B. hadde egen praksis i Kristiania fra 1888. Han ble lærer ved Den kgl. Tegneskole, senere Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo i 1908, og direktør samme sted 1912–34. Han var bygningssjef for Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania. Fra 1888 praktiserte B. som arkitekt i Oslo. Berlinerinnflytelsen gjorde seg gjeldende i hans første arbeider etter hjemkomsten: Paulus kirke (1892) og Mogens Thorsens stiftelse (1898). Man finner også nasjonalromantiske trekk i den sterkt stavkirkeinspirerte Uvdal nye kirke (1893). Mot slutten av 1890-årene utviklet han en mer personlig stil, som i stigende grad kom til uttrykk i hans 3 monumentalbygg i hovedstaden: Nationaltheatret (1899), Historisk Museum (1902) og (den gamle) Regjeringsbygningen (1904). B. var i disse årene influert av den europeiske art nouveau og Wienerbarokken, og han er retningens betydeligste representant i Norge. Klarest viser B.s nye ideer seg i interiørene, som preges av hans bevisste behandling av overgangene mellom tilgrensende flater. Typisk er de avrundete hjørner i Nationaltheatrets nedre vestibyle og i Historisk Museums interiør. Som bygningssjef og delvis som utførende arkitekt ved Jubileumsutstillingen 1914 var B. i stor grad ansvarlig for den nordiske nybarokks mest omfattende manifestasjon i Norge. Tyngden av B.s produksjon falt i tiden før første verdenskrig, og hans virksomhet som arkitekt avtok sterkt etter at han ble direktør ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Det finnes likevel prosjekttegninger i hans etterlatte arkiv som er datert helt fram til 1940-årene. Etter oppnådd pensjonsalder arbeidet han dessuten i mange år med oppmålinger for Forening til norske Fortidsminners Bevaring. B.s evne til plastisk modellering og integrasjon og hans talent som formgiver fant et dekkende uttrykk gjennom art nouveau-tendensene i tiden omkring århundreskiftet, der også interessene for det nasjonale kom til syne i hans dragestils-ornamenter. Felles for B.s arbeider er sikkerhet i materialbehandlingen og gjennomarbeidelse av detaljene, kombinert med håndverksmessig innsikt, som gir dem karakter og preg av høy kvalitet. Dette gjelder i høy grad også for hans store produksjon av design for møbler og annet inventar.
arkitekt
Henrik Bull
Faktaboks
Henrik Bull
- Født
- 28. mars 1864, Christiania
- Død
- 2. juni 1953, Oslo
Familierelasjoner
Sønn av
- Georg Andreas Bull
- Emilie Constance Hjelm
Gift med
- 1905 med Mette Marie Berntsen, skuespiller
Utdannelse
- Hospitant ved Kristiania tekniske skole 1883–84 og besøkte samtidig Den kgl. Tegneskole
- fullstendig arkitektutdannelse ved Königliche Technische Hochschule i Charlottenburg ved Berlin 1884–87
- samtidig assistent hos prof. Julius Raschdorf
- elev ved prof. Johan Otzens mesteratelier ved Academie der Künste i Berlin for å studere murarkitektur i ca. et halvt år 1888
Stillinger, medlemskap og verv
- Initiativtaker til stiftelsen av AOF og foreningens første formann 1906–08
- styremedlem ved Kunstindustrimuseet i Oslo
Priser, premier og utmerkelser
- Gullmedalje for møbler på Verdensutstilling i Paris 1900
- Houens Fonds premie for Den gamle regjeringsbygning (1904)
- R1 St. Olavs Orden 1889
- Prøyssiske Røde ørns orden (1907)
- Fortjenestmedalje i gull (1915) etter arbeidet med Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
Utførte arbeider
- I Oslo når annet ikke er nevnt. Paulus kirke (1889–92, etter 1.premie i konkurranse 1888)
- Nationaltheatret (1891–99)
- Uvdal nye kirke i Numedal (1890–93)
- Mogens Thorsens stiftelse, Bygdøy allé (1896–98, revet 1958)
- Tilbygg til Fritzøhus ved Larvik (1897–98)
- Åmot kirke, Rena i Østerdalen (1898–1902)
- Historisk Museum, Fredriks gt. 2 (1898–1902)
- Den gamle regjeringsbygning, Akersgt. 42 (1899–1906, bearbeidelse av arkitekt Stener Lenschows 1. premieutkast fra 1887, bare en av fire planlagte fløyer er oppført)
- Deler av Norges seksjon på Verdensutstilling i Paris 1900
- Rena folke- og middelskole, Østerdalen (1902–05)
- Åmot gravkapell, Rena i Østerdalen (1905–15)
- Villa Otium for gen.konsul H. Olsen, Nobels gt. 28 (1909, fra 1924 bolig for USAs ambassadør)
- Heradsbygd kapell, Elverum (1911)
- Maskinavdelingen og avdelingen for håndverk og industri og Skarpsnoavdelingen for fiskeri og sjøfart, Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
- Villa Kristinelundvei 4 (1915)
- Villa for skipsreder W. Wilhelmsen, Ris (1916)
- Savoy Hotell, Universitetsgt. 11 (1916)
- Forretningsgård for skipsreder C. Hannevig, Rådhusgt. 23B (1917)
- Tilbygning til Kurbadet, Akersgt. 74 (1927)
- Enebolig Lyder Sagens gt. 27 (1928)
- Prosjekter: Regjeringsbygning (1901)
- Den nationale Scene i Bergen (1904)
- Kongevillaen på Voksenkollen (1907)
- Trondheim domkirkes vestfront (1909)
- Sommerbolig for skipsreder C. Hannevig, Vestmanrød ved Borre i Vestfold (1917)
Utstillinger
Kollektivutstillinger
- Høstutstillingen, Oslo, 1889
- Høstutstillingen, Oslo, 1890
- Høstutstillingen, Oslo, 1895
- Høstutstillingen, Oslo, 1897
- Høstutstillingen, Oslo, 1906
- Verdensutstillingen, Paris, 1900
- Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
Portretter
- Bronsebyste utført av Lars Utne (før 1908), Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo
- Bronsebyste utført av Johan Fahlstrøm, (ca. 1922)
- Oljemaleri utført av Edvard Munch, Christianssand Kunstforening
- Oljeskisse utført av Henrik Lund, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo
Litteratur
- Paulus kirke, Teknisk Ukeblad, 1893, s. 351–2 (ill.)
- Kristiania nye Theater, Teknisk Ukeblad, 1894, s. 221–5 (ill.)
- Nationaltheatret, 1899, s. 242–3
- Nationaltheatret i Kristiania, Festskrift i anledning theatrets aabning 1. september 1899, (Kristiania, 1899, (ill.)
- Pariserudstillingen 1900, Folkebladet, 1900, s.211–7 (ill.)
- Norges deltagelse i verdensutstillingen Paris 1900, Beretning, (Kristiania, 1904, s. 29, 68
- Nordisk Familiebok, Stockholm, 1905, bd. 4, s. 575
- Regjeringsbygningen i Kristiania, Teknisk Ukeblad, 1908, arkitektafd. s. 27–29 (ill.)
- Trondhjems Domkirke, konkurrancen om Vest-fronten, Teknisk Ukeblad, 1908, s. 57–9 (ill.)
- Studentene fra 1883, (Kristiania, 1908, s. 67–68
- Børskonkurrancen, Arkitektur og dekorativ kunst, 1909, s. 21, 23 (ill.)
- Bakken, Joh.., Leipzig, 1911, bd. 5, s. 215
- Hvem er Hvem?, Oslo, 1912-1950
- Norges 100-aars Jubilæumsudstilling 1914, Arkitektur og dekorativ kunst, 1915, s. 65–76 (ill.) 105–12 (ill.)
- Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1916, bd. 4, s. 246
- Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 132
- Wiers Jenssen, H., Nationaltheatret gjennom 25 aar, (Kristiania, 1924, s. 11–35 (ill.)
- Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1925, bd 2, s. 392–3
- Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register s. 673
- Studentene fra 1883, Oslo, 1933, s. 23–24
- Astrup, T., Arkitekt Henrik Bull 70 år, Byggekunst, 1934, tillegg s. 10
- M.Fl., Eliassen, G., Norske hus, Oslo, 1950, s. 267–68 (ill.)
- Tschudi Madsen, S., Dragestilen, Honnør til en hånet stil, Vestlandske Kunstindustrimuseum årbok 1949–50, Bergen, 1952, s. 19–62 (ill.)
- Swensen, W., Henrik Bull 1864–1953 Byggekunst, 1953, tillegg s. 13–14
- Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, registerbd., Sarpsborg, 1963, s. 304
- Norberg Schulz, C., Henrik Bull, Byggekunst, 1966, s. 70–81 (ill.)
- Pedersen, B. S., Akersgatens arkitekturhistorie, Oslo, 1967, register, s. 278 (ill.)
- Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register, s. 265
- Parmann, ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 271, 296
- Holmen, T. M., Henrik Bulls Historiske Museum (1897–1902), St. Halvard, 1972, s. 269–84 (ill.)
- Lillevold, E., Åmot bygdebok, Elverum, 1973, bd. 3, register, s. 688 (ill.)
- Thiis Evensen, T., Henrik Bull, arkitekt og formgiver, Norsk arkitekturmuseum, skrift 1, Oslo, 1975, (ill.)
- Tschudi Madsen, S., Sources of Art Nouveau, New York, 1976, register, s. 475
- Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register, s. 277
- Hofflund, P. D., Nyquist, J., Oslo gårdkalender. Nybygg 1925–45, Oslo, u.å., s.197 (ill.)
- Byggekunst, 1921, s. 74 (ill.)
- Byggekunst, 1922, s. 43–44 (ill.)
- Byggekunst, 1961, s. 59 (ill.)
Arkivalia
- Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, Opplysninger fra kunstneren 1891
- Skaug, A. B., Møblene på Kristiania Håndverks- og Industriforenings lotteriutstillinger 1895–1914, 1977
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.