maler

Harriet Backer

Faktaboks

Harriet Backer
Født
21. januar 1845, Holmestrand
Død
25. mars 1932, Oslo

Malerinnen Kitty L. Kielland, 1883. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Interiør fra bondestue, Knabberud i Bærum. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Barnedåp i Tanum kirke, 1892. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Blått interiør, 1883. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Artikkelstart

Bakgrunn og utdanning

Harriet Backer var en norsk maler. Hun utviklet seg meget langsomt som kunstner. Fra hun i 6–7-årsalderen lærte å tegne hos Dahl-eleven Jacob Calmeyer, og til hun i Paris nesten tretti år senere fikk bestemmende inntrykk av Léon Bonnats undervisning, mottok hun de mest forskjelligartede impulser; gjennom sine kopier, også fra de gamle mestere. Fra omkring 1870 finnes originale arbeider som Lille Rødhette (1872, Nasjonalgalleriet, Oslo) og Kniplersken (1873); særlig det siste er et modent arbeid i tidens senromantiske stil, likeså portrettet av søsteren Agathe (1874).

I München (1874–78) gikk hun til å begynne med helt inn i skolens "gammelmesterlige" stil, med omhyggelig utpenslede, mørkstemte stilleben-bilder som Stilleben med påfugl (1876), og "historiske" interiører med figurer som En lærd og I borgstuen (begge 1877) og Lesende dame i renessansedrakt (1878). I Avskjeden (1878, Nasjonalgalleriet) griper hun en hverdagslig situasjon fra samtiden, sikkert ikke uten inntrykk fra det realistiske borgerlige drama. Hun var sterkt litterært interessert og prøvde seg i oppvekstårene selv som dikter.

Gjennombrudd – inspirert av impresjonismen

Selve rommet som malerisk motiv, med dets linje-, lys- og fargeproblemer, tok hun opp i Solitude(1878, figuren malt til i 1880), og interiøret ble fra nå av hennes sentrale emnekrets. Møtet med den franske kunst i årene 1878–89, både den mer salongpregede, friluftsmaleriet og impresjonismen, førte til det endelige gjennombrudd i hennes maleri. Med grunnlag i bildets strenge konstruksjon fant hun etter hvert fram til en fri og personlig koloritt inspirert av impresjonismens blonde og luftige lysmaleri.

Målet var å bevare bildets indre fasthet uten å binde fargen for sterkt til det stofflige. "Når tegningen er ferdig, kommer fargen av seg selv". Fargeflekkene skulle stå "i urokkelig konstellasjon", klinge sammen som akkorder i musikken. I en rekke bilder kan vi følge denne koloristiske frigjøringsprosess: Andante (1881, Stavanger Kunstforenings Faste Galleri.), Interiør med figurer, Bretagne (1882, Det Kgl. Slott), Blått interiør (1883, Nasjonalgalleriet), Interiør med figurer, Paris (1886), Chez moi (1887, Nasjonalgalleriet). Nevnes må også portrettet av Kitty Kielland (1883, Nasjonalgalleriet).

Parallelt med Paris-bildene gikk også utover i 1880-årene en serie bilder med norske motiver: En vevstue og Klestørk (begge 1884), Landskap med rødt hus, (Bossevig, 1885). Særlig viktige ble de to somrene på Fleskum, med arbeider som En bondestue (1886, skisse i Nasjonalgalleriet), På blekevollen (1887, Bergen Billedgalleri), Bygdeskomakere (1887, Nationalmuseum, Stockholm) og Bondeinteriør (1887, Nasjonalgalleriet). I 1888 malte hun i Eggedal Landskap (Nationalmuseum, Stockholm) og Lekseoverhøring (Lillehammer Bys malerisamling) og 1889 Landskap fra Ulvin (Drammen Kunstforenings Faste Galleri).

Kirkebilder, bondestuer og landskap

En hel del koloristisk rike og fulltonende bilder ble til utover i 1890-årene. I Sandvika malte hun bl.a. Ved lampelys (1890, Rasmus Meyers Samlinger, Bergen), en overlegent løst fargekomposisjon, og fra Tanum gamle kirke i Bærum hentet hun motivene til sine første kirkebilder, et område der hun i de følgende 20 år kom til å gjøre sin kanskje største innsats. Kirkerommet var for henne ikke bare en krevende malerisk oppgave; hennes dypt religiøse sinn var like meget opptatt av de kirkelige handlinger og de stemninger de utløste. I Tanum malte hun bl.a. Barnedåp i Tanum kirke (Nasjonalgalleriet), Inngangskoner (Rasmus Meyers Samlinger) og Sjelesorg, alle 1892.

Årene i Alvdal førte henne over i en annen motivkrets, med arbeider som Kolbotnstua, med Hulda og Arne Garborg som modeller (1896, Nasjonalgalleriet), Kortspillere (1897, Nasjonalgalleriet) og Bondestue (1900, Trøndelag Kunstgalleri), og hun viste seg nå også som en fin landskapsmaler med Fra Strålsjøen (1894, Nasjonalgalleriet) og Einundfjell (1897, Rasmus Meyers Samlinger). Men somrene i Stange var igjen viet kirkemaleriet, med hovedverket Altergang i Stange kirke (1903, Nasjonalgalleriet). Og hun fortsatte med å male det broket rosemalte barokkinteriør i Uvdal stavkirke (to større bilder i Rasmus Meyers Samlinger, begge 1909).

Hennes siste kirkebilde er et interiør fra Mariakirken i Bergen (1913, Rasmus Meyers Samlinger). I samme tidsrom ble noen av hennes beste portretter til, som det av nevøen Johan Backer Lunde (1896, Nasjonalgalleriet).

Naturlig utviklingslinje

I de siste 20 år av sitt liv malte Backer foruten interiører, gjerne blonde og luftige sommerlandskaper, dessuten stilleben, som hun ikke hadde malt siden ungdomsårene, og hvor hennes kolorisme utfolder seg rikt og frodig. Vi kan nevne Stilleben med fruktfat og blå vase (1914). Det var med et slikt bilde, Stilleben med grønn skål ("Evighetsbildet" kalte hun det, Nasjonalgalleriet), at hun avsluttet sitt lange kunstnerliv. Det stod etter mer enn ti års arbeid ennå uferdig på hennes staffeli da hun døde. Backer står som en sentral skikkelse i norsk maleri.

Med sine strenge krav til komposisjon og sin rike, klangfulle koloritt betegner hun en naturlig utviklingslinje fra 1880-årenes valør- og stoffmaleri over nittiårenes skiftende stilstrømninger til vårt århundres friere fargekunst.

Drev viktig malerskole

Hun fikk stor betydning for en lang rekke yngre malere, ikke minst gjennom den malerskole hun drev fra ca. 1890 til 1912, i kortere perioder sammen med Christian Krohg, Eilif Peterssen, Gustav Wentzel og Erik Werenskiold, men for det meste alene. Her gikk bl.a. Halfdan Egedius, Harald Sohlberg, Ludvig Karsten, Alf Lundeby, Kristen Holbø, Søren Onsager, Henrik Lund, Rudolph Thygesen, Nicolai Astrup, og av malerinner (som hun etter hvert konsentrerte undervisningen om) Ingeborg Jensen, Helga Ring Reusch, Charlotte og Frida Wankel, Ragnhild Kaarbø, Lul Krag,Astri Welhaven og Sara Fabritius (Cora Sandel).

Ennå i 1920-årene korrigerte hun bl.a. Else Christie Kielland. Hun var en ypperlig lærer, klar og bestemt. På grunn av hennes langsomme arbeidsmåte, og i en lang periode også på grunn av malerskolen, ble hennes egen produksjon tallmessig beskjeden. Knapt 180 malerier er kjent.

Andre opplysninger

  • Stamfaren, Jan Hansen B., kom fra Nederland til Holmestrand i siste halvdel av 1600-årene og ble handelsmann og skipsreder der

Familierelasjoner

Datter av

  • Niels Backer, konsul
  • Sophie Smith-Petersen

Utdannelse

  • I skoleårene tegneundervisning av Joachim Calmeyer
  • I 1857 flyttet familien til Christiania, hun gikk her på Nissens guvernanteskole
  • J.F. Eckersbergs malerskole 1861–65
  • elev av A. Holländer i Berlin en tid på nyåret 1866
  • Chr. Bruns malerskole (tegning etter gips og portrettstudier) 1867–68
  • Knud Bergsliens malerskole 1872-74
  • elev av portrettmaler Lambert Linder i München fra høsten 1874
  • elev av Eilif Peterssen i München fra 1875
  • elev av Léon Bonnat og Jean-Léon Gérôme i Paris 2 år fra 1878
  • en kort tid elev av Jules Bastien-Lepage

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Schäffers legat 1878, -79, -80
  • Statens stipend 1886 og -87
  • Mottok fra 1907 til sin død årlig kr. 1000 som privatstipend fra Olaf Schou
  • Opphold i Leipzig november 1870
  • Firenze februar 1871
  • Roma og Napoli juni 1871
  • Weimar på nyåret 1872
  • bosatt i Paris 1878–88
  • avbrutt av opphold i Bretagne 1881–82
  • Paris 1889
  • I Paris-årene hyppige sommerbesøk i Norge, Grimstad 1880 og -82
  • Jarlsberg og Kristiania 1882
  • Gausdal, Grimstad juli 1883
  • Jæren 1884–85
  • Larvik og Kristiania 1884 og -85
  • Risør sommeren 1885
  • Fleskum i Bærum 1886 og -87
  • Eggedal 1888
  • Sandvika i Bærum vinteren 1888-89
  • Ulvin sommeren 1889
  • Bosatt i Sandvika og Tanum 1889-93
  • om vinteren i Kristiania fra 1891
  • Bosatt i Kristiania fra 1893
  • om sommeren studiereiser: Strålsjøen, Alvdal 1893-1900
  • Stange 1899-1903
  • Nederland våren 1905
  • København våren 1908
  • Uvdal 1904-09
  • Bergen 1910-14
  • Sandø ved Brevik 1916
  • Løten 1917
  • Hadeland 1918
  • Valdres 1919
  • Einabu 1920
  • Tuddal 1923
  • Vollen i Asker 1924 og 1925
  • Asker 1926-31

Stillinger, medlemskap og verv

  • Medlem av juryen for Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania og for utsmykning av Bergens Børs 1918
  • medlem av Nasjonalgalleriets direksjon og innkjøpskomité 1898-1918

Priser, premier og utmerkelser

  • Mention honorable Salonen 1880
  • sølvmedalje Verdensutstillingen Paris 1889
  • Kongens fortjenstmedalje i gull 1908
  • R1 St. Olavs Orden 1925
  • medlem av Det svenske Akademi 1930
  • Kunstnerlønn fra 1921

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo med 28 malerier og en del tegninger
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen med 11 malerier
  • Bergen Billedgalleri med 6 malerier
  • Drammens Faste Galleri
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Stavanger Faste Galleri
  • Norske Selskab, Oslo
  • Oslo Bymuseum
  • Det Kgl. Slott
  • Bærum kommune
  • Den norske ambassade i Stockholm
  • Göteborgs Konstmuseum

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Kristiania Kunstforening, 1907
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1914
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1922
  • Bergens Kunstforening, 1916
  • Oslo Kunstforening, 1925, (senere til Bergen og Stockholm)
  • Kunstnernes Hus, 1933
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1947
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1954
  • Oslo Kunstforening, 1954
  • Kunstnernes Hus, 1964
  • Bergens Kunstforening, 1964

Kollektivutstillinger

  • München Kunstforening, 1877-1878
  • Kristiania Kunstforening, 1877-1878
  • Bergens Kunstforening, 1877-1878
  • Høstutstillingen, 1884-1892
  • Høstutstillingen, 1894-1896
  • Høstutstillingen, 1898
  • Høstutstillingen, 1900
  • Høstutstillingen, 1902
  • Høstutstillingen, 1903
  • Høstutstillingen, 1906
  • Høstutstillingen, 1910
  • Høstutstillingen, 1930
  • Høstutstillingen, 1977
  • Salonen, Paris, 1880-1882
  • Bergens Kunstforening, 1886
  • Kristiania Kunstforening, 1887
  • Verdensutstillingen, Paris, 1889
  • Verdensutstillingen, Paris, 1900
  • Verdensutstillingen, Chicago, 1893
  • Den nordiske utstilling, København, 1883
  • Den nordiske utstilling, Göteborg, 1886
  • København, 1893
  • Münchener 11. Jahresausstellung, 1890
  • København, 1893
  • Internationale Kunstausstellung, Berlin, 1896
  • Konst- och industriutstilling, Stockholm, 1897
  • Krefeld, 1902
  • Berliner Sezession, 1904
  • Norska konstnärers arbeten, Stockholm, 1904
  • København, 1906
  • Den norske utstilling, Helsinki, 1911
  • Norwegische Künstler, Hagenbund, Wien, 1912
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Göteborg, 1915
  • København, 1915
  • Stockholm, 1917
  • Stockholm, 1919
  • Exhibition of Norwegian art, The Royal Society of British Artists Galleries, 1928
  • Kiel, 1929
  • Barcelonautstillingen, 1929
  • Landsutstilling, Trondheim, 1930
  • Secession Norwegische Kunst, Wien, 1931
  • Haag, 1949
  • Honderd Jaar Noorse Schilderkunst, Haag og Brussel, 1950
  • Louisiana, 1963
  • 150 Jahre Norwegische Malerei, Kunsthalle, Kiel, 1964
  • Stockholm, 1968
  • Norwegian Romantic Landscape 1820-1920, London, Newcastle og Liverpool, 1976-1977
  • Norwegische Landschaftmalerei, 1977
  • The Art of Norway 1750–1914
  • USA, 1978-1979
  • Norskt måleri 1820-1940, Helsinki, 1979

Portretter

  • Maleri av Eilif Peterssen, München 1878 (Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Xylografi av H.C. Olsen (avbildet i Juleblus 1889)
  • Tegning av Chr. Krohg (Kunstnere II, Kristiania 1892, s. 38)
  • Selvportrett (uferdig) omkr. 1900
  • Radering og kulltegning av Astri Aasen, begge 1908
  • Litografi av Henrik Lund (avbildet i E. Lone: Harriet Backer, frontispis)
  • Kulltegning av Kristofer Sinding-Larsen 1925 (Nasjonalgalleriet, Oslo)

Litteratur

  • Morgenbladet, 11.07.1878
  • Morgenbladet, 09.05.1879
  • Aftenbladet, 22.10.1878
  • Aftenposten, 07.05.1880
  • Aftenposten, 15.05.1880
  • Aftenposten, 18.06.1880
  • Aftenposten, 09.05.1881
  • Dumont, E., i Civilisation, 22.05.1880
  • Dumont, E., La Liberté, Paris, 04.06.1880
  • La voix qui parle, Paris, 03.06.1880
  • Vachon, M., i La France, Paris, 04.06.1880
  • Cardon, E., i Le Soleil, Paris, 04.06.1880
  • En Avant, Paris, 12.07.1880
  • Moniteur des Arts, Paris, 17.12.1880
  • Gazette des Beaux-Arts, Paris, 1880, årg. XXII, s. 66, 69 (ill.)
  • Mantz, P., i Le Temps, Paris, 03.06.1881
  • L'Art et les Artistes, Paris, 19.06.1881
  • Lange, J., Billedkunst, København, 1884, s. 527
  • Aubert, A., Kunstnernes fjerde Høstudstilling, Nyt Tidsskrift, (Kristiania, 1885, s. 578, 589
  • Aubert, A., Kunstnernes femte Høstudstilling, Morgenbladet, (Kristiania, 1886, s. 32, særtrykk
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 42, 48, 68, 74 (ill.)
  • Aubert, A., Efter den norske Kunstutstilling i Kjøbenhavn, Samtiden, 1906, s. 625–27
  • Lie, J., i Verdens Gang, 1887, nr. 115
  • Lie, J., Harriet Backer, Juleblus, (Kristiania, 1889, II
  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening i femti Aar, Bergen, 1888, s. 42
  • Ponsonailhe, Ch., Les Artistes Scandinaves à Paris, Paris, 1889, s. 29
  • E.B., i Nylænde, (Kristiania, 1899, s. 163
  • Norge i det nittende Aarhundrede, (Kristiania, 1900, register
  • Thommessen, R., i Verdens Gang, 11.10.1903
  • Thommessen, R., i Verdens Gang, 08.01.1907
  • Thommessen, R., Norges billedkunst, (Kristiania, 1904, s. 170
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904-1907, bd. 1–2, register
  • Thiis, J., Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet, (Kristiania, 1912, s. 21, 25 (ill.)
  • Thiis, J., Betragtninger over norsk malerkunst, Norge 1814–1914, (Kristiania, 1914, s. 346
  • Thiis, J., i Scandinavian Art, New York, 1922, s. 485, 488, 527, 550–54
  • Thiis, J., i Dagbladet, 24.01.1925
  • Thiis, J., i Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register
  • Thiis, J., i Tidens Tegn, 31.03.1932
  • Thiis, J., i Norges billedkunst siden 1814, Oslo, 1933, s. 54–57
  • Müller, S., Nordens Billedkunst, København, 1905, s. 148
  • La Norvège, Figaro Illustré, Paris, 1906
  • Beckett, F., Den norske Kunstudstilling, Tilskueren, København, 1906, s. 857
  • Allers Familiejournal, 1907, s. 4
  • Goldschmidt, E., i Politiken, 13.10.1906
  • Morgenbladet, 26.01.1907
  • Schnitler, C.W., i Aftenposten, 13.01.1907
  • Schnitler, C.W., i Aftenposten, 23.10.1910
  • Schnitler, C.W., i Kunsten og den gode form, Oslo, 1927, s. 59- 62
  • Synnestvedt, M., Norvège. L'Art et les Artistes, Paris, 1908, bd. 6
  • Bang, C., i Morgenbladet, 30.10.1910
  • Norske malere, (Kristiania, 1912, s. 35
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 20.03.1914
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 21.01.1925
  • Lexow, E., i Arbeidet, Bergen, 12.09.1916
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1926, 2. utg. 1942, s. 263–68, 314, 328
  • Lexow, E., Verdens kunsthistorie, Oslo, 1935, bd. 5, s. 174–76
  • Werenskiold, E., Kunst. Kamp. Kultur, (Kristiania, 1917, s. 48, 95
  • Werenskiold, E., i Tidens Tegn, 21.01.1930
  • Hoppe, R., Norsk Konst i Stockholm, Ord och Bild, 1917, s. 337–40
  • Nordisk Konstbibliografi, Stockholm, 1921
  • Gauguin, Pola, i Tidens Tegn, 20.05.1921
  • Hølaas, O., i Tidens Tegn, 26.03.1922
  • Dresdner, A., Schwedische und norwegische Kunst seit der Renaissance, Breslau, 1924, s. 71, 80
  • Brinchmann, N.A., Norges Jubileumsutstilling 1914, (Kristiania, 1924, s. 399
  • Lone, E., Harriet Backer, (Kristiania, 1924
  • Lone, E., i Nationen, 21.01.1925
  • Lone, E., i Nationen, 21.01.1930
  • Lone, E., i Nationen, 26.03.1932
  • Gran, Gerh., Harriet Backer, Samtiden, 1925, s. 1–4
  • Hjemmet, 22.01.1925
  • Koht, K. Grude, i Heimen, 24.01.1925
  • Johnsen, B. Moss, i Middagsavisen, 27.01.1925
  • B., K., i Vor Tid, 29.01.1925
  • Nylænde, 01.02.1925
  • Øverland, A., i Mot Dag, 17.02.1925
  • Palmgren, N., i Den nya Politiken, 21.04.1925
  • Langaard, J.H., i Tidens Tegn, 30.01.1925
  • Langaard, J.H., Samtida konst i Norge, Malmö, 1929, s. 9, 50
  • Langaard, J.H., Moderne norwegische Malerei, Malmö, 1931, s. 11, 32
  • Haug, Kr., Norway's great woman artist, American-Scandinavian Review, 1925, s. 735–40
  • Laurin, C.G., Nordisk konst, Stockholm, 1925, s. 264–73
  • Laurin, C.G., Konsten i Norden, Stockholm, 1930, s. 244–45
  • Fürst, H. Backer, En samtale med Harriet Backer, Norge, Oslo, 1926, s. 10, 13
  • Ødvin, M., Harriet Backer, Samleren, København, 1927, s. 39–41
  • Wettergren, E., Harriet Backer, Scenerier, resor..., Stockholm, 1927, s. 124–29
  • Hedberg, Tor, Harriet Backer, Klassiskt och nordiskt, Stockholm, 1929, s. 178–81
  • Grevenor, H., Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder, Oslo, 1930, s. XV, XVII, pl. 56, 57
  • Valstad, Tilla, i Arbeiderbladet, 27.01.1930
  • Valstad, Tilla, Urd, 09.04.1932
  • Sørensen, H., Harriet Backer, Kunst og Kultur, 1930, s. 65–74
  • Sørensen, H., i Dagbladet, 21.01.1930
  • Seland, H., Aar og dagar, Oslo, 1931, s. 57, 60, 191–92
  • Onsager, S., Harriet Backer, Ord och Bild, 1932, s. 362–70
  • Onsager, S., i Aftenposten, 20.01.1945
  • Garborg, Hulda, i Den 17de Mai, 31.03.1932, (dikt)
  • Wankel Maseng, F., i Urd, 21.01.1933
  • Fett, H., Norsk kirkekunst, Oslo, 1933, s. 48–55
  • Østby, L., Fra naturalisme til nyromantikk, Oslo, 1934, register
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1938, 3. utg. 1977, register
  • Østby, L., i Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 180, 200, 210, 212, 219–20, 244–45, 247, 248, 284–99, 415–16, 420, 422, 439
  • Østby, L., The Art of Norway, The Studio, London, 10.1953
  • Østby, L., One hundred Norwegians, Oslo, 1955, s. 124
  • Østby, L., Et hovedverk av Harriet Backer, Kunst og Kultur, 1960, s. 167–74
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. XIII, pl. 38–39
  • Østby, L., 100 års norsk kunst, Louisiana-Revy, 01.1963, s. 3–4, 40
  • Østby, L., Bildende kunst, Dette er Norge 1814–1964, Oslo, 1964, register
  • Østby, L., Harriet Backer, Ill. Familieblad, 26.01.1966
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register
  • Østby, L., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register
  • Thesen, R., Arne Garborg. Europearen, Oslo, 1936, s. 143–45
  • Thesen, R., Europear og jærbu, Oslo, 1939, s. 134
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register
  • Lexow, E., Kaland, M., Bergen Billedgalleri, Oslo, 1939, s. 34, 39–40, 45, 46, 70
  • Faerber, Chr., Konst i svenska hem, Göteborg, 1942-1943, bd. 1–2 register, m.fl.
  • Stenstadvold, H., Norske malerier gjennem hundre år, Oslo, 1942, s. 22, 25, 86–89
  • Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, Trondheim, 1946, register
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 13.02.1947
  • Stenstadvold, H., Norge som malerne så det, Oslo, 1947, s. 8, 38
  • Stenstadvold, H., Norsk malerkunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, s. 60–65, 67, 78
  • Durban, A., Malerskikkelser fra 80-årene, Oslo, 1943, s. 46–56
  • Durban, A., Malerier fra Norge, Oslo, 1951, bd. 1, 4 fargepl.
  • Durban, A., Malerier fra Norge, Oslo, 1952, bd. 2, s. 3, 28, 4 fargepl.
  • Durban, A., Malerier fra Norge, Oslo, 1953, bd. 3, s. 25, 28, 1 fargepl.
  • Durban, A., Harriet Backer, Farmand, 13.01.1979
  • Gran, H., Revold, R., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, register
  • Finne, H., i Friheten, 18.02.1947
  • Amundsen, O. Delphin, Den Kgl. St. Olavs Orden 1847–1947, Oslo, 1947, register
  • Kielland, Else Christie, Harriet Backer, Ord och Bild, 1947, s. 263–71
  • Kielland, Else Christie, Harriet Backer, Oslo, 1958
  • Kielland, Else Christie, Harriet Backer, Oslo, 1961, (Kunst i Skolen)
  • Kielland, Else Christie, Et nyoppdaget ungdomsbilde av Harriet Backer, Kunst og Kultur, 1964, s. 17–24
  • Marcus, Aage, Billedkunsten, Oslo, 1948, s. 532, norsk utg.
  • Tidens konsthistoria, Stockholm, 1950, bd. 3, register
  • La Norvège d'aujourd'hui, Oslo, 1950, s. 34
  • Revold, R., Norges billedkunst, Oslo, 1953, bd. 2, s. 7, 48, 58, 60, 76, 88, 90, 195, 216, 285
  • Revold, R., Gullalderens mestere, Oslo, 1959, s. 86–87, 9 fargepl.
  • Revold, R., Oluf Wold-Torne, Oslo, 1961, s. 12, 114, 121–22, 126
  • Ringard, M., Byen under fjellet, Oslo, 1952, s. 165, 168–73
  • Dagbladet, 10.03.1954
  • Kvalvaag, O., i Vårt Land, 20.03.1954
  • Hansson, Harr., i Morgenbladet, 03.04.1954
  • Askeland, J., Norwegian Painting, Oslo, 1954, s. 28–29
  • Askeland, J., A Survey of Norwegian Painting, Oslo, 1963, s. 32, 38
  • Askeland, J., Rasmus Meyers Samlinger, Bergen, 1966, s. 35–37
  • Drammens Kunstforening, Drammen, 1954, s. 16–18, Katalog
  • Flønes, O., Grimelund, J.J., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register
  • Norske Portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register
  • Holbø, H., i Gudbrandsdølen, 12.12.1959
  • Holbø, H., Streiftog i norsk maleri, Lillehammer, 1964, s. 19–21
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, register
  • Grieg, S., i Aftenposten, 23.12.1961
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergen, 1963, register
  • Moen, A., Gullalderens mestere, Oslo, 1964, s. 69, 6 fargepl.
  • Riko, i Morgenbladet, 17.01.1964, (Egeland, E.)
  • Malmanger, M., i Dagbladet, 20.01.1964
  • Moe, O.H., i Aftenposten, 20.01.1964
  • Rostad, B., i Dagbladet, 11.01.1964
  • Simonnæs, O., i Bergen Arbeiderblad, 22.02.1964
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register
  • Coldevin, A., Bodø by 1816–1966, Bergen, 1966, s. 261
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867-1967, Drammen, 1967, register
  • Alsvik, H., Kultur- og kunsthist. tverrsnitt, Drammen, Drammen, 1972, bd. 3, register
  • Nasjonalgalleriet, katalog over norsk malerkunst, Oslo, 1968
  • Tilvekst 1968 - 78, Oslo, 1979
  • Stavanger Faste Galleri, Stavanger, 1970, katalog
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 63, 176
  • Kunst og Kultur, Oslo, 1968, s. 146, 239, 240
  • Kunst og Kultur, Oslo, 1971, s. 41, 42, 48, 50
  • Kunst og Kultur, Oslo, 1973, s. 199
  • Kunst og Kultur, Oslo, 1977, s. 69, 74, 91, 234
  • Kunst og Kultur, Oslo, 1978, s. 256, 258, 259, 262
  • Bildkonsten i Norden, Stockholm, 1972, bd. 3, register
  • Hjelde, H., Kavli, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, register
  • Langballe, A.M. Hasund, Danbolt, G., Norsk kunsthistorisk bibliografi, Oslo, 1976, register
  • Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1977-1978, bd. 1–2, register
  • Bowman, R., The Art of Harriet Backer, Scanorama, 10.1978-11.1978
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Lepzig, 1908, Artikler i alle større nordiske oppslagsverker
  • Kindlers Malerei Lexikon, Zürich, 1964, bd. 1
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 1
  • Petit Larousse de la Peinture, Paris, 1979
  • Jul i Norge, 1915, Fargebilag bl.a. i
  • Jul i Norge, 1922, Fargebilag bl.a. i
  • Julehelg, 1919, Fargebilag bl.a. i
  • Julehelg, 1921, Fargebilag bl.a. i
  • Julehelg, 1926, Fargebilag bl.a. i
  • Julehelg, 1954, Fargebilag bl.a. i
  • Juleroser, 1922, Fargebilag bl.a. i
  • Kunstkalender, 1951-1959, Fargebilag bl.a. i

Arkivalia

  • Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Nasjonalgalleriet, Oslo