Liv og virksomhet

På anbefaling av professor J. C. Dahl i Dresden, ble S. i 1838 ansatt som assistent hos slottsintendant H. D. F. Linstow for å utføre tegninger til innredningen og utsmykningen av Det Kgl. Slott i Christiania. Etter anbefaling av Linstow reiste S. i januar 1841 til Trondheim domkirke i oppdrag for Regjeringen. Domkirken lå da i ruiner og S. skulle foreta undersøkelser og oppmålinger og utarbeide en plan for både restaurering og for at kirken kunne tas i bruk som kroningskirke. I forbindelse med utarbeidelsen av plansjeverket om domkirken sammen med historikeren, professor P. A. Munch, ble S. dessuten anmodet av Regjeringen om å gjennomføre en stipendiereise for å studere katedraler i England og Normandie. S.' tegninger av Trondheim domkirke forelå 1845. De ble deretter oversendt til London for å bli stukket i kopper. Hans detaljerte innstilling med tegninger og beskrivelse dannet i 1851 grunnlaget for Kirkedepartementets første proposisjon om restaurering av domkirken. Det monumentale plansjeverk forelå 1859 og de første konkrete restaureringstiltak ble gjennomført under S.' stedlige ledelse 1869-71.

Under utenlandsreisen i 1843 studerte S. de nye fengsels- og sykehusanlegg i Belgia og Tyskland, og hadde dessuten samtaler med samtidens ledende eksperter, legene Julius og Varrantrap. Med grunnlag i de lovene som ble utarbeidet på denne tid, og forestående planer om flere norske fengselsanlegg og sykehus, kom S. til å stå sentralt i planleggingen av de arkitektoniske løsninger av Regjeringens sosiale program innen denne sektoren i samfunnet. S. fikk således i oppdrag å gjennomføre byggingen av både Botsfengslet på Åkeberg og Gaustad sykehus. Botsfengslet (1843-51) ble bygd som et landsfengsel. Samtidens ledende syn på avstraffelse, det philadelphiske system, krevde total isolasjon. S. løste denne arkitektoniske oppgaven gjennom en aksial oppbygning og tredeling av anlegget ut fra funksjonene: Først portbygningene med boliger for direktør, prest, vaktmester, portner, kokk og bud, dernest administrasjonsbygningen markert med tårn og til sist selve fengslet i tre fløyer, med mulighet til påbygg av enda en. En sentralhall gav vaktene oversikt til fløyene som ligger i en vifteform innenfor et ytre murverk i bruddstein og tegl. I S.' arkitektoniske program lå også innføring av sanitære og varmetekniske nyheter og nye byggemetoder, bl.a. bruk av betong. Med et enkelt og behersket arkitektonisk formspråk artikuleres store murflater med vekselvis halvsirkelformede og flattrykte buede vinduer. Sammen med horisontale bånd og kraftig profilerte gesimser, gir de upussede teglflater fengselsanlegget et borgaktig utseende. Gaustad sykehus (1847-55) er likeledes et pionerarbeid, både arkitektonisk og sosialt. Seks lange fløybygninger for pasienter og økonomibygninger for magasin, verksted og boliger, er gruppert aksialt om en sentralt plassert port- og administrasjonsbygning, markert med et høyt midttårn og åpen underetasje, karnappvinduer, blindarkader og en kobbertekket tårnhette med lanternin og spir. Også her er materialbruken upusset rød tegl med hjørnekvadre i sandstein og islett av sengotikkens og renessansens stilelementer. Anlegget har en vakker beliggenhet i landskapet og grupperingen av enkeltbygningene gir en fri og åpen virkning.

I forbindelse med etableringen av den katolske menighet i Christiania ble S. anmodet om å fremme forslag til kirkebygg. Sannsynligvis med tanke på innsamling av midler fra Europa ble prosjektet lagt stort opp, formet som en langkirke med en stor sidefløy og med en rekke gavlformasjoner langs hovedtaket, muligens etter forbilde av St. Petri kirke i Hamburg. Imidlertid ble planene til St. Olavs kirke (1852-56) utviklet til en arkitektonisk nøktern og forenklet langkirke, oppført for 15 000 Spd. Til sammenligning kom Trefoldighetskirken (1850-58) på 150 000 Spd. St. Olavs kirke kom til å bli prototypen for en rekke av S.' kirkebygg, bl.a. Vestre Aker kirke (1853-55), Østre Aker kirke (1857-60) og Strøm kirke (1857) i Sør-Odal. Fra begynnelsen av 1840-årene pågikk det en sammenhengende debatt med hensyn til valget mellom langkirke og sentralkirke innen de nordeuropeiske protestantiske kirkebygg. Debatten endte foreløpig med utarbeidelsen av regulativet i Eisenach 1861. Det er med bakgrunn i dette at S. først kom til å være påvirket av konkurransen om St. Nicolaikirken i Hamburg (1845) og leverte et langkirkeprosjekt til konkurransen om Trefoldighetskirken (1849). Senere, sannsynligvis under innflytelse av Alexis de Chateauneufs Trefoldighetskirke og hans tanker om sentralkirke som den beste løsning for det protestantiske gudshus, leverte S. et sentralkirkeprosjekt til konkurransen om Grønland kirke (1864). Selv om S. ikke kom til å vinne noen av disse konkurransene, førte hans arkitektoniske kunnskaper og tekniske innsikt ham likevel inn i andre betydelige oppgaver, restaureringen av Vår Frelsers kirke (1849-50) og oppførelsen av Trefoldighetskirken (1850-58), begge etter arkitekt Alexis de Chateauneufs planer. I denne sammenheng kom S. i forbindelse med Wilhelm von Hanno (s.d.). Fra 1853 inngikk de et kompaniskap som varte fram til det kom til et brudd i 1864. Gjennom arkitekt Alexis de Chateauneuf hadde von Hanno fått en solid utdannelse. Han var en glimrende illustratør for de mange byggeprosjekt som inngikk i S.' omfattende arkitektvirksomhet og som gjaldt de fremste byggeoppgaver i landet på denne tid. Blant de betydelige prosjekt som ikke kom til utførelse må fremheves konkurranseforslagene til bygning for Stortinget i begynnelsen av 1850-årene. Prosjektet Vaterpas som fikk 1. premie i konkurransen 1857, foreslo to monumentale hovedfasader, en mot Eidsvolls plass og en mot Karl Johans gate. En rektangulær stortingssal, tilbaketrukket mellom to fløyer, skulle vende ut mot Eidsvolls plass. Hovedinngangen mot Karl Johans gate ble i ett av forslagene markert med et høyreist tårn, en løsning som sterkt påminner om tyske og nederlandske rådhustradisjoner.

Fremveksten av jernbanen førte S. og von Hanno inn i prosjekteringen og oppføringen av landets første jernbanestasjoner. Av spesiell betydning er Hovedbanens stasjon i Christiania (1854), som fremtrer med en klar funksjonsdeling mellom ankomst- og avreisehall (revet) og selve administrasjonsbygningen (delvis bevart), begge oppført i upusset rød tegl. De fleste by- og forretningsgårder ble oppført i kompaniskapet med von Hanno. Generalkonsul Peter Petersens gård, Karl Johans gate 16 (1855-56), var for sin tid en hypermoderne forretningsgård, bygd "i reen italiensk Palæstiil" og praktfullt anlagt både i det indre og ytre. Huset, som er brent, hadde to og en halv etasje, hvor mellometasjen var en 3 meter høy mezzanin til lagerfunksjonene. Man unngikk dermed den unødige varetransport fra bakenforliggende uthus eller lager på høytliggende loft. Løsningen var vanlig i utlandet, men ny i Norge. Eierens leilighet var anlagt i hovedetasjen med terrasse på taket og kjeglebane i mezzaninetasjen. Creditbankens gård ble oppført i tre etasjer med telegrafstasjon i annen etasje og utleieleiligheter i tredje etasje. Eksteriøret er i florentinsk renessanse med pusset mur og høy underetasje i rustikka. Bygningens palasspreg imponerte samtiden og man sammenlignet den med Universitetsbygningene til C. H. Grosch.

S.' arbeid med privatboliger, villaer og landsteder er et uutforsket emne. Interessant er hans bidrag til landets første bygg i sveitserstil allerede omkring 1845. Mest kjent er "Punchebollen" (1840-årene), bygd for grosserer J. Thms. Heftye. S. varierte sine løsninger, både stilmessig og i materialvalg. Således er Jens Rings Stabekk (1856) sterkt influert av S.' samtidige anlegg på Gaustad, både i detalj og materialbruk. Dette gjelder også kjøkkenbygningen på Oscarshall (1850-årene), mens Drammensveien 79 (1858-59) er oppført i nyrenessansestil med pusset tegl. Denne stil ble også benyttet ved oppførelsen av to drivhus med mellomliggende hagesalong, for Peter Anker på Rød herregård, Halden (1863).

S.' skapende evner kom til utfoldelse mens Norge ble bygd opp etter 1814. Samtidig økte befolkningen sterkt. Dette førte ham inn i oppgaver som var helt nye innen vårt lands arkitektur. Ut fra tidens nye syn på fengsels- og sykehusinstitusjoner, jernbaner, kirkebygg og forretningsgårder ble disse formet med en pågående interesse for samtidens teknologiske utvikling. Det er derfor nærliggende å sammenligne S.' arkitektkunnskaper med en ingeniørs faglige innsikt i byggeoppgavene. Mer enn noen annen arkitekt i samtiden kom S. til å bli vårt lands statsarkitekt med de mange og omfattende byggeoppgaver for regjeringen og typetegninger til kirker og fengselsvesenet. S.' befatning med restaureringen av Trondheim domkirke (1841-71) og Gamle Aker kirke (1856-61) førte ham ut i en heftig og vanskelig debatt i samtiden. Debatten var sterkt personavhengig og ble ført an av Fortidsminneforeningens antikvar Nicolay Nicolaysen. Fra et utgangspunkt i grundige bygningsundersøkelser og ønsket om en redelig arkitektur, tok S. etter hvert i bruk konfliktfylte restaureringsprinsipper. Ettertiden viser at han absolutt ikke stod uforstående overfor grunnleggende bevaringsideer, men at hans vurderinger var avhengig av økonomiske forutsetninger og bygningstekniske løsninger som han mente var bedre egnet under våre klimatiske forhold. Stridighetene på dette punkt bidrog kanskje til at S. ikke fikk pensjon av Stortinget. Som ledende arkitekt frembrakte han helstøpte og klart organiserte byggverk med bredde i bruk av historiske stilelementer. Hovedinntrykket er likevel nøkternhet og tilbakeholdenhet, selv i monumentale oppgaver som fengsler, sykehus og de militære anlegg på Akershus med bl.a. Hovedarsenalet (1859-60). Ettertiden vil vel spesielt fremheve disse byggverk fra S.' hånd, pga. deres konsekvente løsninger og den særpregede bruk av upusset tegl. Hans produksjon synes sterkt preget av en reflekterende holdning til oppgaven og en tilbakeholdenhet som var fremmed for den eklektiske von Hannos frodige kunstnernatur og behov for detaljrik utfoldelse.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Johanne Sophie Kühne
  • Johan Gottlieb Schirmer, mølleeier, gårdeier

Gift med

  • Giessen, 1877-1887 med Charlotte Louise Weber (1830 - 1917)
  • Christiania, 1843-1861 med Sophie Ottilia Major (1821 - 1861)

Utdannelse

Kunstakademiet i Dresden, arkitektur 1831-34 under Joseph Thürmer 1831-33; Kunstakademiet i München 1834-37.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereiser til Italia 1837; stipendiereise til England, Normandie, Belgia og Tyskland for studier av katedraler, fengsler og sinnssykehus 1843; Tyskland, Østerrike og Sverige 1867.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem dep.s-komité for oppførelsen av Tollpakkhuset 1844; medlem Kirke- og undervisningsdep.s komité for utkast til kirkebygninger på landet 1849-60; medlem komité for bedømmelse av Trefoldighetskirkens byggearbeider 1850; medlem Albrecht Dürer-foreningen, Nürnberg 1855; medlem Polyteknisk Tidsskrift; æresmedlem Christiania Kunstnerfor; styremedlem og jurymedlem Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, bergenske avdeling vedr. Håkonshallens restaurering, august 1884.

Priser, premier og utmerkelser

Utmerkelser under studietiden i Dresden; R. St. Olavs Orden 1860.

Utførte arbeider

  • I Oslo når annet ikke er nevnt. Dekorasjon av taket til Festsalen, Frimurerlogen, Grev Wedels plass 2. S. kan muligens også være arkitekt for bygningen eventuelt sammen med Jens Seidelin og Chr. H. Malling (1838-44)
  • Botsfengslet, Grønlandsleiret 44 (1843-51)
  • Skulpturmuseet nå Nasjonalgalleriet, Oslo (oppført med enkelte forandringer av Adolf S. 1881, tilbygd syd- og nordfløy 1907 og 1924)
  • Allmueskolen, Hamar (ferdig 1881)
  • Ombygging, sorenskrivergård Kirkenær, Solør
  • Beplantninger, fontene osv. Kierulfs plass
  • Sammen med W. von Hanno: Kjøkkenbygning, Oscarshall, Bygdøy (1850-årene)
  • Christiania Dampkjøkken (1856-57)
  • Aldershjem med uthus, Nedre Stampeløkka, Bragernes, Drammen, for stiftelsen Alders hvile (1859-60, en del brent 1866, utvidelse av arkitekt C. Riiber 1867-68)
  • Børs- og posthus, senere Telegrafbygningen, Trondheim (1859-61)
  • Utsmykningen ved kong Carl 15s kroning, Trondheim (1860)
  • Pikerealskolen, nå Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, Trondheim (1861)
  • Kristiansand rådhus (1863)
  • Gartnerbolig og to drivhus med mellomliggende hagesalong, muligens også fjøs og sveitserbolig, Rød herregård, Halden (1863).
  • Fengsler sammen med W. von Hanno: 20–30 fengselsbygninger/distriktsfengsler hovedsakelig etter mønstertegninger utgitt 1859 bl.a.: Kristiansand (1860)
  • Arendal (1861)
  • Grønnegt. 131, Hamar (1864)
  • Vestre gt. 42, Tromsø (revet)
  • Larvik
  • Sande
  • Gjøvik
  • Sel
  • Valdres
  • Skedsmo
  • Kongsvinger
  • Sykehus: Gaustad sykehus, Sognsvannsvn. 21 (1847-55)
  • Rikshospitalet, Pilestredet 32 (1874-83) (planer før 1874 sammen med J. W. Nordan) (senere om- og påbygd og delvis revet)
  • Ullevål sykehus, Kirkevn. 166 (1887). Sykehus sammen med W. von Hanno: Reknes hospital, Molde (1859-65, brent 1940)
  • Lungegården, Bergen
  • Reitgjerdet, Trondheim
  • Kirker: Beskrivelse og undersøkelse av Trondheim domkirke fra 1841 og fram til restaureringsarbeidene 1869-71
  • Byggeleder for arkitekt Alexis de Chateauneuf ved restaureringen av Vår Frelsers kirke 1849-50
  • I alt 20 kirker i Norge, bl.a.: kapell til Gaustad sykehus (1847-55)
  • St. Olavs kirke, Akersvn. 1 (1852-56)
  • Tangen, Drammen (1854)
  • Vestre Aker, Ullevålsvn. 117 (1853-55)
  • Østre Aker sammen med murmesterbrødrene Karl, Albert og Ferdinand Unger 1857-60)
  • Øksendal (1864)
  • Fiskum, Eiker (1866, brent 1902)
  • Hareide, Ulstein (1877)
  • Vartdal, Ørsta (1877)
  • Kirker sammen med W. von Hanno: Fullføring på grunnlag av Alexis de Chateauneufs tegninger, Trefoldighetskirken (1850-58)
  • Sarpsborg (1854-59)
  • Ålesund (1855, brent 1904)
  • Tranby, Lier (1855)
  • Restaurering, Gamle Aker (1856-61)
  • Havstein, Trondheim (1857)
  • Strøm, Sør-Odal (1857)
  • Skåtøy, Kragerø (1858-62)
  • Ombygging, Skedsmo (1858-64)
  • Frogn (1859)
  • Kapell til Reknes hospital, Molde (1859-62)
  • Søndre sakristi og utvidelse av galleri, Vår Frelsers kirke (1860)
  • Moss (1861)
  • Ørsta (1864)
  • Tingelstad (1864-66)
  • By- og forretningsgårder: Nicolai Heftyes gård ved Stortings plass (1848, revet)
  • I. H. Schwensens gård, Prinsens gt. 7 (ca. 1860)
  • "Eventyrgården"/"Jernhuset", Kristian IVs gt. 8–10 (1873)
  • Heftyes gård, Kirkegaten 6 B (revet)
  • Bärnholdts gård, Kirkegaten 19
  • Skredder Reiersens gård, Stortorvet 3 (ombygd)
  • Konsul Fuhrs og murmester Lenschows gård, Karl Johans gt. 29 (brent)
  • Joh. H. Andresens gård, Torggt. 2
  • "Smiths taarn", Drammensvn. 60
  • For O. A. Stang, Wiels plass, Halden (revet)
  • Tollskriver Sommerfeldts gård, Langes gt./Frimanns gt.
  • By- og forretningsgårder sammen med W. von Hanno: Karl Johans gt. 16/Kongens gt. for generalkonsul Peter Petersen (1855-56, brent, nybygg 1861, revet)
  • Christiania Turnforening, Kristian IVs gt. 6 (1857)
  • Creditbankens gård, Prinsens gt. 11/Kirkegaten 24 (1858, ombygd av arkitekt Kr. Biong 1924)
  • Karl Johans gt. 12 (1858)
  • Karl Johans gt. 37 for Thv. Meyer, nå Oslo Handelsstands Forening
  • Stortorvet 5 for hattemaker Frey
  • Kreditkassen, Karl Johans gt. (revet)
  • Karl Johans gt. 29
  • Villaer og bolighus: "Punchebollen", Frognervn. 30 (1840-årene, hovedbygning flyttet og oppført på nytt ved Furulund stasjon)
  • Egen bolig, St. Olavs gt. 25 (1845, tilbygg 1857, revet)
  • Advokat B. Dunkers villa, Skinderbukten, Malmøya (1848-51)
  • Sollerud gård, Drammensvn. 290 (1871)
  • Vækerø gård, Drammensvn. 230 (1880)
  • By i Egge, Steinkjer (brent 1940)
  • Sinsen gård
  • Advokat Stabells villa, Fornebulandet
  • Villaer og bolighus sammen med W. von Hanno: Landstedet Sarabråten i Ryenberget, Østre Aker for Ths. Heftye (1856, hovedbygning revet)
  • "Stabekkslottet", Ringstabekk, for proprietær Jens Ring, Bærum (1856)
  • Landstedet Frednes, Arendal (1858, antagelig av S. og von Hanno)
  • Villa Frognæs for Ths. Heftye, Drammensvn. 79, nå den britiske ambassadørbolig (1858-59)
  • For P. Anker en møllemesterbolig, Porsnes, Halden (1858-59)
  • Veranda, generalkonsul Peter Petersens landsted Gimle
  • Jernbanestasjoner sammen med W. von Hanno: For Hovedbanen (1854), bl.a. Kløfta stasjonsbygning (flyttet til Jernbanemuseet, Hamar) og eldste del av den senere Østbanestasjonen, Jernbanetorget 1, nå Oslo Sentralstasjon (1853-54, tillegg 1866, delvis revet ca. 1878)
  • Jernbanebygninger ved Kongsvingerbanen (1860-årene)
  • Akershus festning sammen med W. von Hanno: Skolebygningen, nå Generalkrigskommissariatet, bygning 49 (1858-59)
  • Hovedarsenalet, nå Forsvarsmuseet, bygning 60–62 (1859-66)
  • Forvalterboligen for Hovedarsenalet, bygning 60 (1859-60)
  • Gymnastikklokalet, bygning 66 (1860-61, utvidet 1891)
  • Artilleristallen og Østre kavalleri-stall, bygning 30–32 (1861, ombygd 1952-53)
  • Sentralverkstedet, bygning 52 (1861)
  • Nordre arsenalbygning, nå Tollpakkhuset, bygning 65 (1870)
  • Fengselskirken med fengselskjøkken i underetasjen, bygning 9 (1867, antagelig av S. og W. von Hanno)
  • Prosjekter: Hovedbygning, Trondheim Hospital, 1843
  • Trefoldighetskirken, 1849
  • St. Olavs kirke 1850-52
  • Utkast til døpefont og alterlysestake Vår Frelsers kirke 1851
  • Grønland kirke 1864
  • Flere forslag til Nasjonalgalleri i Studenterlunden, 1873
  • Kongebolig på Bygdøy
  • Slottsplassens regulering med Karl Johan-statuen
  • Studentersamfunnsbygning
  • Forslag til skolebestyrer Qvams skole, Bernt Ankers gt./Mariboes gt.
  • Forslag til forskjellige departementsbygg
  • Sammen med W. von Hanno: Stortingsbygningen, 1851, 1853 (tre utkast: den gamle anatomie-kammer tomt, "Departementgårdens tomt" og Eidsvolls plass), 1854 (to prosjekt, hvorav "Vaterpas" fikk 1. premie i konkurransen)
  • Bygning på Oscarsborg festning ved Drøbak, 1852
  • Bygning på Horten fort, 1852
  • To hotellbygg for herr Ritter, Eidsvoll og Christiania, 1852
  • Bro i Sarpsborg, 1853
  • Riksarkivet med lokale for Norges Geografiske Opmaaling, 1853
  • Kriminalasyl, Osterhausgt. 4, 1854
  • Krohgstøtten sykehus for Fattigkommisjonen, Christiania, 1854
  • Restaureringsforslag for Stavanger domkirke, 1856-57
  • Pleiestiftelsen for spedalske ved Trondheim , 1857
  • Ruseløkbakken kirke, 1857
  • Kriminalasyl på Kongsvinger festning, 1858
  • Istandsettingsforslag for Grue kirke, 1861

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Den norske avdeling, Verdensutstillingen, Paris, 1867

Portretter

  • Maleri utført av Knud Bergslien (etter 1860)

Eget forfatterskap

  • Udkast til Kirkebygninger, Christiania, 1860, hefte 5 (ill.)Til det Kgl. Norske Justits-Departement. Beskrivelse af Fængselsbygningerne. Beregninger over Omkostningerne ved Opførelsen af de paa vedlagte Tegninger fremstillede Fængselsbygninger, Christiania 1859 (ill.)Udgitt efter Foranstaltning af den Norske Regjering, Christiania 1859 (ill.), Sammen med W. von HannoSammen med P. A. Munch
  • Arkitect H. E. Schirmers forslag af 30. april 1851 til restauration af Trondhjems domkirke, (Kristiania, 1914, (ill.)

Litteratur

  • Christiania kommunale Aktstykker, Christiania, 1838-1883
  • N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Christiania, 1862-1866, s. 27
  • N. M. Johansen, Historisk Beretning om Rigshopitalet og Fødselsstiftelsen i Christiania, Christiania, 1865, s. 289-332
  • Chr. Holst, , Ladegaardsøens hovedgaard, Christiania, 1875, bd. 2, s. 21, (Bygdøy Kongsgård)
  • H. M. Schirmer, Kristiania Arkitektur, (Kristiania, 1880, s. 8
  • Menneskevennen, (Kristiania, 1883, s. 89 (ill.)
  • H. M. Schirmer, Kristkirken i Nidaros, (Kristiania, 1885, s. 111-22
  • K. E. O. Fritsch, Der Kirchenbau des Protestantismus, Berlin, 1893, s. 423-24 (ill.)
  • L. Dietrichson, Holm Munthe, Die Holzbaukunst Norwegens, (Kristiania, 1893, del 2, pl. 12
  • J. Cappelen, Hovedregistere til Stortingsforhandlinger 1814-70 og 1871-91, (Kristiania, 1891, (under rubrikken __laquo;geistligheden__raquo; vedrørende plan og innberetning om Trondhjems Domkirke)
  • Femtiaars-beretning om Christiania Kommune for aarene 1837-1886, (Kristiania, 1892
  • Norge i det 19. aarhundrede, (Kristiania, 1900, bd. 1, s. 355, 363
  • H. Fett, Beskrivende katalog over Den kulturhistoriske udstillings arkitekturafdeling, (Kristiania, 1901, s. 10-14
  • Drammen 1811-1911, Drammen, 1911, register
  • O. Kolsrud, Olavskyrkja i Trondheim, (Kristiania, 1914, s. 97, Norske Folkeskrifter Nr. 63
  • O. Nordhagen, Om fuldendelsen av Trondhjems Domkirke, Trondheim, 1914, s. 3 (ill.)
  • L. Petersen, Hamar - nutiden, Hamar, 1914, s. 87
  • E. Bull, Akers historie, (Kristiania, 1918, s. 334
  • C. J. Ecktell, Grønlands kirkes 50-aarsjubilæum, (Kristiania, 1919, s. 107-08
  • S. C. Hammer, Kristiania historie, (Kristiania, 1923, bd. 4, register s. 593
  • Oslo-Kristiania 1047-1624-1924, (Kristiania, 1924, s. 104, katalog Byhistorisk utst. paa Akershus Slot
  • V. Haffner, Innstilling og betenkninger fra kongelige og parlamentale komiteer m.m. 1814-1924, Oslo, 1925, s. 267, 291
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register
  • H. Nesten (Red.), Ullensaker, Oslo, 1927, bd. 1, s. 114
  • A. Bugge, Arkitekten stadskonduktør Chr. H. Grosch, Oslo, 1928, register
  • O. M. Overn, Trefoldighetskirkens 70-års jubileum, Oslo, 1928
  • Trefoldighets menighet 1858-1928, Oslo, 1928
  • E. Lexow, Håkonshallen, Bergen, 1929, s. 137
  • H. Sinding Larsen, Bidrag til Vår Frelsers kirkes bygningshistorie, St. Hallvard, 1930, s. 131-45 (ill.)
  • Hadeland, Oslo, 1932, bd. 1, s. 274
  • Arno Berg, Vår Frelsers kirke, St. Hallvard, 1933, s. 51-102 (ill.)
  • I. Pedersen, Litt om tegne- og arkitektundervisning i Norge før høiskolens tid, Trondheim, 1935, s. 31, 35
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1936, bd. 30, s. 87-88
  • S. Willoch, Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, Oslo, 1936, s. 222
  • S. Willoch, Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, s. 78-90, 168 (ill.)
  • H. Sinding Larsen, Heinrich Ernst Schirmer. Norges største arkitekt i midten av 1800-årene, St. Hallvard, 1939, s. 97-125 (ill.)
  • S. Steen, Kristiansands historie, Oslo, 1941, bd. 2, s. 288
  • E. Lexow, Norges kunst, Oslo, 1942, s. 390 (ill.)
  • M. Dagestad, Dei tre Bergsli-kunstnarane, Voss, 1945, s. 30
  • A. Bugge, i Norsk kunstforskning i det tyvende århundre, Oslo, 1945, s. 147, (Festskrift til Harry Fett)
  • A. Bugge, Oktogonens gåte, Norsk Teologisk Tidsskrift 1945, Oslo, 1946, s. 203
  • N. A. Ytreberg, Tromsø bys historie, Oslo, 1946, bd. 1, s. 519
  • O. D. Amundsen, Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847-1947, Oslo, 1947, s. 169
  • E. Lillevold, Hamars historie, Hamar, 1949, register
  • Arno Berg, Vår Frelsers kirke, Oslo, 1950, s. 94, 101 (ill.)
  • Norske hus, Oslo, 1950, s. 260 (ill.)
  • A. Coldevin, Sarpsborg gjennom hundre år 1839-1939, Oslo, 1950, s. 230-37
  • A. Coldevin, Norske storgårder, Oslo, 1950, bd. 2, register
  • V. Haffner, Stortingets Hus, Oslo, 1953, register
  • Sannidal og Skåtøy, Kragerø, 1953, s. 512-16 (ill.)
  • B. Eriksen, Tangen kirke 1854-1954, Tangen, 1954
  • M. C. Kirkebøe, Oslos kirker i gammel og ny tid, Oslo, 1956, s. 15, 19, 22, 30, 78 (ill.)
  • J. J. Duin, i St. Olavs kirke 100 år, Oslo, 1956, s. 16-18 (ill.)
  • I. Pedersen, Smaksretninger i trøndersk arkitektur fra 1780 til 1910, Oslo, 1956, s. 23-26 (ill.)
  • St. Hallvard, Oslo, 1956, s. 116, register bd.
  • C. Norberg Schulz, Trefoldighetskirken, St. Hallvard, 1958, s. 241-61 (ill.)
  • Arno Berg, i Trefoldighetskirken. Kirken bygges. Jubileumsskriftet 1858-1958, Oslo, 1958, s. 13-49 (ill.)
  • B. Hvoslef, P. D. Hoflund, Trefoldighetskirken i Oslo, restaurering 1856-58, FNFBs Årbok, 1959, s. 39-46 (ill.)
  • H. Christie, S. Christie, Østfold. Norges kirker, Oslo, 1959, bd. 2, register
  • Arno Berg, Gamle Akers kirke og restaurering 1860, St. Hallvard, s. 93-144 (ill.)
  • Menigheten med den gamle kirke 1861-1961, Oslo, 1961
  • I. Sandberg, Løkken Punchebollen, Byminner, Oslo, 1961, s. 3-10 (ill.)
  • Moss kirke gjennom 350 år, Moss, 1961
  • R. Hamran, Heinrich Ernst Schirmer og hans plass i norsk arkitekturhistorie, FNFBs Årbok, 1962, s. 43-84 (ill.)
  • Helge Schirmer, H. E. Schirmer, Trondhjems Domkirke og Gamle Aker kirke, St. Hallvard, 1962, s. 20-33 (ill.)
  • FNFBs Årbok, Sarpsborg, 1963, s. 368, registerbd
  • O. B. Meyer, Gamle Aker kirke, Oslo, 1963
  • N. De Seve, Molde bys historie, Molde, 1963, bd. 2, s. 49 (ill.)
  • Byborgerens hus i Norge, Oslo, 1963, register
  • G. Lange, Alexis de Chateauneuf. Ein hamburger Baumeister (1799-1853), Hamburg, 1865, register
  • S. Tschudi Madsen, The Works of Chateauneuf in London and Oslo, Fortidsminner, Oslo, 1965, nr. 53, s. 42
  • B. S. Pedersen, Akershusområdet i 1800-årene, FNFBs Årbok, 1965, s. 109-26 (ill.)
  • G. Fischer, Domkirken i Trondheim, Oslo, 1965, bd. 1, s. 10 (ill.)
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 65, 94, 122, 164, 172-73, 182, 199-200, 241-42, 286, 332, 344
  • S. Tschudi Madsen, Alexis de Chateauneuf. Europeer i Christiania, FNFBs Årbok, 1966, s. 105-22 (ill.)
  • L. Juhasz, St. Olavs gate (Arkitektenes gate), Byminner, Oslo, 1966, s. 2-17 (ill.)
  • I. Backer, Grønland kirke, østkantens katedral, Byminner, Oslo, 1966, s. 27
  • B. S. Pedersen, i Akersgaten, Oslo, 1967, register
  • S. Christie, H. Christie, Akershus. Norges kirker, Oslo, 1969, bd. 2, register (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 127, 244
  • O. Brochmann, Hus i Oslo, Oslo, 1971, s. 56, 61 (ill.)
  • S. Muri, Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register
  • O. W. Thorson (Red.), Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, register
  • B. Astrup, Stortingsbyggnaden i Oslo, FNFBs Årbok, 1973, s. 31-98 (ill.)
  • G. Kavli, G. Hjelde, Slottet i Oslo, Oslo, 1973, register
  • T. Lysaker, Domkirken i Trondheim, Oslo, 1973, bd. 3, register (ill.)
  • S. Senje, Østmarka, Oslo, 1974, s. 204
  • O. P. Bjerkek, St. Olav Domkirke i Oslo - omkring funnet av H. E. Schirmers originaltegninger, St. Hallvard, 1976, s. 100-19 (ill.)
  • T. Thiis Evensen, Plasseringen av St. Olavs kirke - arkitekturid__eacute; og økonomi, St. Hallvard, 1976, s. 222-30 (ill.)
  • T. Thiis Evensen, Steder i Oslo, Oslo, 1976, s. 133 (ill.)
  • E. M. Boye, Christiania 1814-1915, Oslo, 1976, s. 84, 97 (ill.)
  • O. P. Bjerkek, Anvendelse av asfalt som kirkegulvbelegg i det forrige århundre, FNFBs Årbok, 1976-1977, s. 77-84 (ill.)
  • O. P. Bjerkek, T. Thiis Evensen, Plassering av St. Olavs kirke, St. Hallvard, 1977, s. 33-48 (ill.)
  • A. Kristiansen (Red.), Agder. Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, s. 399 (ill.)
  • J. P. Collett, Kirke og menighet i Grue gjennom 150 år, Elverum, 1978, s. 216-17
  • G. Hjelde, Oscarshall. Lystslott på Bygdøy, Oslo, 1978, register
  • O. P. Bjerkek, Vår Frelsers kirke, St. Hallvard, 1978, s. 123-33 (ill.)
  • O. P. Bjerkek, Alexis de Chateauneufs Dreifaltigkeitskirche in Oslo und seine Vaterstadt Hamburg, Hamburg, 1979, s. 15
  • Gaustad sykehus, Oslo, 1979, (ill.), ferdigmelding nr. 211, utg. Statens bygge- og eiendomsdirektorat
  • AGL, Oslo, 1980, bd. 10, s. 303
  • S. Skjelsbæk (Red.), I. H. Vibe Müller, Gamle Aker kirke, Oslo, 1980, s. 21-25 (ill.), i
  • S. Tschudi Madsen, U. Hamran, i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s. 40, 77-84, 91, 95-97, 105-09 (ill.), bd. 5 s. 24, 74-75
  • S. Christie, H. Christie, Buskerud. Norges kirker, Oslo, 1981, bd. 1, s. 253-55 (ill.)
  • O. Brochmann, Bygget i Norge, Oslo, 1981, bd. 2, register
  • H. C. Mamen (Red.), Akershus, Oslo, 1981, s. 527 (ill.)
  • R. Grankvist, Nidaros kirkes spital 700 år, Trondheim, 1982, s. 253
  • G. Kavli, G. Hjelde, Kongens Slott, Oslo, 1983, register
  • T. Hegard, Romantikk og fortidsvern, Oslo, 1984, register
  • P. H. Engh, A. Gunnarsjå, Oslo En arkitekturguide, Oslo, 1984, register (ill.)
  • B. Bull (Red.), Oslo. Bygd og by i Norge, Oslo, 1984, register Aviser og tidsskrifter
  • Morgenbladet, 11.07.1842
  • Morgenbladet, 21.04.1843
  • Morgenbladet, 18.09.1844
  • Morgenbladet, 18.01.1849
  • Morgenbladet, 30.03.1849
  • Morgenbladet, 16.04.1849
  • Morgenbladet, 08.07.1849
  • Morgenbladet, 09.07.1849
  • Morgenbladet, 28.09.1849
  • Morgenbladet, 29.01.1849
  • Morgenbladet, 01.03.1850
  • Morgenbladet, 09.01.1851
  • Morgenbladet, 1887, nr. 630
  • Morgenbladet, 23.09.1972
  • Morgenbladet, 12.07.1978
  • Den Constitutionelle, 21.04.1843
  • Illustreret Nyhedsbl., Christiania, 1854, s. 99
  • Illustreret Nyhedsbl., Christiania, 05.02.1865
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1862, s. 61
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1868, s. 2
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1871, s. 65
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1872, s. 2
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1873, s. 2, 73
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1874, s. 2
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1875, s. 26
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1876, s. 2
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1877, s. 2, 25, 26
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1878, s. 2
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1879, s. 2
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1880, s. 1
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1881, s. 3
  • Den norske Ingeniør og Arkitektforenings Organ, 1878, s. 2
  • Den norske Ingeniør og Arkitektforenings Organ, 1881, s. 9, 10, 162
  • Norsk teknisk tidsskrift, (Kristiania, 1883, s. 3, 14
  • Ny illustreret Tidende, (Kristiania, 1883, s. 201, 211 (ill.)
  • Storthings-Forhandlingerne, (Kristiania, 1883, II, Storthings-Prp. nr. 65 med Uddrag af autobiografiske Meddelelser VIa s. 472, Kristiania 1884, V, Dok. nr. 36, VIa s. 50, Kristiania 1886, II, Dok. nr. 23, VIa s. 265
  • Storthings-Tidende, (Kristiania, 1883, Forhandlingerne i Storthinget, s. 461-62, Kristiania 1884, s. 53, 1886 s. 637
  • Storthings Prp., (Kristiania, 1883, s. 42, no. 1, Hovedp. IV
  • Teknisk Ukeblad, 1884, s. 153-54, 165, 173-74
  • Teknisk Ukeblad, 1886, s. 87
  • Teknisk Ukeblad, 1887, s. 1-2, 16-17, 214 (nekrolog), 215-18 (nekrolog av arkitekt H. Nissen)
  • Teknisk Ukeblad, 1889, s. 78
  • Teknisk Ukeblad, 1892, s. 66
  • Teknisk Ukeblad, 1897, s. 325-26
  • Teknisk Ukeblad, 1903, s. 459, 480
  • Aftenposten, 1887, nr. 677,
  • Aftenposten, 25.09.1930
  • Aftenposten, 31.03.1978
  • Blätter für Architektur und Kunsthandwerk, Berlin, 1888, s. 147-56 (nekrolog)
  • Illustreret Familieblad, (Kristiania, 1888, s. 4, 11 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, s. 33
  • Byggekunst, 1926, s. 97
  • Byggekunst, 1930, s. 110
  • Byggekunst, 1935, s. 133
  • Byggekunst, 1937, s. 46, 50-51, 54-55 (ill.)
  • Byggekunst, 1953, s. 56
  • Byggekunst, 1954, s. 43
  • Byggekunst, 1961, s. 59
  • Byggekunst, 1975, s. 166-68 (ill.)
  • St. Hallvard, 1957, s. 193-225 (ill.)
  • St. Hallvard, 1960, s. 97-144 (ill.)
  • St. Hallvard, 1967, s. 1-21 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1979, s. 161-66 (ill.)
  • FNFBs Årbok, 1981, s. 155

Arkivalia

  • R. Jørgensen, Tendenser i norsk trearkitektur fra klassisismen til sveitserstil, Universitetet i Oslo, 1956, register s. 105, mag.avh.
  • B. Astrup, Stortingsbygningen i Christiania, Universitetet i Oslo, 1972, s. 41-54, mag.avh.
  • E. Hartmann, Ø. Mangset, Norske jernbanestasjoner i sveitserstil, Oslo, 1974, s. 38 (pl. 41), dipl. oppg.Institutt for arkitekturhistorie Norges Tekniske Høyskole, trykket ved NSB,
  • O. P. Bjerkek, Vår Frelsers kirke og Trefoldighetskirken i Oslo - Prosjektene til restaurering og nyoppførelse 1834–1858 av Linstow, Grosch, Nebelong, Schirmer, Chateauneuf og von Hanno, Universitetet i Oslo, 1977, register s. 375, mag.avh.
  • J. C. Eldal, Kirkebygninger på landet 1814-1880 og Linstows typetegninger, Universitetet i Oslo, 1978, register s. 129, mag.avh.
  • T. M. Indahl, Victoria Terrasse - Et borgerlig leiegårdsanlegg i Kristiania, Universitetet i Oslo, 1980, register s. 224, mag.avh.
  • Biografiske opplysninger om kunstneren, oppmålingstegninger og arkivalia, A.A.
  • (W. von Hanno-samlingen), Oslo Bymuseum
  • Oslo kommunearkiv (spesielt Kirkevergens arkiv)
  • Riksarkivet, (Finansdepartementets j.nr. 1858 No 33, 55, 106, 398, samt regnskapspakke for kroningen i Trondheim 1860, Finansdepartementets adm.kontor/Justisdepartementets fengselsavdeling i pakke j.nr. 796/1891, se også Schirmer og von Hanno-samlingen og samling av gamle tegninger)
  • (registrerte og uregistrerte tegninger), Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat
  • (skolens gamle arkiv), Den kgl. Tegneskole
  • håndskriftsamlingen (brev 266, plv.nr. 2590, 2591, 2834, manuskriptfol. 1581, 1879, 2019, manuskript 2__deg;270 og manuskript 4__deg;1871), Universitetsbiblioteket, Oslo