S. vokste opp i en velstående, kulturelt interessert familie. I slekten var flere kunstnere, som maleren Kitty Kielland, forfatteren Alexander Kielland og billedhuggeren Valentin Kielland. Helt fra barndommen av var S. opptatt av å tegne og male, og 20 år gammel drog han til akademiet i München. Her arbeidet han innenfor en tidstypisk naturalistisk stil og malte både landskap, figurbilder, portretter og stilleben. Etter oppholdet i Paris ble fargene lysere og malemåten friere. Under sine sommeropphold på Skagen 1887 og 1889 malte S. en del større bilder av fiskerbefolkningen i en stil beslektet med Chr. Krohg og Michael Ancher, som Fra Skagen (1890). Til hans beste portretter fra denne tiden hører Alexander Kielland leser korrektur (1888). Under et opphold i Kbh. 1890–92 ble han influert av symbolistiske og nyromantiske strømninger, og han gikk over til en dypstemt, ofte blålig fargeholdning og en noe ornamental stilisering av motivene (Signe Reinert, 1900). Etter århundreskiftet gikk han tilbake til naturalismen og en mer robust, saftig malemåte, som i Kvindeforeningen (1903). I midten av 1890-årene oppholdt S. seg et års tid i Roma der han modellerte ved Académie Français. Senere utførte han noen portrettbyster, men hans virksomhet som skulptør er liten. En tid, antagelig ved århundreskiftet, lagde han modeller og dekorerte gjenstander for Egersund Fayancefabrik. Fra 1905 var S. bosatt på Jeløy, der han også hadde oppholdt seg tidligere. Hans motivkrets spente fortsatt over et bredt register, men han konsentrerte seg fra nå av særlig om portrettmaleri, ikke minst barneportretter. Koloritten var lys og penselstrøkene frie. Stavanger sett fra Sølyst (1930, Stvg. FG) er karakteristisk for den seneste fasen i hans produksjon. Gjennom en årrekke var S. karikaturtegner i Tyrihans. Han illustrerte også flere barnebøker.