Liv og virksomhet

Interessen for middelalderen fikk P. i Hannover der han studerte arkitektur under professor Hase. Da han kom tilbake til Kristiania i 1881, arbeidet han som assistent for bl.a. arkitekt Henrik Thrap-Meyer, stadskonduktør G. A. Bull og antikvar Nicolay Nicolaysen i Fortidsminneforeningen. Han ble også kjent med Oluf Tostrup som da nettopp hadde overtatt ledelsen av gullsmedfirmaet J. Tostrup. P. begynte å tegne for Tostrup-firmaet. Da Oluf Tostrup døde i 1882, ønsket Jacob Tostrup å knytte P. til firmaet. P. la ut på en lengre studiereise for å bli nærmere kjent med gullsmedfaget i 1883-84. Da han kom tilbake, trådte han inn som kompanjong i firmaet og 14.5.1884 ble han gullsmedmester. Den gang krevde ikke håndverksloven at man hadde gått i gullsmedlære. P. giftet seg samme år med Jacob Tostrups sønnedatter, Hilda, som hadde vokst opp hos besteforeldrene. Da Jacob Tostrup døde i 1890, ble P. eneinnehaver av firmaet.

P.s hovedverk som arkitekt er Tostrup-gården, som han tegnet sammen med arkitektene Waldemar Hansteen og Christian Fürst (1893-98). Det er først og fremst som gullsmed han markerte seg. I 1880- og -90-årene tegnet han en rekke gjenstander for firmaet, særlig de store praktarbeidene til internasjonale utstillinger og bestillingsverk. Hans middelalderinteresse kommer klart til syne i disse arbeidene. Romanske bladverk pryder sølv- og emaljegjenstander i middelalderformer som drikkehorn og relikvieskrin.

P. var en viktig person i oppbygningen av en norsk emaljeproduksjon. På sin studiereise i 1883-84 besøkte han bl.a. Ungarn og så der den rike emaljekunsten, særlig trådemaljeteknikken. Utover i 1880- og -90-årene utviklet P. en avansert trådemaljekunst på sitt emaljeverksted. Rundt 1890 tok han også opp vindusemaljeteknikken.

I 1890-årene kom dragestilen til å innta en fremtredende plass i P.s sølv- og emalje-arbeider. I en særklasse står en gruppe gaver til det svensk-norske kongehus. Hans største seier var kolleksjonen til Paris-utstillingen 1900, der han presenterte en liten gruppe vaser og en lampe i vindusemalje i art nouveau-stil. For disse fikk han Grand Prix som den eneste nordiske gullsmed. Med suksessen i Paris fulgte et stadig større administrativt press på P. Han tegnet enkelte større arbeider i årene etter 1900, men hans mest produktive periode var da over. Han deltok stadig mer i forenings- og organisasjonsarbeid, særlig i husflidssaken.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Eiler Hagerup Krog Prytz
  • Anne Margrethe Thomessen

Gift med

  • (Kristiania, 1884 med Hilda Nicoline Marie Tostrup

Utdannelse

Kristiania tekniske skole; Polytechnicum, Hannover under Conrad Wilhelm Hase til 1881; mesterbrev som gullsmed 1884.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Opphold i Hannover til 1881; studiereise til Tyskland, Østerrike, Ungarn, Frankrike 1883-84; Paris 1889; Chicago 1893; Paris 1900.

Stillinger, medlemskap og verv

Assistent hos arkitekt Henrik Thrap-Meyer, stadskonduktør Georg Andreas Bull og antikvar Nicolay Nicolaysen 1881-82; kompanjong i J. Tostrup 1884-90, leder av firmaet 1890-1912; jurymedlem Verdensutstillingen i Paris 1889; norsk kommissær Verdensutstillingen i Chicago 1893, viseformann Norges komité Verdensutstillingen i Paris 1900; stifter og medlem Den norske Husflidsforening 1891-1935, formann 1907-35; styremedlem Kunstindustrimuseet i Oslo 1884-1934, formann 1928-34; styremedlem Den kgl. Tegneskole 1892-1900, 1904-28; formann Kristiania Haandværks- og Industriforening 1906-10; medlem den departementale fagskolekomité 1905-06; medlem Statens Kroningskomité 1906; initiativtaker og formann komiteen for Jubileumsutstillingen 1914, Kristiania; initiativtaker og styreformann Statens teknologiske institutt 1916-35; minister Industriforsyningsdep. 1917-18; formann representantskapet Norsk Teknisk Museum 1921-34; president Norges Røde Kors 1922-30; formann komiteen for Eidsvollsmonumentet 1924-36.

Priser, premier og utmerkelser

Gullmedalje Kunst- og Industriutstilling, Kristiania 1883; 1. premie Den nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling, København 1888; Grand Prix Verdensutstillingen i Paris 1900; æresmedlem Kristiania Haandværks- og Industriforening, Den Norske Husflidsforening, Norsk Teknisk Museum og Norges Røde Kors; R 1 St. Olavs Orden (1895); K 2 St. Olavs Orden (1910); K 1 St. Olavs Orden (1914); Kroningsmedaljen (1906); R. Fransk Æreslegion; Offiçier Académie Française; Norges Guldsmedforbunds hederstegn; norske, svenske og tyske Røde Kors' hederstegn.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Representert i Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Kunstgewerbemuseum, Berlin
  • Museum für angewandte Kunst, Hamburg
  • Victoria & Albert Museum, London
  • Nationalmuseum, Stockholm

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Kunst- og Industriutstilling, Kristiania, 1883
  • Den nordiske Industriudst., København, 1888
  • Den nordiske Landbrugsudst., København, 1888
  • Den nordiske Kunstudst., København, 1888
  • Verdensutstillingen i Paris, 1889
  • Verdensutstillingen i Chicago, 1893
  • Verdensutstillingen i Paris, 1900
  • Norwegen, Bildweberei und Email von der Jahrhundertwende bis zur Gegenwart, vandreutstilling Vest-Tyskland, 1982-1983

Portretter

  • Byste utført av Wilhelm Rasmussen (1928)
  • Portrett utført av August Jacobsen (Oslo Håndverks- og Industriforening)

Eget forfatterskap

  • Den Norske Husflidsforening i Kristiania, Kunst og kultur, 1912, s. 187-94
  • Norges Jubilæumsutstilling 1914, foredrag på landskomiteens møte, 28.02.1913, [u.s., u.å.]
  • Jenssen, Erling, Prytz, Torolf, Indstilling fra den av Husflidsrådet opnevnte omsetningskomité 1930, Porsgrunn, 1932, sammen med
  • Husflidens gjenreisning i vårt land, Husflidsbl., Oslo, 1935, nr. 2, s. 1–3, nr. 3 s. 1–2, 8

Litteratur

  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912-1924
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1925-1938
  • Kunst og Kultur, 1912-1913, s. 47
  • Rasmussen, G., Beretning om Forsyningsdepartementets virksomhet, (Kristiania, 1922
  • Gullsmedkunst, 1922, s. 2
  • Gullsmedkunst, 1929, s. 6
  • Gullsmedkunst, 1933, s. 161
  • Gullsmedkunst, 1934, s. 94
  • Gullsmedkunst, 1938, s. 97
  • Brinchmann, N. A., Norges Jubilæumsutstilling 1914, Officiell beretning, (Kristiania, 1924, bd. 2
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1925, bd. 19, s. 647
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 612
  • Gulliksen, G., Den Norske Husflidsforening 1891-1931, Oslo, 1931
  • Gulliksen, G., Den Norske Husflidsforening 1891-1941, Oslo, 1941
  • Kielland, T., Om gullsmedkunst i hundre år. J. Tostrup 1832-1932, Oslo, 1932
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1933, bd. 27, s. 438
  • Prytz, E. Krog (Red.), Gullsmedmestere i Oslo i de siste hundre år, Oslo, 1934
  • Melby, B. A., Oslo Håndverks- og Industriforening 1838-1938, Oslo, 1938
  • Hauge, B., Statens Teknologiske Institutt 1917-1942, Oslo, 1942
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 11, s. 200–02
  • Polak, A., Gullsmedkunsten i Norge før og nå, Oslo, 1970
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 15, spalte 960
  • Parmann, ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 274–77
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 189
  • Opstad, J. L., i The Art of Norway 1750-1914, Minneapolis, 1978
  • Opstad, J. L., Oslo-sølv i 400 år, Oslo, 1979
  • Opstad, J. L., Norsk art nouveau, Oslo, 1979
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 9, s. 579
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4 s. 432–33, bd. 5 s. 393, 434, 461
  • Opstad, J. L., Tostrup 1832-1982. Seks generasjoner i ett museum, katalog Kunstindustrimuseet i Oslo, 1982, s. 7–12 (ill.)

Arkivalia

  • Opstad, J. L., Norsk emaljekunst 1880-1914, 1978