Liv og virksomhet

Da P. hadde kommet hjem fra sitt studieopphold i Paris og London i 1912, fikk han, bare 26 år gammel, ansvaret for J. Tostrups kolleksjon til Jubileumsutstillingen i 1914. Denne kolleksjonen ble regnet for en av de større begivenheter i nyere norsk gullsmedkunst. Det var sterkt personlige arbeider der art nouveau-stil og nybarokke elementer hadde smeltet sammen. I 1914 ble P. også ansatt som overlærer på gullsmedlinjen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania. I 1921 var han med på å legge om undervisningen, og utover i 1920-årene kom P. til å innta en fremtredende plass i norsk gullsmedkunst, først og fremst gjennom sin undervisning. De gullsmeder som kom til å dominere formgivningen i norsk gullsmedkunst fram til 1960-årene, hadde så godt som alle vært elever av P. i 20-årene. Brukskunstbevegelsens ideer betød mye i undervisningen, ikke minst fordi P. selv var en av initiativtagerne til Foreningen Brukskunst, grunnlagt 1918. På den store utstillingen av norsk gullsmedkunst på Nationalmuseet i Stockholm i 1929 ble den nye norske gullsmedkunsten presentert, og først og fremst resultatene av P.s undervisning. Arbeidene var preget av en enkel og streng nyklassisisme, med en kjølig blank og uhamret sølvoverflate og med sterke, klare emaljefarger.

Helt fra utstillingen Norsk sølv, arrangert av Foreningen Brukskunst i 1920, var P.s egne sølv- og emaljearbeider preget av enkle, geometriske former med sparsom dekor. Fra slutten av 1920-årene ser vi hos P. et rent funksjonalistisk formspråk, og utover i 1930-årene tegnet han en rekke interessante arbeider i dette formspråket. I en klasse for seg står en gruppe emaljearbeider til Verdensutstillingen i Paris 1937 der de klare formene har en enkel, men mondén dekor.

Da P. ble rektor på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1934, fortsatte han å undervise i gullsmedklassen, og hans engasjement for kunstindustrien fikk innpass i mange yrkesgrupper. Foruten smykker og sølv- og emaljegjenstander kom P. med utkast til bl.a. bokbind, adresser og glass.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • (Kristiania, 1912 med Ingerid Juel

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania 1904-08; i gullsmedlære hos J. Tostrup 1904-08, svenneprøve som filigranarbeider 1908; Kgl. Zeichenakademie, Hanau 1908-10; studier i Paris og London 1910-12; mesterbrev som gullsmed 1913.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studieopphold Hanau 1908-10; Paris og London 1910-12; Studiereise Paris 1925; Barcelona 1928; Antwerpen 1930; Paris 1937.

Stillinger, medlemskap og verv

Kunstnerisk leder J. Tostrup fra 1913; medinnehaver J. Tostrup fra 1914; overlærer gullsmedklassen Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania 1914-34, rektor 1934-56; Medstifter Foreningen Brukskunst, formann 1920-46; styreformann Landsforbundet Norsk Brukskunst 1946-48; styremedlem Kunstindustrimuseet i Oslo 1919-58; styremedlem Kristiania Haandværks- og Industriforenings utstilling utvalg 1916-27, formann 1927-32; formann Norges gullsmedforbunds mønsterutvalg 1924-38; styremedlem Det industrielle rettsvern fra 1926; Formann Nye Hjem-utstillingens komité 1920; formann arrangementkomiteen Form og Farve-utstilling 1924; formann utstilling komiteen Landsutstilling, Bergen 1928; medlem arbeidsutvalg for den norske avdeling på Barcelona-utstillingen 1929; viseformann norske komité Antwerpen-utstillingen 1930; formann komiteen Våre Hjem-utstillingen 1934; formann den norske utstillingskomité Verdensutstillingen Paris 1937; Norges delegerte og visepresident Den internasjonale kongress for tegning og anvendt kunst, Paris 1925.

Priser, premier og utmerkelser

Æresmedlem Foreningen Brukskunst; æresmedlem Landsforbundet Norsk Brukskunst; æresmedlem Landsforeningen for dansk Kunsthåndverk; æresmedlem Svenska Slöjdföreningen; æresmedlem Parsons School of Design, New York; Norges gullsmedforbunds hederstegn; R 1 St. Olavs Orden (1931); R. Dannebrogs Orden; K. belgisk Leopolds Orden; K. franske Æreslegion.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Jubileumsutstillingen 1914, Kristiania
  • Norsk sølv, Kristiania, 1920
  • Form og farve, Oslo, 1924
  • Landsutstilling, Bergen, 1928
  • Norsk gullsmedkunst 1929, Nationalmuseum, Stockholm, 1929
  • Exposicion International, Barcelona, 1929
  • Verdensutstillingen i Paris, 1937
  • Verdensutstillingen i New York, 1939
  • Design in Scandinavia, 1954
  • Norwegische Gebrauchskunst, Kiel, 1966
  • Scandinavian Craft, Tokyo, 1978-1979
  • Scandinavian Craft, Kyoto, 1978-1979
  • Norwegen. Bildweberei und Email von der Jahrhundertwende bis zur Gegenwart, vandreutstilling Tyskland, 1982-1983

Eget forfatterskap

  • Prytz, Jakob Tostrup, Wilberg, Th. L., Norsk ornamentikk, (Kristiania, 1919, Sammen med
  • Brukskunst i Kunstnernes Hus, Byggekunst, 1919-1920, s. 8–12
  • Beretning fra Nye Hjem-utstillingen i Kristiania mai 1920, Svenska Slöjdföreningens Tidsskrift, Stockholm, 1920, nr. 16, s. 85–98
  • 16 artikler, Oslo, 1956
  • The Interplay of Art and Craft, Oslo, 1957
  • Thor Kielland, Prytz, Jakob Tostrup, Kunstindustrimuseet i Oslo årbok, 1950-1958
  • Samspillet mellom kunst og håndverk, Håndverksliv, Oslo, 1958, bd. 1, s. 211–27
  • Kunsthåndverket idag, Norges Håndverkerforbunds håndverksliv, Oslo, 1958, bd. 2, s. 431–49

Litteratur

  • Grevenor, H., Norges hvite sølv. Firmaet Tostrup og Jacob Prytz, Byggekunst, 1926, s. 177–88
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Studentene fra 1904, (Kristiania, 1929, s. 312–13
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1934-1959
  • Kielland, T., Om gullsmedkunst i Norge i hundre år. J. Tostrup 1832-1932, Oslo, 1932
  • Prytz, E. Krog (Red.), Gullsmedmestre i Oslo i de siste hundre år, Oslo, 1934
  • Morgenbladet, 12.06.1936
  • Vreim, H., Norwegian Decorative Art Today, Oslo, 1937, s. 40–41, 43, 45
  • Amundsen, O. Delphin, Den kongelige norske St. Olavs Orden, Oslo, 1947, register s. 532
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 11, s. 199–200
  • Zahle, E. (Red.), Brukskunst i hjemmet, Oslo, 1961, s. 47, 291 (ill.)
  • Hård Af Segerstad, U., Nordisk brukskunst, Oslo, 1961, s. 82
  • Polak, A., Gullsmedkunsten i Norge før og nå, Oslo, 1970
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 121, 237
  • Parmann, ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 274–85, 296–318
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 15, spalte 959
  • Alsvik, H., i Kunstindustrimuseet i Oslo, Oslo, 1976, [året 1937]
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 241
  • Opstad, J. L., i Oslosølv i 400 år, Oslo, 1979
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 9, s. 579
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5–7, register
  • Opstad, L., Tostrup 1832-1982. Seks generasjoner i ett museum, katalog Kunstindustrimuseet i Oslo, 1982, s. 13–16 (ill.)
  • Opstad, J. L., Ny norsk gullsmedkunst, Oslo, 1983
  • Byggekunst, 1920, s. 34, 38–40
  • Byggekunst, 1921, s. 66–67
  • Gullsmedkunst, 1920, s. 31, 74, 98, 112
  • Gullsmedkunst, 1921, s. 4–5, 14, 75
  • Gullsmedkunst, 1922, s. 18, 70, 153
  • Gullsmedkunst, 1924, s. 28, 103–05, 138
  • Gullsmedkunst, 1925, s. 7
  • Gullsmedkunst, 1928, s. 110
  • Gullsmedkunst, 1929, s. 50, 153–57
  • Gullsmedkunst, 1930, s. 143
  • Gullsmedkunst, 1931, s. 2–3, 92
  • Gullsmedkunst, 1932, s. 7
  • Gullsmedkunst, 1934, s. 93
  • Gullsmedkunst, 1936, s. 87
  • Gullsmedkunst, 1938, s. 118
  • Gullsmedkunst, 1946, s. 64, 91
  • Gullsmedkunst, 1950, s. 85–86
  • Gullsmedkunst, 1952, s. 124
  • Gullsmedkunst, 1953, s. 111, 114
  • Gullsmedkunst, 1954, s. 48
  • Gullsmedkunst, 1956, s. 9–11, 81, 128
  • Gullsmedkunst, 1957, s. 152–54
  • Gullsmedkunst, 1961, s. 10, 104
  • Gullsmedkunst, 1962, s. 10, 157
  • Bonytt, 1941, nr. 1 s. 9
  • Bonytt, 1941, s. 157, 1943
  • Bonytt, 1946, s. 86
  • Bonytt, 1947, s. 173, nr. 9 s. VI
  • Bonytt, 1948, s. 81–84, nr. 5–6 s. VIII, nr. 7–8 s. V
  • Bonytt, 1949, s. 198
  • Bonytt, 1950, s. 1
  • Bonytt, 1952, s. 132, 169
  • Bonytt, 1953, nr. 3 s. I
  • Bonytt, 1956, s. 204–05, nr. 9,
  • Bonytt, 1958, s. 213, nr. 2 s. 20
  • Bonytt, 1959, s. 115, 167
  • Bonytt, 1961, nr. 11–12 s. XX
  • Bonytt, 1962, s. 260
  • Bonytt, 1965, s. 69, 102
  • Bonytt, 1967, s. 14