R. debuterte på Høstutstillingen i 1967 med maleriet Yeap II (Nasjonalgalleriet, Oslo). Karakteristisk for hans stil på denne tid var at sporene etter den fysiske malerprosess ble fremhevet. I 1970 fremstod R. med malerier der han ironiserer over hard-edge stilen, ved å male labyrintmønstre med ustø hånd og la malingen renne nedover billedflaten. Maleriene var preget av humørfylte improvisasjoner over innarbeidede konvensjoner i etterkrigstidens nonfigurative maleri, inntil han tidlig i 70-årene vendte tilbake til et figurativt formspråk. R. hadde tidlig utmerket seg som en eminent figurativ tegner, og utover i 70-årene ble tegningen hans foretrukne medium. På en separatutstilling i Kunstnernes Hus i 1976 viste han tusjtegninger der man fornemmer øde landskaper og figurtegninger, og malerier med forvridde og lemlestede figurer. Han viste også det monumentale maleriet Når menn blir menn (1976) med to ryttere som utkjemper en duell med lanser. Også i andre bilder fra denne tid knytter R. an til emner fra kunsthistorien, som Pietà; og De tre Gratier. Senere har R. vist montasjer av tegninger og bokser fylt av kasserte tegninger. Han har også malt ekspressive landskapsmalerier.