Interessen for middelalderen fikk P. i Hannover der han studerte arkitektur under professor Hase. Da han kom tilbake til Kristiania i 1881, arbeidet han som assistent for bl.a. arkitekt Henrik Thrap-Meyer, stadskonduktør G. A. Bull og antikvar Nicolay Nicolaysen i Fortidsminneforeningen. Han ble også kjent med Oluf Tostrup som da nettopp hadde overtatt ledelsen av gullsmedfirmaet J. Tostrup. P. begynte å tegne for Tostrup-firmaet. Da Oluf Tostrup døde i 1882, ønsket Jacob Tostrup å knytte P. til firmaet. P. la ut på en lengre studiereise for å bli nærmere kjent med gullsmedfaget i 1883-84. Da han kom tilbake, trådte han inn som kompanjong i firmaet og 14.5.1884 ble han gullsmedmester. Den gang krevde ikke håndverksloven at man hadde gått i gullsmedlære. P. giftet seg samme år med Jacob Tostrups sønnedatter, Hilda, som hadde vokst opp hos besteforeldrene. Da Jacob Tostrup døde i 1890, ble P. eneinnehaver av firmaet.
P.s hovedverk som arkitekt er Tostrup-gården, som han tegnet sammen med arkitektene Waldemar Hansteen og Christian Fürst (1893-98). Det er først og fremst som gullsmed han markerte seg. I 1880- og -90-årene tegnet han en rekke gjenstander for firmaet, særlig de store praktarbeidene til internasjonale utstillinger og bestillingsverk. Hans middelalderinteresse kommer klart til syne i disse arbeidene. Romanske bladverk pryder sølv- og emaljegjenstander i middelalderformer som drikkehorn og relikvieskrin.
P. var en viktig person i oppbygningen av en norsk emaljeproduksjon. På sin studiereise i 1883-84 besøkte han bl.a. Ungarn og så der den rike emaljekunsten, særlig trådemaljeteknikken. Utover i 1880- og -90-årene utviklet P. en avansert trådemaljekunst på sitt emaljeverksted. Rundt 1890 tok han også opp vindusemaljeteknikken.
I 1890-årene kom dragestilen til å innta en fremtredende plass i P.s sølv- og emalje-arbeider. I en særklasse står en gruppe gaver til det svensk-norske kongehus. Hans største seier var kolleksjonen til Paris-utstillingen 1900, der han presenterte en liten gruppe vaser og en lampe i vindusemalje i art nouveau-stil. For disse fikk han Grand Prix som den eneste nordiske gullsmed. Med suksessen i Paris fulgte et stadig større administrativt press på P. Han tegnet enkelte større arbeider i årene etter 1900, men hans mest produktive periode var da over. Han deltok stadig mer i forenings- og organisasjonsarbeid, særlig i husflidssaken.
