Liv og virksomhet

B. hadde egen praksis i Kristiania fra 1888. Han ble lærer ved Den kgl. Tegneskole, senere Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo i 1908, og direktør samme sted 1912–34. Han var bygningssjef for Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania. Fra 1888 praktiserte B. som arkitekt i Oslo. Berlinerinnflytelsen gjorde seg gjeldende i hans første arbeider etter hjemkomsten: Paulus kirke (1892) og Mogens Thorsens stiftelse (1898). Man finner også nasjonalromantiske trekk i den sterkt stavkirkeinspirerte Uvdal nye kirke (1893). Mot slutten av 1890-årene utviklet han en mer personlig stil, som i stigende grad kom til uttrykk i hans 3 monumentalbygg i hovedstaden: Nationaltheatret (1899), Historisk Museum (1902) og (den gamle) Regjeringsbygningen (1904). B. var i disse årene influert av den europeiske art nouveau og Wienerbarokken, og han er retningens betydeligste representant i Norge. Klarest viser B.s nye ideer seg i interiørene, som preges av hans bevisste behandling av overgangene mellom tilgrensende flater. Typisk er de avrundete hjørner i Nationaltheatrets nedre vestibyle og i Historisk Museums interiør. Som bygningssjef og delvis som utførende arkitekt ved Jubileumsutstillingen 1914 var B. i stor grad ansvarlig for den nordiske nybarokks mest omfattende manifestasjon i Norge. Tyngden av B.s produksjon falt i tiden før første verdenskrig, og hans virksomhet som arkitekt avtok sterkt etter at han ble direktør ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Det finnes likevel prosjekttegninger i hans etterlatte arkiv som er datert helt fram til 1940-årene. Etter oppnådd pensjonsalder arbeidet han dessuten i mange år med oppmålinger for Forening til norske Fortidsminners Bevaring. B.s evne til plastisk modellering og integrasjon og hans talent som formgiver fant et dekkende uttrykk gjennom art nouveau-tendensene i tiden omkring århundreskiftet, der også interessene for det nasjonale kom til syne i hans dragestils-ornamenter. Felles for B.s arbeider er sikkerhet i materialbehandlingen og gjennomarbeidelse av detaljene, kombinert med håndverksmessig innsikt, som gir dem karakter og preg av høy kvalitet. Dette gjelder i høy grad også for hans store produksjon av design for møbler og annet inventar.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • 1905 med Mette Marie Berntsen, skuespiller

Utdannelse

Hospitant ved Kristiania tekniske skole 1883–84 og besøkte samtidig Den kgl. Tegneskole; fullstendig arkitektutdannelse ved Königliche Technische Hochschule i Charlottenburg ved Berlin 1884–87; samtidig assistent hos prof. Julius Raschdorf; elev ved prof. Johan Otzens mesteratelier ved Academie der Künste i Berlin for å studere murarkitektur i ca. et halvt år 1888.

Stillinger, medlemskap og verv

Initiativtaker til stiftelsen av AOF og foreningens første formann 1906–08; styremedlem ved Kunstindustrimuseet i Oslo.

Priser, premier og utmerkelser

Gullmedalje for møbler på Verdensutstilling i Paris 1900; Houens Fonds premie for Den gamle regjeringsbygning (1904); R1 St. Olavs Orden 1889; Prøyssiske Røde ørns orden (1907); Fortjenestmedalje i gull (1915) etter arbeidet med Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania.

Utførte arbeider

  • I Oslo når annet ikke er nevnt. Paulus kirke (1889–92, etter 1.premie i konkurranse 1888)
  • Nationaltheatret (1891–99)
  • Uvdal nye kirke i Numedal (1890–93)
  • Mogens Thorsens stiftelse, Bygdøy allé (1896–98, revet 1958)
  • Tilbygg til Fritzøhus ved Larvik (1897–98)
  • Åmot kirke, Rena i Østerdalen (1898–1902)
  • Historisk Museum, Fredriks gt. 2 (1898–1902)
  • Den gamle regjeringsbygning, Akersgt. 42 (1899–1906, bearbeidelse av arkitekt Stener Lenschows 1. premieutkast fra 1887, bare en av fire planlagte fløyer er oppført)
  • Deler av Norges seksjon på Verdensutstilling i Paris 1900
  • Rena folke- og middelskole, Østerdalen (1902–05)
  • Åmot gravkapell, Rena i Østerdalen (1905–15)
  • Villa Otium for gen.konsul H. Olsen, Nobels gt. 28 (1909, fra 1924 bolig for USAs ambassadør)
  • Heradsbygd kapell, Elverum (1911)
  • Maskinavdelingen og avdelingen for håndverk og industri og Skarpsnoavdelingen for fiskeri og sjøfart, Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Villa Kristinelundvei 4 (1915)
  • Villa for skipsreder W. Wilhelmsen, Ris (1916)
  • Savoy Hotell, Universitetsgt. 11 (1916)
  • Forretningsgård for skipsreder C. Hannevig, Rådhusgt. 23B (1917)
  • Tilbygning til Kurbadet, Akersgt. 74 (1927)
  • Enebolig Lyder Sagens gt. 27 (1928)
  • Prosjekter: Regjeringsbygning (1901)
  • Den nationale Scene i Bergen (1904)
  • Kongevillaen på Voksenkollen (1907)
  • Trondheim domkirkes vestfront (1909)
  • Sommerbolig for skipsreder C. Hannevig, Vestmanrød ved Borre i Vestfold (1917)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1889
  • Høstutstillingen, Oslo, 1890
  • Høstutstillingen, Oslo, 1895
  • Høstutstillingen, Oslo, 1897
  • Høstutstillingen, Oslo, 1906
  • Verdensutstillingen, Paris, 1900
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914

Portretter

  • Bronsebyste utført av Lars Utne (før 1908), Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo
  • Bronsebyste utført av Johan Fahlstrøm, (ca. 1922)
  • Oljemaleri utført av Edvard Munch, Christianssand Kunstforening
  • Oljeskisse utført av Henrik Lund, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo

Litteratur

  • Paulus kirke, Teknisk Ukeblad, 1893, s. 351–2 (ill.)
  • Kristiania nye Theater, Teknisk Ukeblad, 1894, s. 221–5 (ill.)
  • Nationaltheatret, 1899, s. 242–3
  • Nationaltheatret i Kristiania, Festskrift i anledning theatrets aabning 1. september 1899, (Kristiania, 1899, (ill.)
  • Pariserudstillingen 1900, Folkebladet, 1900, s.211–7 (ill.)
  • Norges deltagelse i verdensutstillingen Paris 1900, Beretning, (Kristiania, 1904, s. 29, 68
  • Nordisk Familiebok, Stockholm, 1905, bd. 4, s. 575
  • Regjeringsbygningen i Kristiania, Teknisk Ukeblad, 1908, arkitektafd. s. 27–29 (ill.)
  • Trondhjems Domkirke, konkurrancen om Vest-fronten, Teknisk Ukeblad, 1908, s. 57–9 (ill.)
  • Studentene fra 1883, (Kristiania, 1908, s. 67–68
  • Børskonkurrancen, Arkitektur og dekorativ kunst, 1909, s. 21, 23 (ill.)
  • Bakken, Joh.., Leipzig, 1911, bd. 5, s. 215
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1912-1950
  • Norges 100-aars Jubilæumsudstilling 1914, Arkitektur og dekorativ kunst, 1915, s. 65–76 (ill.) 105–12 (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1916, bd. 4, s. 246
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 132
  • Wiers Jenssen, H., Nationaltheatret gjennom 25 aar, (Kristiania, 1924, s. 11–35 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1925, bd 2, s. 392–3
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register s. 673
  • Studentene fra 1883, Oslo, 1933, s. 23–24
  • Astrup, T., Arkitekt Henrik Bull 70 år, Byggekunst, 1934, tillegg s. 10
  • M.Fl., Eliassen, G., Norske hus, Oslo, 1950, s. 267–68 (ill.)
  • Tschudi Madsen, S., Dragestilen, Honnør til en hånet stil, Vestlandske Kunstindustrimuseum årbok 1949–50, Bergen, 1952, s. 19–62 (ill.)
  • Swensen, W., Henrik Bull 1864–1953 Byggekunst, 1953, tillegg s. 13–14
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, registerbd., Sarpsborg, 1963, s. 304
  • Norberg Schulz, C., Henrik Bull, Byggekunst, 1966, s. 70–81 (ill.)
  • Pedersen, B. S., Akersgatens arkitekturhistorie, Oslo, 1967, register, s. 278 (ill.)
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register, s. 265
  • Parmann, Ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 271, 296
  • Holmen, T. M., Henrik Bulls Historiske Museum (1897–1902), St. Halvard, 1972, s. 269–84 (ill.)
  • Lillevold, E., Åmot bygdebok, Elverum, 1973, bd. 3, register, s. 688 (ill.)
  • Thiis Evensen, T., Henrik Bull, arkitekt og formgiver, Norsk arkitekturmuseum, skrift 1, Oslo, 1975, (ill.)
  • Tschudi Madsen, S., Sources of Art Nouveau, New York, 1976, register, s. 475
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register, s. 277
  • Hofflund, P. D., Nyquist, J., Oslo gårdkalender. Nybygg 1925–45, Oslo, u.å., s.197 (ill.)
  • Byggekunst, 1921, s. 74 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, s. 43–44 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 59 (ill.)

Arkivalia

  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, Opplysninger fra kunstneren 1891
  • Skaug, A. B., Møblene på Kristiania Håndverks- og Industriforenings lotteriutstillinger 1895–1914, 1977