Liv og virksomhet

B. var visstnok assistent hos arkitekt Peter H. Holtermann og stadskonduktør Chr. H. Grosch i Christiania før han opprettet eget kontor samme sted i 1857. Han ble bygningsinspektør i Christiania med ansvar for byens vestre distrikt i 1858, stadskonduktør i Christiania fra 1865, og deretter bygningssjef 1898-1903. Han var statsbanenes arkitekt 1863-72 og Finansdepartementets inspektør for Statens bygninger i og ved Kristiania 1865–87. B.s virksomhet som utøvende arkitekt skal visstnok ha vært begrenset til perioden 1858–89. B. satte i 1851 i gang med bygningsarkeologiske undersøkelser av Håkonshallen i Bergen. Arbeidet begynte på hans eget initiativ, og ble fortsatt for Forening til norske Fortidsminners Bevaring. Fram til 1855 foretok han en rekke reiser for foreningen og gjorde undersøkelser og utførte oppmålinger av en lang rekke bygninger og kulturminner, hovedsaklig fra middelalderen. Han ble således lenge den arkitekten i Norge som hadde størst kjennskap til vår eldre arkitektur. Han deltok senere som sakkyndig ved større restaureringsarbeider, men det later ikke til at de historiske kunnskapene har influert hans egne bygninger når man ser bort fra enkelte trekk i huset for Tuneskipet og hans arbeider i Reinli stavkirke. Det er i stedet Berlinerskolens romantiske klassisisme og nyrenessanse i pusset tegl som preger størsteparten av hans arbeider. Christiania Dampkjøkken hans første utførte byggverk, var imidlertid preget av Hannoverskolen med sin romanske stil og bruken av upusset gul tegl. I villakvarteret Homansbyen hvor B. tegnet de fleste husene i perioden 1858-66, finner man villaer i en rekke forskjellige stilarter som schinkelsk romantisk klassisisme, nygotikk og orientalisme, et typisk utslag av romantikken. Store deler av utformingen skyldes imidlertid brødrene Homan som forestod utbyggingen. Ved siden av |HV4||/HV4|Homansbyen er B.s hovedverk Vest- og Østbanestasjonene i Oslo. I den siste er den betydning samfunnet den gang tilla jernbanenettets hovedstasjon, tydelig markert ved en dominerende plassering i bybildet og med fasader komponert av et rikt system av pilastre, bjelkelag og buer som er tydelig preget av den tyske nyrenessanse. B.s øvrige jernbanestasjoner er utført i sveitserstil, tildels med markante nygotiske detaljer, f.eks. Krøderen stasjon fra 1872.

Pga. Kristianias rivende utvikling i 1880- og 90-årene, ble B. som stadskonduktør etter hvert mer opptatt med behandling av regulerings- og byggesaker. På dette området var han kjent for å være både klok, smidig og samvittighetsfull. Han utførte også selv en del reguleringer. De er preget av nyrenessansens rettvinklete gatenett. åpne plasser er dannet ved at kvadratiske kvartaler står ubebygd, som f.eks. Birkelunden og Olaf Ryes plass på Grünerløkka.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Johan Storm Bull, apoteker (1787 - 1838)
  • Anna Dorothea Borse Geelmuyden (1789 - 1875)

Gift med

  • Christiania, 1858 med Emilie Constance Hjelm

Utdannelse

Tegneundervisning hos den tyske maler og arkitekt Franz Wilhelm Schiertz i Bergen 1843–45; utdannet som maskiningeniør ved den polytekniske høyskole i Hannover 1846–50 hvor han fulgte Ernst E. Ebelings forelesninger i bygningskunst; arkitektutdannelse ved Bauakademi i Berlin, bl.a. under prof. Wilhelm Stier 1855–56.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statlig stipend til arkitektstudium i Tyskland 1855; Ca. et halvt års reise for studium av "Maskinvæsenet" i England og Skottland 1851; studier av dampkjøkkeninnredninger og villastrøk i Danmark og Tyskland 1858; utenlandsreise for studium av epidemilasaretter 1885.

Stillinger, medlemskap og verv

Redaksjonsmedlem Norsk Teknisk Tidsskrift og Teknisk Ukeblad 1886–90; styremedlem Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring1853–64; styremedlem Christiania Teater; styremedlem Selskabet for Christiania Byes Vel fra 1869, formann 1904–08; styremedlem Den kgl. Tegneskole 1869–84; styremedlem Nasjonalgalleriet fra 1869; medstifter Den norske Ingeniør- og Arkitektforening 1874; medlem kommisjoner for ny bygningslov i Kristiania 1875 og revisjon av samme 1885, for restaurering av Domkirken i Trondheim 1875, 1882–1905 og for restaurering av Håkonshallen; jurymedlem, Høstutstillingen, Oslo 1890 og 1892; medlem i en rekke forberedende komiteer og konkurransejuryer for offentlige bygg.

Priser, premier og utmerkelser

R.St. Olavs Orden 1875; Ridder av Dannebrogsordenen.

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt. Christiania Dampkjøkken, Torggt. 8 (1857–58) (revet)
  • Bygårder Kirkegt. 26–36 (ca. 1860, senere forandret)
  • Rådhus og fengsel i Kragerø (1862) (brent 1886)
  • Bygård Torggt. 28 (1863)
  • Hus for Tuneskipet i Universitetshagen (1867) (revet)
  • Universitetets kjemiske laboratorim, Fredriks gt. 3 (1873–75)
  • Gartneri i Slottsparken ved Wergelandsveien (1874)
  • Postament, balustrade og trapp ved Karl-Johan-statuen på Slottsplassen (1875)
  • Interiører på Slottet (1876–78)
  • Triumfbue for kronprinsparets ankomst, Egertorget (11.2.1882)
  • M.B. Landstads gravstøtte på Vår Frelsers gravlund (1884)
  • Bygninger for Norges Landbrukshøgskole, Ås
  • Boliger: Villaer i Homansbyen (oppført 1858–66): Gustavs gt. 2, Hegdehaugsvn. 32 (revet), Josefinesgt. 7, 9, 11 (ombygd ca. 1880), 13, 15, 17, Oscars gt. 15, 17, 19 (revet), 21, 23, 25, 27 (tilbygd 1883), 31 og 33a (påbygd en etasje i 1880-årene)
  • Egen bolig, St. Olavs plass 1 (1860) (revet i 1930-årene)
  • Villa Filipstad for Ths. Heftye, Munkedamsvn. 62 (1865)
  • Villa Solbakken, Drammen (1866)
  • Villa Uranienborgvn. 6 (1867)
  • Småhusbebyggelsen "Frølichbyen" ved Geitmyrsvn., Anton Schjøths gt. og Banksjef Frølichs gt. (antagelig av B.)
  • Hovedbygning, øvre Skøyen gård (tilbygd 1894–95)
  • Jernbanestasjoner: Strekningene Hamar-Elverum-åmot (1858–62 og 1869–71)
  • Kongsvinger-Riksgrensen (1860–66)
  • Trondheim-Støren (1862–72)
  • Og Oslo-Drammen-Randsfjord med sidebaner (1863–73)
  • Vestbanestasjonen (1872)
  • Østbanestasjonen (1878–82)
  • Kirker: Høle i Hogsfjord (1858–60)
  • Tvedestrand (1861)
  • Nes i Hallingdal (1862)
  • Gulen (1863)
  • Vanylven (1864)
  • Tysnes (1868)
  • Snarum i Modum (1869)
  • Kragerø (1870)
  • Johannes (1868–78)
  • (revet)
  • Jakob (1880)
  • Ominnredning og utvendig dekorativt utstyr til Reinli stavkirke i Valdres (1884–86 og 1888)
  • Reguleringer: Homansbyen (1858)
  • Uranienborg
  • Oscars gt., Skovvn. (1866)
  • Grünerløkka (1861)
  • Ansvarlig for de fleste av Kristianias nyreguleringer (1865–98)
  • Prosjekter: Nationaltheateret i Studenterlunden (1878)
  • Regjeringsbygning (1883 og 1885)
  • Ombygning av Oslo børs (1886)

Portretter

  • Relieff i brent leire utført av Carl L. Jacobsen (1884, privat eie)

Eget forfatterskap

  • Forslag til Ombygning af Christiania Børs, (Kristiania, 1886

Litteratur

  • Bull, Georg Andreas, Arkitektur. Tegninger af Privathuse opførte i den vestlige Deel af Christiania. Med Grundplaner, Christiania, 1861, (ill. Oscarsgt. 19 og Hegdehaugsvn. 32)
  • Teknisk Tidskrift, Stockholm, 1882, s. 130, pl. 18–19 (ill.)
  • Folkebladet, 30.06.1888, (ill.)
  • Dietrichson, L., Munthe, H., Die Holzbaukunst Norwegens in Vergangenheit und Gegenvart, Berlin, 1893, pl. 13–14 (ill.)
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1911, bd. 5, s. 215
  • Hvem er Hvem?, (Kristiania, 1912, s. 41
  • Salmonsens Konversationsleksikon. 2. utg., København, 1916, bd. 4, s. 246
  • Aftenposten, 02.02.1917
  • Schetelig, H., Norske Oldfund. Tuneskipet, (Kristiania, 1917, , s.l
  • Wiers Jenssen, H., Nationalteatret gjennem 25 aar. 1899–1924, (Kristiania, 1924, register s. 381 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1925, bd. 2, s. 387–89
  • Hammer, S. C., Kristianias historie, Oslo, 1928, bd. 5, s. 49, 51 (ill. triumfbue)
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 259, 261 (ill.)
  • Lexow, E., Haakonshallen, Bergen, 1929, (ill.)
  • Amundsen, O. Delphin, Den kongelige norske St. Olavs Orden, Oslo, 1947, s. 201
  • Kirkebøe, M. C., Oslos kirker i gammel og ny tid, Oslo, 1956, s. 35 (ill.)
  • St. Halvard register bd, Oslo, 1956, s. 27
  • Hamran, U., G.A. Bull. Homansbyens arkitekt?, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1959, s. 47–79 (ill.)
  • ?Homansbyen i 100 år?, Byggekunst, 1959, s. 189–96 (ill.)
  • ?Schinkel og Norge?, St. Halvard, 1960, s. 1–36 (ill.)
  • Bull, Francis, Homansbyen, St. Halvard, 1962, s. 273–84
  • Juhasz, L., Om G.A. Bulls arkitekturstudium, St. Halvard, 1962, s. 285
  • Byborgernes hus i Norge, Oslo, 1963, s. 270, 285
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, register bd., Sarpsborg, 1963, s. 304
  • Juhasz, L., Den almindelige plan, St. Halvard, 1965, s. 31–34
  • Pedersen, B. S., Oslo i byplanhistorisk perspektiv, St. Halvard, 1965, s. 195–97 (ill.)
  • Sandberg, B., En vandring i det gamle Kragerø, Kragerø, 1965, s. 16–22 (ill.)
  • Fischer, G., Domkirken i Trondheim, Oslo, 1965, bd. 2, register s. 702
  • Oslo Byleksikon, 2. utg., Oslo, 1966
  • Pedersen, B. S., M.Fl., Akersgaten, Oslo, 1967, register s. 278 (ill.)
  • Brochmann, O., Hus i Oslo, Oslo, 1971, s. 62
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 265
  • Kavli, G., Hjelde, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, register s. 435 (ill.)
  • Thiis Evensen, T., Homansbyen og Grünerløkka, St. Halvard, 1974, s. 193–206 (ill.)
  • Thiis Evensen, T., Steder i Oslo, Oslo, 1976, s. 99–111, 121 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register s. 277
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1978, bd. 2, s. 501
  • Almar Næss, H., Frølichbyen, Fremtid for fortiden, 1978, nr. 4
  • Almar Næss, H., Frølichbyen, Fremtid for fortiden, 1979, nr. 1 (ill.)
  • Byggekunst, 1924, s. 177–78
  • Byggekunst, 1937, s. 55, 59 (ill.)
  • Byggekunst, 1955, s. 217
  • Byggekunst, 1979, s. 345–51 (ill.)
  • Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings Organ, 1878, s. 1
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1866, s. 57, 147
  • St. Halvard, 1970, s. 185
  • Teknisk Ukeblad, 1884, s. 129
  • Teknisk Ukeblad, 1885, s. 207
  • Teknisk Ukeblad, 1887, s. 12
  • Teknisk Ukeblad, 1897, s. 285–86
  • Teknisk Ukeblad, 1898, s. 358, 686
  • Teknisk Ukeblad, 1917, s. 69–70

Arkivalia

  • Opplysninger fra kunstneren, 1907, A.A
  • Hamran, U., Homansbyen 1858–1878, Universitetet i Oslo, 1959, magistergradsavhandling
  • Hartmann, E., Mangset, ø., Norske jernbanestasjoner i sveitserstil, diplomoppgave Norges Tekniske Høyskole 1974, trykt som manuskript Oslo 1974
  • Eldal, J. Chr., Kirkebygging på landet 1814–1880 og Linstows typetegninger, 1978, register bd. 2, s. 129, magistergradsavhandling Universitetet i Oslo
  • Indahl, T. M., Victoria terrasse. Et borgelig leiegårdsanlegg i Kristiania, 1980, register s. 220, magistergradsavhandling Universitetet i Oslo