gullsmed og arkitekt

Torolf Prytz

Faktaboks

Torolf Prytz
Født
26. desember 1858, Alstadhaug
Død
13. juni 1938, Vestre Aker

Restaurering av Gol stavkirke. Ukjent. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Interessen for middelalderen fikk P. i Hannover der han studerte arkitektur under professor Hase. Da han kom tilbake til Kristiania i 1881, arbeidet han som assistent for bl.a. arkitekt Henrik Thrap-Meyer, stadskonduktør G. A. Bull og antikvar Nicolay Nicolaysen i Fortidsminneforeningen. Han ble også kjent med Oluf Tostrup som da nettopp hadde overtatt ledelsen av gullsmedfirmaet J. Tostrup. P. begynte å tegne for Tostrup-firmaet. Da Oluf Tostrup døde i 1882, ønsket Jacob Tostrup å knytte P. til firmaet. P. la ut på en lengre studiereise for å bli nærmere kjent med gullsmedfaget i 1883-84. Da han kom tilbake, trådte han inn som kompanjong i firmaet og 14.5.1884 ble han gullsmedmester. Den gang krevde ikke håndverksloven at man hadde gått i gullsmedlære. P. giftet seg samme år med Jacob Tostrups sønnedatter, Hilda, som hadde vokst opp hos besteforeldrene. Da Jacob Tostrup døde i 1890, ble P. eneinnehaver av firmaet.

P.s hovedverk som arkitekt er Tostrup-gården, som han tegnet sammen med arkitektene Waldemar Hansteen og Christian Fürst (1893-98). Det er først og fremst som gullsmed han markerte seg. I 1880- og -90-årene tegnet han en rekke gjenstander for firmaet, særlig de store praktarbeidene til internasjonale utstillinger og bestillingsverk. Hans middelalderinteresse kommer klart til syne i disse arbeidene. Romanske bladverk pryder sølv- og emaljegjenstander i middelalderformer som drikkehorn og relikvieskrin.

P. var en viktig person i oppbygningen av en norsk emaljeproduksjon. På sin studiereise i 1883-84 besøkte han bl.a. Ungarn og så der den rike emaljekunsten, særlig trådemaljeteknikken. Utover i 1880- og -90-årene utviklet P. en avansert trådemaljekunst på sitt emaljeverksted. Rundt 1890 tok han også opp vindusemaljeteknikken.

I 1890-årene kom dragestilen til å innta en fremtredende plass i P.s sølv- og emalje-arbeider. I en særklasse står en gruppe gaver til det svensk-norske kongehus. Hans største seier var kolleksjonen til Paris-utstillingen 1900, der han presenterte en liten gruppe vaser og en lampe i vindusemalje i art nouveau-stil. For disse fikk han Grand Prix som den eneste nordiske gullsmed. Med suksessen i Paris fulgte et stadig større administrativt press på P. Han tegnet enkelte større arbeider i årene etter 1900, men hans mest produktive periode var da over. Han deltok stadig mer i forenings- og organisasjonsarbeid, særlig i husflidssaken.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Eiler Hagerup Krog Prytz
  • Anne Margrethe Thomessen

Gift med

  • (Kristiania, 1884 med Hilda Nicoline Marie Tostrup

Utdannelse

Kristiania tekniske skole; Polytechnicum, Hannover under Conrad Wilhelm Hase til 1881; mesterbrev som gullsmed 1884.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Opphold i Hannover til 1881; studiereise til Tyskland, Østerrike, Ungarn, Frankrike 1883-84; Paris 1889; Chicago 1893; Paris 1900.

Stillinger, medlemskap og verv

Assistent hos arkitekt Henrik Thrap-Meyer, stadskonduktør Georg Andreas Bull og antikvar Nicolay Nicolaysen 1881-82; kompanjong i J. Tostrup 1884-90, leder av firmaet 1890-1912; jurymedlem Verdensutstillingen i Paris 1889; norsk kommissær Verdensutstillingen i Chicago 1893, viseformann Norges komité Verdensutstillingen i Paris 1900; stifter og medlem Den norske Husflidsforening 1891-1935, formann 1907-35; styremedlem Kunstindustrimuseet i Oslo 1884-1934, formann 1928-34; styremedlem Den kgl. Tegneskole 1892-1900, 1904-28; formann Kristiania Haandværks- og Industriforening 1906-10; medlem den departementale fagskolekomité 1905-06; medlem Statens Kroningskomité 1906; initiativtaker og formann komiteen for Jubileumsutstillingen 1914, Kristiania; initiativtaker og styreformann Statens teknologiske institutt 1916-35; minister Industriforsyningsdep. 1917-18; formann representantskapet Norsk Teknisk Museum 1921-34; president Norges Røde Kors 1922-30; formann komiteen for Eidsvollsmonumentet 1924-36.

Priser, premier og utmerkelser

Gullmedalje Kunst- og Industriutstilling, Kristiania 1883; 1. premie Den nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling, København 1888; Grand Prix Verdensutstillingen i Paris 1900; æresmedlem Kristiania Haandværks- og Industriforening, Den Norske Husflidsforening, Norsk Teknisk Museum og Norges Røde Kors; R 1 St. Olavs Orden (1895); K 2 St. Olavs Orden (1910); K 1 St. Olavs Orden (1914); Kroningsmedaljen (1906); R. Fransk Æreslegion; Offiçier Académie Française; Norges Guldsmedforbunds hederstegn; norske, svenske og tyske Røde Kors' hederstegn.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Representert i Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Kunstgewerbemuseum, Berlin
  • Museum für angewandte Kunst, Hamburg
  • Victoria & Albert Museum, London
  • Nationalmuseum, Stockholm

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Kunst- og Industriutstilling, Kristiania, 1883
  • Den nordiske Industriudst., København, 1888
  • Den nordiske Landbrugsudst., København, 1888
  • Den nordiske Kunstudst., København, 1888
  • Verdensutstillingen i Paris, 1889
  • Verdensutstillingen i Chicago, 1893
  • Verdensutstillingen i Paris, 1900
  • Norwegen, Bildweberei und Email von der Jahrhundertwende bis zur Gegenwart, vandreutstilling Vest-Tyskland, 1982-1983

Portretter

  • Byste utført av Wilhelm Rasmussen (1928)
  • Portrett utført av August Jacobsen (Oslo Håndverks- og Industriforening)

Eget forfatterskap

  • Den Norske Husflidsforening i Kristiania, Kunst og kultur, 1912, s. 187-94
  • Norges Jubilæumsutstilling 1914, foredrag på landskomiteens møte, 28.02.1913, [u.s., u.å.]
  • Jenssen, Erling, Prytz, Torolf, Indstilling fra den av Husflidsrådet opnevnte omsetningskomité 1930, Porsgrunn, 1932, sammen med
  • Husflidens gjenreisning i vårt land, Husflidsbl., Oslo, 1935, nr. 2, s. 1–3, nr. 3 s. 1–2, 8

Litteratur

  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912-1924
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1925-1938
  • Kunst og Kultur, 1912-1913, s. 47
  • Rasmussen, G., Beretning om Forsyningsdepartementets virksomhet, (Kristiania, 1922
  • Gullsmedkunst, 1922, s. 2
  • Gullsmedkunst, 1929, s. 6
  • Gullsmedkunst, 1933, s. 161
  • Gullsmedkunst, 1934, s. 94
  • Gullsmedkunst, 1938, s. 97
  • Brinchmann, N. A., Norges Jubilæumsutstilling 1914, Officiell beretning, (Kristiania, 1924, bd. 2
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1925, bd. 19, s. 647
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 612
  • Gulliksen, G., Den Norske Husflidsforening 1891-1931, Oslo, 1931
  • Gulliksen, G., Den Norske Husflidsforening 1891-1941, Oslo, 1941
  • Kielland, T., Om gullsmedkunst i hundre år. J. Tostrup 1832-1932, Oslo, 1932
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1933, bd. 27, s. 438
  • Prytz, E. Krog (Red.), Gullsmedmestere i Oslo i de siste hundre år, Oslo, 1934
  • Melby, B. A., Oslo Håndverks- og Industriforening 1838-1938, Oslo, 1938
  • Hauge, B., Statens Teknologiske Institutt 1917-1942, Oslo, 1942
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 11, s. 200–02
  • Polak, A., Gullsmedkunsten i Norge før og nå, Oslo, 1970
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 15, spalte 960
  • Parmann, ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 274–77
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 189
  • Opstad, J. L., i The Art of Norway 1750-1914, Minneapolis, 1978
  • Opstad, J. L., Oslo-sølv i 400 år, Oslo, 1979
  • Opstad, J. L., Norsk art nouveau, Oslo, 1979
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 9, s. 579
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4 s. 432–33, bd. 5 s. 393, 434, 461
  • Opstad, J. L., Tostrup 1832-1982. Seks generasjoner i ett museum, katalog Kunstindustrimuseet i Oslo, 1982, s. 7–12 (ill.)

Arkivalia

  • Opstad, J. L., Norsk emaljekunst 1880-1914, 1978

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg