Store norske leksikon

Herman Major Schirmer

  • lærer
  • arkitekturteoretiker
  • riksantikvar
  • kunsthistoriker
  • arkitekt

Liv og virksomhet

S. etablerte egen arkitektpraksis i Kristiania i 1869. Han var lærer i bygningslære ved Den kgl. Tegneskole 1873–84 og overlærer i ornamentlære samme sted 1884–1912; formann Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring 1899–1911, med lønn fra 1905. Han var konstituert riksantikvar fra 15. nov. 1912.

S. har først og fremst hatt betydning som arkitekturteoretiker og lærer i arkitektur og ved utforskning og bevaring av landets bygninger fra middelalderen. Hans virksomhet som arkitekt har vært forholdsvis begrenset. Enkelte kilder oppgir ham som arkitekt for Hamar domkirke (1863–66), som også tilskrives faren. Den er i tilfelle et usedvanlig tidlig og dyktig utført arbeid, tegnet mens han var ved farens kontor. Det er en langkirke oppført i pusset tegl med rundbuede åpninger for dører og vinduer. Interiøret hadde før ombygging en rikt utformet og noe uvanlig takstol hvor større og mindre sirkulære felter, innfelt mellom takbjelkene, utgjorde en vesentlig del av dekoren. Heftyevillaen på Frognerseteren (1865–66) er et uvanlig tidlig eksempel på nasjonalromantisk arkitektur i Norge. Den ble etter byggherren Ths. Heftyes ønske oppført etter modell av "det Thelemarkske Hus" som brukseier Niels Aall på Ulefos hadde latt oppføre på sin eiendom Kilen ved Kviteseidvannet i 1854, men med et noe mer høyreist sveitserstilspreg enn forbildet. S. fikk dette oppdraget til tross for sin unge alder, sannsynligvis fordi faren var opptatt med andre oppgaver. Hovedfasaden hadde opprinnelig åpen sval med fem buede åpninger i 1. etasje mens 2. etasje hadde sval med tre buede åpninger flankert av to karnapper. Bygningen stod upanelt de første årene, men de sinklaftede hjørnene tyder på at den var tenkt panelt fra begynnelsen av. Tegningene viser at svalgangenes buefelter var planlagt med utskårne bladranker etter romanske forbilder, men dette ble ikke utført. Innendørs var det planlagt, og trolig også utført, utskjæringer med karakter av klassisisme og nyrenessanse kombinert med romanske bladformer. Hotel Royal, Oslo (antagelig 1870-årene), var en større fireetasjes bygård med pussede fasader og nyklassisistiske detaljer. Bygningen dannet nordre fondvegg på Jernbanetorget og var et markant innslag i bybildet. Bergens Kreditbank (1876) er oppført i en behersket italiensk nyrenessanse med veggflater i upusset tegl og med omramminger og gesimser i huggen sandstein. Hovedinngangen er plassert ved nordenden av gatefasaden og markert med en smal siderisalitt og fremstikkende trapp.

Som elev av F.W. Schiertz hadde S. målt opp Borgund stavkirke allerede i 1861 og også drevet oppmålinger i Mariakirken i Bergen. Senere gjorde han omfattende studier i norsk middelalderarkitektur, men hans mange og omdiskuterte avhandlinger og artikler på dette området er etter hvert blitt lite aktuelle fordi han kom opp i uløselige stilhistoriske problemer ved å hevde at våre bevarte steinkirker fra middelalderen var de samme som var nevnt i sagaen og dermed de første bygninger på stedet. Nyere forskning er enig om at de er atskillig yngre. Hans interesse for bygningsarven har satt langt mer varige spor innen bygningsvernet. Som formann i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring la han grunnlaget for det arbeidet som fremdeles pågår. Han var en viktig konsulent ved oppbyggingen av distrikts-friluftsmuseene De Sandvigske samlinger, Lillehammer og De Heibergske samlinger, Ambla i Sogn hvor han bl.a. var en foregangsmann for bevaring av hele gårdsmiljøer. For øvrig mente han at bygninger bare skulle flyttes til museum hvis det var umulig å bevare dem på stedet. Han kom inn i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings styre med sterk støtte fra Yngre Arkitektforening som han hadde stiftet i 1891, og åpnet for arkitektenes store innsats i foreningens vernearbeid i en lang periode fremover. S.' interesse for og kunnskaper om den norske bygningsarven fikk også gjennom hans lærergjerning stor betydning for norsk arkitektur i en lengre periode rundt århundreskiftet. Han hadde dessuten en egen evne til å samle de unge rundt seg og sine ideer. I årene 1895–1904 og 1909–12 tok han sine arkitekturstudenter med på studiereiser for å måle opp kirker og gårdsbebyggelse, hovedsakelig i Gudbrandsdalen og Numedal. Han ønsket at de skulle skape en ny nasjonal arkitektur, ikke gjennom åndløs kopiering, men ved kombinering med det nye og gode i arkitekturen utenfra. Når studentene etter hvert måtte utenlands for å fullføre utdannelsen, sendte han dem i 1890-årene til England bl.a. for å studere normannisk arkitektur, som han mente var en videreutvikling av vikingenes trearkitektur. Dette førte til en sterk innflytelse fra engelsk samtidsarkitektur, og i kirkearkitekturen fikk vi en såkalt normannisk stil som bestod av engelsk samtidig nygotikk utformet under innflytelse av amerikaneren Henry Richardson, hos oss med runde "normanniske" buer i stedet for forbildenes spissbuer. Det første eksemplet var Holger Sinding-Larsens Vålerengen kirke i Oslo (1902). Ved århundreskiftet anbefalte S. en kortere periode København som studiested inntil fremveksten av den nye svenske nasjonalromantikken gjorde Stockholm til utgangspunkt for en ny nasjonal arkitektur også i Norge. Den nasjonale nyorienteringen på grunnlag av svensk arkitektur ca. 1907–20 skyldes i stor grad S.' bestrebelser.

S. var en usedvanlig flittig skribent på en rekke områder, f.eks. bygningsadministrasjon og jernbaneutbygging. Han hadde et følsomt sinn, men var samtidig stridbar og hadde vanskeligheter med å underordne seg andres avgjørelser. I 1898 var han oppsagt fra Tegnskolen fordi han drev arkitekturundervisning på et høyere nivå enn skolens ledelse hadde bestemt. Han trakk seg som formann i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring i 1911 etter strid med direksjonen om utformingen av riksantikvarstillingen. Den ble riktignok opprettet slik direksjonen hadde ønsket og med den aldrende S. som riksantikvar.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • (Kristiania, 1905 med Annette Magdalene Riis Wiese, lærer (1874 - 1927)

Utdannelse

Første opplæring ved farens arkitektkontor; tegneundervisning hos Franz Wilhelm Schiertz, Bergen 1860–62; assistent ved farens arkitektkontor, Christiania 1862–66; studier i arkitektur og kunsthistorie Kunstakademiet i Dresden 1 1/2 år 1866-68.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend 1866; Studiereise til Italia, Sveits, Tyskland, Sverige 1868–69; utenlandsreise (antagelig Italia) 1884; Storbritannia 1886.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Polyteknisk Forening; medlem Den norske Ingeniør og Arkitektforening og Polyteknisk Forenings felles styre 1883; medlem representantskapet Den norske Ingeniør og Arkitektforening fra 1903; formann Kunstnerforeningen i Kristiania 1882–83; medstifter Yngre Arkitektforening 1891, formann; viseformann Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring1899, formann 1899–1911; medlem kgl. kommisjon av 31.7.1875 for omdannelse av Den kgl. Tegneskole til en kunst- og håndverksskole; medlem Yngre arkitektforening og Bildende Kunstneres Styre' komité for forslag til omordning av Den kgl. Tegneskole 1901; medlem Yngre arkitektforenings komité for vurdering av statens bygningsadministrasjon 1901; jurymedlem ved arkitektkonkurranser, bl.a. for restaurering av Borgund kirke på Sunnmøre 1904, restaurering av Nidaros domkirke 1907, Kongevillaen på Voksenkollen 1907, Eidsvoldmonumentet i Kristiania 1907.

Utførte arbeider

  • Hamar domkirke (1863–66, interiøret og eksteriørdetaljer sterkt forandret av A. Arneberg 1954) muligens sammen med H.E. Schirmer
  • Heftyevillaen, Frognerseteren, Oslo (1865–67), panelt første halvdel av 1870-årene, nypanelt 1926, nyinnredet 1942)
  • Eventyrgården, Kristian 4s gt. 8–10, Oslo (1873, revet ca. 1980)
  • Bergens Kreditbank, Vågsalmenning 14, Bergen (1876, tilbygget i samme stil av arkitekt Schak Bull 1911, -13, 18)
  • Hotel Royal, senere NSBs kontorbygning, Jernbanetorget, Oslo (antagelig 1870-årene, revet etter eksplosjon 1945)
  • Prosjekter: Regjeringsbygning, statsministerbolig og teater, Regjeringskvartalet, Kristiania (ca. 1880)

Portretter

  • Tegning utført av Gustav Lærum gjengitt i Verdens Gang 12.4.1913
  • Maleri utført av Th. Matthiasen (olje 1944, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Oslo)

Eget forfatterskap

  • En fortelling om Einar, meddelt af en åndsbeslægtet, Christiania, 1873, (anonymt)
  • Plan til et akademi for haandverk og kunst, at opprette i Kristiania, som tidsmæssig utvidelse af den bestaaende Tegneskole, Christiania, 1875
  • Stationssagen. Et bidrag til Kristiania kommunale historie 1873-78 Kristiania 1879
  • Bidrag til fremstilling af Kristiania-arkitektur i det nittende aarhundrede, (Kristiania, 1880, (anonymt)
  • Regler og vedtægter paa bygningsadministrationens omraade, (Kristiania, 1880
  • Regler og vedtægter paa bygningsadministrationens omraade, Den norske Ingeniør og Arkitektforenings Organ, (Kristiania, 1880, s. 95–100
  • Hvad er national stil i vort bygningsvesen og hvorledes fremkommer den, (Kristiania, s. 107–10
  • Virkefelt for et departement for offentlige arbeider, (Kristiania, s. 133–38
  • Vor bygningsadministration, (Kristiania, 1881, s. 23–27, 64
  • Arkitekturens stilling i den foreslåede plan for en teknisk højskole, Polyteknisk Tidsskrift, 1882, s. 68–73
  • Ingeniøren kontra arkitekten i et arkitektonisk anliggende, (Kristiania, s. 138–44, 191–94
  • (Om Håkonshallens restaurering og historie), Teknisk Ukeblad, 1884, s. 27–28, 61–62, 173–74
  • (Om Håkonshallens restaurering og historie), Teknisk Ukeblad, 1887, s. 207–10
  • (Om Håkonshallens restaurering og historie), Teknisk Ukeblad, 1889, s. 21–28
  • (Om Håkonshallens restaurering og historie), Teknisk Ukeblad, 1890, s. 145–46, 161
  • Legale bestemmelser om Kristiania regulering og deres virkning, Teknisk Ukeblad, 1884, s. 181–84, 185–87
  • Kristkirken i Nidaros, (Kristiania, 1885
  • Tagtækning I, NTT, (Kristiania, 1885, s. 49–61 (første del av prisbelønt avhandling)
  • (Om Nidaros domkirkes historie), Teknisk Ukeblad, 1885, s. 103–04, 127–28, 132–36, 248, 265–66
  • Udsigt over studiekretsen for oppklaring af vor middelalderlige bygningskultur, Nyt Tidsskrift, (Kristiania, 1886, s. 176–97, 387–409
  • Rapport om det artistiske undervisningsværk i Storbritanien og Irland, (Kristiania, 1887
  • Femti daterede norske bygninger fra middelalderen opførte i tiden 996–1531, (Kristiania, 1887
  • Aaben ild i stuen, Teknisk Ukeblad, 1887, s. 199–200
  • Figurerne til Universitetets gavlfelt, Teknisk Ukeblad, 1888, s. 13, 23, 27–28
  • Et par ord om den påtænkte tekniske højskole, Teknisk Ukeblad, s. 167–68, 173
  • Der Studienbezirk zur Aufklärung der norwegischen mittelalterlichen Baukultur, Berlin, 1889, særtrykk av Zeitschrift für Bauwesen 1889 nr. 39 spalte 37–74
  • Bygningshistorisk kronologi, Teknisk Ukeblad, 1889, s. 53–55
  • Landsplanen, (Kristiania, 1890, (for jernbanebyggingen), hefte 1–2særtrykk av Kristianiap.
  • Stil og stilløshed i bygningskunsten, Teknisk Ukeblad, 1896, s. 253–55
  • Materialets indflydelse i stilistisk henseende, Teknisk Ukeblad, s. 269–70
  • Farven i bygningskunsten, Teknisk Ukeblad, 1896, s. 285–87
  • Norsk Arkitekt-Forbund, Teknisk Ukeblad, s. 393–94
  • Hvordan vor tids arkitektoniske rørelse er bleven til, NTT, (Kristiania, 1897, s. 101–10
  • Kunst og håndverk, NTT, s. 59–60, 68
  • Hjemme (om behovet for kunnskap om nasjonalarkitekturhistorie i formingen av ny arkitektur), NTT, s. 99–100
  • Den norske Ingeniør og Arkitektforenings Organ, (Kristiania, 1881, s. 10, 162
  • NTT, (Kristiania, 1897, s. 101–10
  • Om den rette brug av betegnelsen stavkirke, FNFBs Aarsberetning, 1899, s. 48–58
  • Vore middelalderlige arkitekter og bygningsfolk, FNFBs Aarsberetning, s. 98–113
  • Bygningsskik paa bygderne i Norge, (Kristiania, 1900, utgitt
  • Berettigelsen af arkitektoniske studiereiser i hjemlandet. Foredrag i foreningen d. 9–2-98
  • Yngre Arkitektforenings Publikationer, (Kristiania, 1900, nr. 1 s. 1–9
  • Studiet af norsk bygningsskik, Teknisk Ukeblad, 1907, arkitektavdelingen s. 37–40
  • (Nidaros domkirke), Teknisk Ukeblad
  • (Nidaros domkirke), Teknisk Ukeblad, 1908, arkitektavdelingen s. 92–94
  • (Nidaros domkirke), Teknisk Ukeblad, 1909, s. 141, arkitektavdelingen s. 30s. 346–47, 372, 1911 s. 86
  • Fortegnelse over vore bevarede mindesmærker fra den kristne middelalder
  • Teknisk Ukeblad, 1897, s. 201–02, 231–32, 257–58, 267–69, 276–77
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 221, 227
  • Norsk Forfatter-lexikon, bd. 5, s. 88–90, se også
  • FNFBs Årbok, Sarpsborg, 1963, s. 33–34, register bd.

Litteratur

  • (Korrespondanse om S.' avskjed fra Den kgl. Tegneskole), Norsk tidsskrift for haandværk og industri, (Kristiania, 1900, nr. 40, bilag
  • J. B. Halvorsens, Norsk Forfatterlexikon, (Kristiania, 1901, bd. 5, s. 87–90
  • Tidsskrift for kunstindustri, København, 1907, s. 155
  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912, s. 229
  • B.E. Bendixen, i FNFBs Aarsberetning, 1913, s. 1–7
  • H. Nissen, i Teknisk Ukeblad, 1913, s. 184A
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1926, bd. 21, s. 2–3
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1936, bd. 30, s. 88
  • S. Willoch, Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register
  • H. Shetelig, Norske museers historie, Oslo, 1944, register s. 338
  • A. Bugge, i Norsk kunstforskning i det tyvende århundre. Festskrift til Harry Fett, Oslo, 1945, s. 406
  • S. Tschudi Madsen, Dragstilen. Honnør til en hånet stil, VK årbok, Bergen, 1949-1950, s. 30
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1954, bd. 12, s. 349–53
  • St. Hallvard, Oslo, 1956, s. 116, register bd.
  • A. Bøe, Einar Oscar Schou. En stilformidler etter 1900, VK årbok, Bergen, 1954-1957, s. 59–63, 66
  • FNFBs Årbok, Sarpsborg, 1963, s. 368, register bd.
  • N. De Seve, Molde bys historie, Molde, 1963, bd. 2, s. 323
  • B.S. Pedersen, i Akersgaten, Oslo, 1967, s. 55, 84, 87
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 16, spalte 950
  • Ø. Parmann, Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 242–58, 262–63
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 244
  • L. Østby, Norsk kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 186, 235
  • AGL, Oslo, 1980, bd. 10, s. 303
  • O. Brochmann, Bygget i Norge, Oslo, 1981, bd. 2, register
  • Alf Bøe, S. Tschudi Madsen, i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 67–69, 95, 388
  • H. Von Achen, Norske arkitekturoppfattelser, 1820–1914, Kunst og Kultur, 1983, s. 207–16 (ill.)
  • T. Hegard, Romantikk og fortidsvern. Historien om de første friluftsmuseene i Norge, Oslo, 1984, register (ill.)
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 137–38
  • Byggekunst, 1924, s. 78, 180
  • Byggekunst, 1925, s. 134
  • Byggekunst, 1927, s. 146
  • Byggekunst, 1931, s. 87–88, 153
  • Byggekunst, 1934, tillegg s. 32
  • Byggekunst, 1935, s. 133, tillegg s. 34
  • Byggekunst, 1937, tillegg s. 7, 38
  • Byggekunst, 1938, tillegg s. 41
  • Byggekunst, 1939, tillegg s. 7
  • Byggekunst, 1940, tillegg s. 29
  • Byggekunst, 1942, s. 22
  • Byggekunst, 1944, s. 26–28 (ill.)
  • Byggekunst, 1952, tillegg s. 33
  • Byggekunst, 1955, s. 42 (ill.)
  • Byggekunst, 1956, s. 113, 118, 125–26
  • Byggekunst, 1957, tillegg s. 25 (ill.)s. 86
  • Byggekunst, 1964, tillegg s. 19–20, 26, 28
  • Byggekunst, 1982, s. 89 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1883, s. 3
  • Teknisk Ukeblad
  • Teknisk Ukeblad, 1884, s. 36, 39, 53–54, 72, 139, 195
  • Teknisk Ukeblad, 1885, s. 95–99, 104–05, 192, 255–56, 275
  • Teknisk Ukeblad, 1887, s. 182
  • Teknisk Ukeblad, 1888, s. 4, 17, 27, 169
  • Teknisk Ukeblad, 1889, s. 32, 79
  • Teknisk Ukeblad, 1890, s. 145–47
  • Teknisk Ukeblad, 1893, s. 85, 118, 125
  • Teknisk Ukeblad, 1898, s. 27
  • Teknisk Ukeblad, 1900, s. 74
  • Teknisk Ukeblad, 1901, s. 166–67, 217–18, 228–31, 392
  • Teknisk Ukeblad, 1903, s. 164, 459–64
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 208, 225–26, 233–34, 236s. 152–53, 168, 191–92
  • Teknisk Ukeblad, 1906, s. 445
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 72, 98, 136, 147, 221, 227, 245, arkitektavdelingen s. 7, 34, 35, 53–62
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 70, 303, arkitektavdelingen s. 4, 9, 30, 31, 55–64

Arkivalia

  • Ruth Jørgensen, Tendenser i norsk trearkitektur fra klassisisme til sveitserstil, Universitetet i Oslo, 1956, s. 71, 75, 80, mag.avh.
  • D. Myklebust, Akershus Slotts restaurering 1895–1922, Universitetet i Oslo, 1979, mag.avh.
  • Schirmer-samlingen, Riksarkivet