Liv og virksomhet

Portrett, 1763. Nasjonalmuseet,

. fri

Da L.s far døde i 1737, var L. til sjøs og vendte hjem for å forsørge sin mor. I 1743 oppgis hans inntekt i skattelisten for Sandefjord som såre ringe. Likevel må han ha nytt sosial anseelse, idet han 1753 ble inngift i den velstående og innflytelsesrike Kjellmann-familien. Det er nærliggende å se denne forbindelse som direkte årsak til at han i de følgende år fikk en rekke oppdrag både som portrettmaler og kirkemaler. L. er en av de norske 1700-talls malere som vi i dag har best oversikt over. Bare ca. 10 malerier er signert, men på grunnlag av disse kan rundt 40 andre attribueres. Dessuten kjenner vi arbeider av ham i 12 vestfoldkirker. Han har også arbeidet som ren håndverksmaler. I 1757 malte han f.eks. inngangsdørene og tårnet i Sandeherred kirke.

L.s portretter minner om tre arbeider som tilskrives hans far, men L. utviklet farens nøkterne realisme mot en portrettstil som legger større vekt på det dekorative. Det tidligste arbeid vi kjenner av L. er portrettet av generalløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt (1744, Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Hillerød). I 1761 malte han flere portretter i Larvik av bl.a. Peter Stierne og Børre og Anne Strøm (Larvik kirke). I portrettet av Jacob Lerche (ca. 1770) gir L. en levende karakteristikk av en selvbevisst og forfengelig ung mann. At L. har oppnådd god portrettlikhet kan vi se ved sammenligning med Mathias Stoltenbergs portrett av Lerche. Omkring Lerche-bildet kan vi gruppere lignende portretter av Lars Jensen Schwindt (Brevik kirke), Jonas Chr. von Rosenvold, Ole Alsing og Zacharias Simonsen. Felles for disse er at modellen står mot en bakgrunn av blå himmel og lette skyer og er malt i halvfigur med høyre hånd stemt mot hoften. Noe for seg selv står et portrett av svogeren, presten Kjellmann (1768, Tjøme museum). Presten er fremstilt nederst i venstre hjørne som en liten skikkelse i bønn, med blikket rettet mot den korsfestede Kristus. Portrettene av datteren Anne Pernille Lindgaard og hennes mann Ole Hansen er fra ca. 1790. Det såkalte Selvportrett (Norsk Folkemuseum) må regnes som et sikkert arbeid av L. De kanskje mest interessante bilder er barneportrettene, f.eks. Pernille Lindgaard malt i 6 års alderen (ca. 1760) og Peder Jørgensen Flood (1768). Barna er malt som små voksne, med alvorlige ansiktsuttrykk og kjoler i overensstemmelse med den voksne mote. De er alle malt mot en landskapsbakgrunn og holder blomster, epler eller leketøy.

Av L.s produksjon som kirkemaler kjenner vi et nattverdbilde på fotstykket til altertavlen i Larvik kirke (1754), utført etter Boëthius Bolswerts kobberstikk etter Rubens. Samme år eller 1755, malte han Kristus på korset og Himmelfarten for Fredriksvern kirke (nå Stavern kirke). Kristus på korset er en forenklet fremstilling etter Pieter de Jodes stikk etter Maerten de Vos i Piscator-bibelen. For Mariakirken i Tønsberg har han malt en fremstilling av Kristus i Getsemane, også etter stikk i Piscator-bibelen (1772, Tønsberg domkirke). Samme motiv er brukt i Hedrum kirke. I Nøtterøy kirke er også en korsfestelsesscene etter Pieter de Jodes stikk etter Maerten de Vos i Piscator-bibelen. På fotstykket har det vært et nattverdbilde og på sidene vinger med malerier. Alteret ble skjenket kirken mellom 1769 og 73. To felter til altertavle i Kjose kirke er nøye kopier etter stikk av Jac. de Bye etter Maerten de Vos. Det ene bildet viser Omskjærelsen, det andre Kristus som tolvåring i tempelet. I Langestrand kirke er et maleri av Abrahams offer etter stikk av Egberg van Pandern etter Pieter de Jode. I Hedrum kirke er en korsfestelsesscene av van Dyck type. I Tjølling kirke er signerte bilder på altertavlens fotstykker og dåpshus med dekorativ maling i rokokkostil og et bilde av Jesu dåp (1768). I Vallø kirke er en gjentagelse av dette motivet i større format over døpefonten fra slutten av 1780-årene. Skjee kirke i Stokke har en altertavle med tre felter med en nattverdfremstilling i midtfeltet, korsfestelsen på fotstykket og oppstandelsen på det øverste feltet. Årene 1784–87 arbeidet L. i Tjøme kirke, der han frisket opp Jørgen Schults barokkdekorasjoner, forgylte altertavlen og prekestolen, og malte bilder av Jesus og de små barn og Lasarus oppvekkelse, etter stikk av Melchior Küsel. Felles for alle L.s bilder med religiøse motiver er at de bygger på kobberstikk som kunstneren i større eller mindre grad har forenklet. Tegningen er stiv, proporsjonene fortegnet og koloritten hard med utstrakt bruk av rødt og blått satt opp mot hverandre.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • 1753-1767 med Ulrikka Eleonora Kjellmann (f. 1728)

Utdannelse

Antagelig elev av sin far, Peder Jakobsen L..

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Malerier til altertavler i kirkene i Larvik (1754)
  • Stavern (1754–55)
  • Tjølling (1768)
  • Nøtterøy (1767–73)
  • Skjee (1770)
  • Tønsberg domkirke (1772)
  • Kjose
  • Langestrand
  • Hedrum
  • Vallø
  • Tjøme (1784–87)
  • 2 portretter i Larvik kirke (1761)
  • 1 portrett i Brevik kirke
  • 1 portrett i Tønsberg rådhus
  • Vestfold fylkesmuseum, Tønsberg
  • Drammens museum
  • Norsk Folkemuseum
  • Tjøme museum
  • Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Hillerød

Utstillinger

Ikke Angitt

  • Den kulturhistoriske utstilling, 1901

Portretter

  • Antatt selvportrett i Norsk Folkemuseum

Litteratur

  • Den kulturhistoriske udstilling i Kristiania 1901, (Kristiania, 1901, katalog kirkeavdelingen, nr. 483–87, 495, 498, 499, 514
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1904, s. 105
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, s. 15
  • Fett, H, Norges kirker i det 16de og 17de aarhundrede, (Kristiania, 1911, s. 105
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1913, s. 163–66
  • Schnitler, C. W., Fredriksværn, (Kristiania, 1914, s. 31, 39
  • Berg, N., Tjølling, (Kristiania, 1915, s. 91, 93 (ill.)
  • Sandeherred, (Kristiania, 1918, register s. 684 (ill.)
  • Tjømø, (Kristiania, 1918, register s. 557 (ill.)
  • Nøtterø, (Kristiania, 1922, register s. 702 (ill.)
  • Stokke, (Kristiania, 1924, register s. 584 (ill.)
  • Schnitler, C. W., Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre, (Kristiania, 1920, s. 120–24 (ill.)
  • Norsk billedkunst gjennem tusen aar, Oslo, 1925, s. 21, fig. 142–44
  • Grevenor, H., Dansk Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, København, 1926, 8. rekke, bd. 5, s. 230
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 120, 179–81 (ill.), 187
  • Bugge, A.., Utsigt over Vestfolds kunsthistorie, Vestfoldminne, Tønsberg, 1927, bd. 2, s. 154–59 (ill.)
  • Grevenor, H., Norsk malerkunst under renessanse og barokk, Oslo, 1928, s. 185
  • Hougen, K., Sandefjord, Oslo, 1928, register bd. 2, s. 604 (ill.)
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1929, bd. 23, s. 245
  • Johnsen, O. A., Tønsbergs historie, Oslo, 1934, bd. 1, s. 258, 379–82, 549–50 (ill.)
  • Østby, L., Norske portretter, Oslo, 1935, s. 53–54, 56 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1938, bd. 8, s. 396–97
  • Gran, H., Revold, R., inneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, s. 25, pl. 13
  • Blom Svendsen, H, Sem og Slagen, Tønsberg, 1959, bd. 2, s. 216, 219 (ill.)
  • Langeland, A. S., Wasberg,G. Christie, Larvik, Larvik, 1963, bd. 1, s. 309, 372–73, 508, 541 (ill.)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 12, spalte 515
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 104, 221
  • Christie, S., Den lutherske ikonografi i Norge, Oslo, 1973, register bd. 2, s. 261 (ill.)
  • Bénézit, N., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 6, s. 674
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 92, 94, 96
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 619
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1982, bd. 3, s. 163