Liv og virksomhet

Regatten, 1800-tallet. Nasjonalmuseet,

. fri

K. var i perioden 1890 - 92 ansatt på forskjellige arkitektkontorer i Bayern, og i de følgende to år var han førstetegner hos arkitekt Hans Griesebach i Berlin. I 1894 bosatte han seg i Bergen, det første år som assistent hos arkitekt Bull, Schak. Deretter opprettet han egen arkitektpraksis, i årene 1904 - 07, med filialkontor i Ålesund. I 1912 tiltrådte han det nyopprettede professorat i bygningskunst ved Norges Tekniske Høyskole, men alt etter seks år tok han avskjed og opprettet eget arkitektkontor i Kristiania.

Under arkitekt Griesebachs ledelse i Berlin, utførte K. en rekke forskjellige byggeoppgaver, f.eks. en forretningsgård på Unter den Linden og en kirke i Frankfurt. Særlig når det gjelder materialbehandling og den tekniske utforming av de dekorative bygningsdetaljer, syns årene under Griesebachs ledelse å ha vært av stor betydning. Her fikk han innblikk i ekte kalkstukk, dvs. ornamenter fritt modellert i kalkstukk. Denne teknikk ble brukt med stor dyktighet på Det hvite hus i Foreningsgaten i Bergen. På Griesebachs atelier lærte han også hugging av dekorative bygningsdeler i stein. Gode eksempler på dette kan ses på Jernbanestasjonen i Bergen. Dessuten studerte han treskjæring, noe som fikk betydning særlig for interiørene. I mange tilfelle tegnet han interiører helt ned til listverket. Han tegnet også møbler og møbleringsplan, som fremdeles kan ses i Christian Michelsens villa, Gamlehaugen utenfor Bergen. Her fins møbler, listverk, dører osv. rikt utskåret i dragestil. De første husene han tegnet, var enten i sveitserstil/dragestil eller i historismens skiftende formspråk. Like før århundreskiftet skapte han noen bygninger som kom til å virke banebrytende. Det var villaer hvor bergenske byggetradisjoner ble brukt som utgangspunkt for å skape en stedegen bergensk byggekunst. Noe av den samme tankegang kom til uttrykk i fasadene han utformet på Bryggen i Bergen. Her prøvde han å gjenskape noe av Bryggens middelalder-karakter i de moderne forretningsgårdene som skulle erstatte den gamle trebebyggelse. Det ble også lagt stor vekt på å tilpasse de nye gårdene til de gamle. De fleste bygningene hans fra de første årene etter århundreskiftet, viser innflytelse fra tysk jugend. Dette gjelder for alle bygningene han stod for oppførelse av i Ålesund. Samme innflytelse kan også spores i Jernbanestasjonen i Bergen fra 1909, men her er hovedvekten lagt på å skape en norsk byggekunst med fasaden kledd med tung, grovhugd granitt (råkopp). Hans siste arbeide, villa for skipsreder Østevold ved Huk på Bygdøy, viser nyklassisistiske stiltrekk.

De mest omfattende oppgavene han fikk som arkitekt, var de mange utstillinger han planla og var utførende arkitekt for. Den første store utstilling var Landsutstillingen i Nygårdsparken i Bergen 1898. I 1900 monterte han den norske fiskeriavdeling på Pariserutstillingen, og for dette arbeidet ble han belønnet med flere gullmedaljer samt en orden. Senere fulgte bl.a. utstillingen på Bergenhus i 1910. Disse mønstringene med alle utstillingsbygningene var blant hans beste arbeider. Her fikk fantasi og skaperevne fritt spillerom, så vel teknisk, med bl.a. innviklede hvelvkonstruksjoner, som estetisk. De sikkert utformede detaljer er underordnet helheten.

K. har også gjort en stor innsats når det gjelder interessen for bevaring av gammel norsk byggeskikk og kunsthåndverk. I Bergen tok han initiativ til fotografering av gatepartier, bygninger, arkitekturdetaljer og interiører. Han foretok oppmålinger av eldre Bergens-arkitektur og stod for utførelsen av en modell av Bryggens gamle trehusbebyggelse. For Fortidsminneforeningen utførte K. registrerings- og restaureringsoppgaver. Han forsøkte også å utgi en bokserie om byggekunst og kunsthåndverk fra forskjellige landsdeler. Prosjektet lot seg ikke gjennomføre, men sammen med fotograf Anders Wilse fikk han publisert By og bygd i Stavanger Amt og Norske hus og hjem. Hans kunnskaper i gammel bygningskunst og hans restaureringsarbeider førte til at han ble innbudt til konkurransen om Trondheim domkirkes gjenreising. Den tyske keiser gav ham i oppdrag å kopiere eldre nytte- og bruksgjenstander, og dessuten skape nye med utgangspunkt i gamle kunst- og håndverkstradisjoner. K. var aktiv i komiteer og kommisjoner, holdt foredrag og skrev artikler. Ved å spre kunnskap håpet han å høyne kvaliteten på kunsthåndverket i sin samtid.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Jacob Kielland, sogneprest
  • Diderikke Jørgine (dikka) Monrad

Gift med

  • Bergen, 1896 med Anna Magdalene Cathrine Christie

Utdannelse

Eksamen artium 1884; to år som murer og assistent på arkitektkontor, fulgte samtidig undervisning på Den kgl. Tegneskole; Königlich Technische Hochschule, Charlottenburg, Berlin 1887 - 90.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Schäffers legat 1903; Flere studiereiser i nord- og mellom-Europa; Opphold i Berlin 1887 - 90, 1892 - 94; Bayern 1890 - 92.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Bergens Ingeniør- og Arkitektforening, styremedlem; medstifter Bergen Arkitektforening, foreningens første formann 1908 - 10, 1911 - 12; styremedlem Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen; formann Bergens Husflidsforening; styreformann Bergens kvinnelige industriskole; medlem Norges husflidsforbunds råd; styremedlem Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring Bergens-avdelingen 1900 - 12.

Priser, premier og utmerkelser

Gullmedalje og ordenen Le Mérite agricole for montering av fiskeriutstilling i Paris 1900.

Utførte arbeider

  • I Bergen når ikke annet er nevnt. Enkelte adresser har eldre husnummer
  • Bergens handelsgymnasium, Kalfarvn. 1 (1903)
  • Rødven nye kirke (1907)
  • Stordal nye kirke (1908)
  • Jernbanestasjon, Strømgt. (1909)
  • Kiosker, Fæstningskaien, Torvet og Strandgt. for Kioskkompaniet (1910)
  • Postgården, Stavanger (1911, revet)
  • Leie- og forretningsgårder: Strandgt. 1 for A. Monsen (1895, brent 1916)
  • Torvalm. 11 for T. Müller (1895, brent 1916)
  • Vaskerelvgt. 23 og 25 for brødrene Berle (1896)
  • Lyder Sagens gt. 17, kraftstasjon for Bergens Elektriske Sporvei (1896)
  • Vaskerelvgt. 4 for arkitekt Michelsen
  • Kaigt. 1 c for Bergens Skofabrikk (1902)
  • Småmøllebod 1 for C. Mohr (1899)
  • Foreningsgt. 1 (Det hvite hus) for Hartwig m.fl. (1902)
  • Bryggen 4 for Ole Eidsnæs (1904)
  • Sole- og Revelsgården på Bryggen for et interessentskap (1908)
  • I Hildebrand Meyers gt. for Chr. Christiansen (1909)
  • Olav Kyrres gt. 41 for C. Hansen (1909)
  • Mogens Thorsens gt. 7, Oslo (1926)
  • Villaer: Stupet, Storetveit for Conrad Mohr
  • Kalfarvn. 55 for Joh. Ameln jr. (1897)
  • Kalvedalsvn. 12 for Joh. Ameln (1897)
  • Villa Symra, Seiersbjerget 17, for Joh. Ludv. Mowinckel (1898)
  • Fredheim (1898)
  • For Joh. Rogge (1899)
  • Gamlehaugen på Hop for Chr. Michelsen (1899)
  • Villa Lysholm (1899)
  • Seiersbjerget 6 for fru Stabell (1906)
  • Kalfarvn. 49 for Fr. Sundt (1906)
  • Kalvedalsvn. 8 for H. Grieg (1907)
  • I Øvre Allé, Trondheim (1915)
  • Ved Huk på Bygdøy for skipsreder Østevold (1925)
  • Ålesund 1904 - 07: Hellegt. 3
  • Skaregt. 7
  • Øvregt. 5
  • Kongens gt. 11, 12, 16, 17, 22, 23
  • Keiser Wilhelms gt. 61
  • Brunholmsgt. 3
  • Storgt. 24
  • Apotekergt. 5, 9b, 10
  • Nedre Strandgt. 1, 23
  • Molovn. 2 - 4
  • Grimmergt. 5
  • Utstillingsbygninger: Utstillingområdet og de fleste utstillingbygningene, Landsutstilling i Nygårdsparken, Bergen (1897 - 98)
  • Fiskeriavdelingen på Verdensutstillingen i Paris (1900)
  • Enkelte interiørdetaljer Bergens Museum (1889 - 90)
  • Bergensutstilling på Bergenshus og Sverresborg (1910)
  • Restaureringsarbeider: Urnes stavkirke (1902)
  • Røldal kirke (1911)
  • Dale kirke (1903, 1911)
  • Flere reparasjonsarbeider f.eks. Selje kloster, murene ved Veøy kirke
  • Prosjekter: Fasadeutkast og reguleringsforslag for søndre del av Bryggen (1901 - 02)
  • Trondheim tekniske skole etter konkurranse (1893)
  • Fagerborg kirke (1902)
  • Trondheim domkirkes vestfront (1908)
  • Kirke, antagelig for Haugesund (1914)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1895
  • Høstutstillingen, 1898-1900

Eget forfatterskap

  • Aarbøker for Nordisk Oldkyndighed, Flere artikler i
  • Undersøkelser ved Urnæs, Undredal, Gaupne og Røldal kirker, samt iakttagelser paa reise gjennom Valdres, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1902, s. 158-201
  • Aardals kirke i Sogn, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1903, s. 176–77
  • Efterreformatorisk kirkeinventar, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1903, s. 143–53
  • Haakonshallens gjenreisning 1518–1820, Bergens Museums årbok, 1906
  • Haakonshallens gjenreisning. Svar til herr antikvar N. Nicolaysen, Bergens Museums årbok, 1907
  • Det gamle Norge, Kunst og Kultur, 1911, s. 145–46
  • Husflid og brukskunst, Kunst og Kultur, 1912, s. 185–86
  • Nykirken i Bergen, Kunst og Kultur, 1912, s. 239–46
  • Fra Mandal - Flekkefjord -Egersund, Kunst og Kultur, 1912, s. 252–55
  • Snekker Ludwig Feyling 1745–1818, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1912, s. 63–78
  • Vedlikehold av gamle bygninger, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1913, s. 25–30
  • Boligsaken, To foredrag, utg. Bergens avdeling av Norsk forening for socialt arbeide, Bergen, 1916
  • Wilse, A. B., Kielland, Jens Zetlitz Monrad, Haver og forstadsbebyggelse i Foreningen "Det gamle og det nye Trondhjem", 1913-1914, s. 65–66, Sammen med
  • By og bygd i Stavanger amt, Stavanger, 1915
  • Norske hus og hjem, Kristiania, 1919

Litteratur

  • Joseph, D., Geschichte der Baukunst des XIX Jahrhundert, Leipzig, [u.å.], bd. 2, s. 455, 472, 474, 481
  • Brunchorst, J., Bergens Museum 1825–1900, Bergen, 1900, s. 277–82
  • Koren Wiberg, C., Bidrag til Bergens kulturhistorie, Bergen, 1908, s. 119–23 (ill.)
  • Studentene fra 1884, (Kristiania, 1909, s. 162–64
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1910, s. 115, 126
  • Glipen, Bergen, 1910, nr. 31
  • Dedekam, H., Utstillingers estetik, Kunst og Kultur, 1911, s. 29–38 (ill.)
  • Norsk Familie Journal, (Kristiania, 1911, s. 673–74
  • Berner, C., Brytninger i moderne norsk arkitektur, Kunst og Kultur, 1912, s. 173
  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912, s. 138
  • Geelmuyden, C., Schetelig, H., Bergen 1814–1914, Bergen, 1915, bd 2, s. 565, 701, bd. 3, s. 533
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 141
  • With, N., Biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 464–65
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1922, bd. 13, s. 817
  • Lexow, E., Håkonshallen, Bergen, 1926, s. 166, 195
  • Shetelig, H., i Bergens Tidende, 10.08.1926
  • Pedersen, S., i Arbeider-Avisen, 29.07.1926
  • Arnesen, O., Kielland, A. M., Bergens forretningsstrøk før og nu, Stavanger, 1928
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1936, bd. 7, s. 297–98
  • Shetelig, H., Norske museers historie, Oslo, 1944, s. 318
  • Lund, F. Konow, Arkitektur og arkitekter, Bergen, et kultursentrum, Bergen, 1946, s. 96, 101
  • Bøgh, C. Gran (Red.), Merkesmenn i Bergens næringsliv, Bergen, 1948, s. 159, 196
  • Lorentzen, B., Bergenserne bygger, Bergen, 1948, s. 11–12, 156
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, register bd. 1963, Sarpsborg, 1963, s. 337
  • Kunst og Kultur, 1964, s. 34
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 193
  • Fischer, G., Domkirken i Trondheim, Oslo, 1965, bd. 2, s. 446
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 267
  • Sørby, H., Bidrag til Stavangers arkitekturhistorie mellom 1850 og 1930, Stavanger Museums årbok 1973, Stavanger, 1974, s. 90
  • Nordhagen, P. J., Trebyen faller, Bergen 1870–1970, Oslo, 1975, s. 23
  • Kloster, R., Nordåsvannet, Bergen, 1976, s. 29–31, 33 (ill.)
  • Nordhagen, P. J., Hus i Bergen III. Forretningsgårder fra perioden 1870–1916,Gamle Bergens årbok, Bergen, 1970, s. 19–20 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 92, 99–100
  • Tvinnereim, H. S., Arkitektur i Ålesund 1904–1907, Volda, 1981, nr. 13, s. 135–61, 215, Aalesunds Museums skrifter
  • Nordhagen, P. J., Arkitekt Jens Zetlitz M. Kielland og reguleringen av Tyskebryggen 1899–1912, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1982, s. 163–86
  • Teknisk Ukeblad, 1896, s. 113, 122, 133, 159, 306, 335, 382, 405
  • Teknisk Ukeblad, 1899, s. 625
  • Teknisk Ukeblad, 1901, s. 626
  • Teknisk Ukeblad, 1902, s. 9__-;12
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 208, 226, 234, 273, 362
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 98–99, 136, 442
  • Teknisk Ukeblad, 1906, s. 439, 511
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 56, 286, 317, 399
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 11–12, 28, 66, 187–88, 226, arkitektavd. s. 43, 58–63 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 372, 408, 434–35, 514 (ill.), 616
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 27, 35–36, 91, 625, 628
  • Teknisk Ukeblad, 1926, s. 280__-;81
  • Byggekunst, 1926, s. 125–26
  • Byggekunst, 1933, s. 162, 166, 169–70, tillegg s. 27
  • Byggekunst, 1935, s. 89–90, 137, 139
  • Byggekunst, 1937, s. 62 (ill.)
  • Byggekunst, 1951, s. 236 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 104–07, 114
  • Byggekunst, 1975, s. 114

Arkivalia

  • Bull, Schak, Bygningsforholdene i Bergen i Aarene 1880–1930, Bergen, Bergen Arkitektforening, 1932, manuskript