Faktaboks

Jacob Christie Kielland
Født
20. januar 1897, Bergen
Død
19. oktober 1972, Oslo

K. var i perioden 1919 - 23 arkitektassistent ved bl.a. kontorene til arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. I de følgende syv år hadde han egen arkitektpraksis i Oslo. Flere av prosjektene fra disse årene er utført i samarbeid med arkitekt Gunnar Bjerke. K. var i 1930 - 34 sekretær ved byarkitektens kontor, deretter forretningsfører og senere direktør for OBOS. I 1946 ble han ansatt som Statens boligdirektør ved det nyopprettede Gjenreisnings- og Boligdirektorat. Han satt i denne stilling til 1967 da han gikk av med pensjon. K. er en av de norske arkitekter som har hatt størst betydning for utformingen av mellom- og etterkrigstidens boligbebyggelse i Norge. I 1923 vant han sammen med Bjerke, arkitektkonkurransen om utforming av Holtet hageby på Bekkelagshøgda. Etter dette beskjeftiget han seg vesentlig med boligproblematikk. De fleste av K.s arbeider som utøvende arkitekt, skriver seg fra 1920- og 30-årene. Hans mest fremtredende bygg, Etterstadkarréen (1931), er et firefløyet anlegg som omgir en stor, åpen gårdsplass, oppført for bygningsarbeidernes kooperative byggeselskap. I hovedtrekkene er det et nyklassisistisk bygg, men samtidig gjør funksjonalismens ideer seg gjeldende. Blant hans øvrige arbeider kan nevnes Elverum folkehøgskole (1927 - 28), utført i samarbeid med arkitekt Bjerke. Skolebygningene er inspirert av østlandsk storgårdsbebyggelse. Også her fins klassisistiske stiltrekk. Det samme gjelder flere av hans andre arbeider som er gjennomgående enkle og godt proporsjonerte. Men det er gjennom arbeidene for å bedre boligforholdene i Norge han har gjort sin største innsats. I begynnelsen av 1930-årene la han opp programmet for reorganisering av OBOS, og i 1940-årene var han drivkraften bak opprettelsen av Den norske husbank. Han har dessuten lagt grunnen for gjenreisningen av bebyggelsen i Finnmark og Nord-Tromanuskript Ved siden av dette og andre arbeidskrevende oppgaver han fikk gjennom sine stillinger, har K. i bøker, dagspressen, fagtidsskrifter og utallige foredrag, arbeidet for sosial boligpolitikk, for boligkooperasjoner og for å høyne boligstandarden i Norge.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • 1926 med Anna Sofie Nygaard

Utdannelse

  • Examen artium 1915
  • Norges Tekniske Høyskole Arkitektavdelingen, eksamen 1919

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Schirmers legat 1925
  • Glosimodts legat 1926
  • Studiereiser til Italia, Frankrike 1926
  • Holland, Danmark, Sverige, Tyskland
  • Tsjekkoslovakia 1929
  • England 1946
  • Zürich 1949
  • deltatt i flere boligkongresser i skandinaviske byer, Berlin, Praha og Paris

Stillinger, medlemskap og verv

  • Medlem av en rekke konkurransejuryer, bl.a. for Det Norske Studentersamfund 1926, Arbeiderbladets småhuskonkurranse 1931, Folkets Hus 1939
  • formann og styremedlem i en rekke kommisjoner og organisasjoner som arbeidet med boligbygging, bl.a. Internationaler Verband für Wohnungswesen und Städtebau
  • Medlem Oslo Arkitektforening, styremedlem fra 1926
  • Medlem Norske Arkitekters Landsforbund, visepresident 1939 - 41 og 1945
  • viseformann Norsk forening for boligreformer fra 1938
  • formann Statens Boligplankomité av 1945
  • styremedlem Den Norske Stats Husbank 1946 - 66
  • medlem Rådet for områdeplanlegging
  • styremedlem Norsk Byggforskningsinstitutt 1953 - 61
  • formann styret Norske Boligbyggelags Landsforbund
  • formann Bransjerådet for møbel- og innredningsindustri fra 1957
  • styremedlem A/S Byggtjeneste fra 1956
  • medlem Saneringskommisjonen fra 1961
  • Medarbeider i Norsk rikskringkasting

Priser, premier og utmerkelser

  • Norsk Forening for Boligreformers hederstegn 1963
  • Ridder av 1. klasse St.Olavs Orden 1966

Utførte arbeider

  • Etterstadkarréen, boligkompleks for bygningsarbeidernes kooperative byggeselskap, Etterstad, Oslo (1931)
  • Kristinelunds vei 9 - 11, Oslo (1928 - 33)
  • Boligblokker, Hafrsfjordsgt. 35 og 37, Oslo (1935)
  • Sammen med Gunnar Bjerke: Holtet hageby, Bekkelagshøgda, Oslo, for fagforeningens kooperative bolig- og byggeselskap etter konkurranse 1923
  • Elverum folkehøgskole (1927 - 28) etter 1. premie i konkurranse

Eget forfatterskap

  • Oslo kommunale boligbygging, Byggekunst, 1931, s. 93–98
  • Små egne hjem, Oslo, 1932
  • Små egne hjem, Oslo, 1933
  • Oversikt over boligpolitikk, boligbygging og almennyttige byggeselskaper i utlandet, Oslo kommunale dokumenter nr. 30, 1.2.1933 i Innstilling fra Borettslovkomiteen, 10.11.1955
  • Nye veier for vår boligpolitikk, Byggekunst, 1933, s. 17–20
  • Bygg og finansiering, Byggekunst, 1935, s. 109–16 (ill.)
  • Kommunegaranti og kooperativ boligbygging i Oslo, Bygningskalender, Oslo, 1936, s. 130–33
  • Vi snakker hus, Oslo, 1937
  • Bolig- og byggelag, deres virksomhet og arbeide med å få stiftet slike lag, Oslo, 1940
  • Oslo Byes Vels boligundersøkelser, Byggekunst, 1945, s. 52–56 (ill.)
  • Gjenreisning og nyreisning, Byggekunst, 1945, s. 10–12
  • Organisering av gjenoppbygging og boligreisning, Oslo, 1946
  • Landsbebyggelse og planlegging av småhus, Byggekunst, 1947, tillegg s. 2–3
  • Georg Eliassen 70-år, Byggekunst, 1950, tillegg s. 24
  • Boligsak og krigsår, Byggekunst, 1956, s. 149–58
  • Gjenreisning i Møre og Romsdal, Byggekunst, 1957, s. 30–31
  • Forslag til ny bygningslov, Arkitektnytt, 1961, s. 35–36
  • Per Grieg 1897–1962, Byggekunst, 1962, tillegg s. 1
  • Boligbygging og boligkooperasjoner i Norge, Oslo, 1966
  • En rekke andre artikler i Byggekunst

Litteratur

  • Bryn, F., Nutidens stil i norsk arkitektur, Kunst og Kultur, 1933, s. 9–11
  • Brochmann, G. (Red.), Vi fra Norges Tekniske Høyskole, Oslo, 1933, s. 243
  • Vem är vem i Norden?, Stockholm, 1941, s. 746
  • Studentene fra 1915, Oslo, 1942, s. 187–88
  • Arbeiderbladet, 12.03.1949
  • Arbeiderbladet, 19.01.1957
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1955-1968
  • Brochmann, O., Den bymessige boligbebyggelse i Norge, Byborgerens hus i Norge, Oslo, 1963, s. 314
  • Studentene fra 1915 II, Oslo, 1965, s. 146–47
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 104, 173
  • Byggekunst, 1922, s. 196
  • Byggekunst, 1923, s. 14, 16, 20–21, 80, 184, tillegg s. 31
  • Byggekunst, 1924, s. 66, 69, 74
  • Byggekunst, 1925, s. 16, 69, 74, 161
  • Byggekunst, 1926, s. 95, 140
  • Byggekunst, 1929, s. 25, 129–32 (ill.)
  • Byggekunst, 1931, s. 47–51, 93–98, 140, 282 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, tillegg s. 23
  • Byggekunst, 1933, tillegg s. 8, 10, 13, 21–23, 141__-;42
  • Byggekunst, 1932, s. 48–49 (ill.), tillegg s. 16
  • Byggekunst, 1934, tillegg s. 13, 23
  • Byggekunst, 1935, s. 36–37, 43, 96 (ill.), tillegg s. 6
  • Byggekunst, 1937, tillegg s. 11
  • Byggekunst, 1938, s. 181–83 (ill.), tillegg s. 2
  • Byggekunst, 1939, s. 144, tillegg s. 12
  • Byggekunst, 1940, s. 97, 157, 181–82, tillegg s. 2, 5, 29, 34
  • Byggekunst, 1946, s. 74
  • Byggekunst, 1948, tillegg s. 23
  • Byggekunst, 1949, s. 95
  • Byggekunst, 1952, tillegg s. 24
  • Byggekunst, 1954, s. 186–88 (ill.)
  • Byggekunst, 1957, tillegg s. 2