S. vokste opp på en gård på Jæren, der mange tilreisende kunstnere vanket om sommeren. Gjennom dem ble han stimulert til å satse på kunstneryrket. Særlig ble den tyske ekspresjonisten Bruno Krauskopf inspirerende. Etter en solid utdannelse i Oslo og København slo S. seg ned i Stavanger i 1953. Han arbeidet i et naturalistisk formspråk og malte både figur- og landskapsbilder. I løpet av 50-årene arbeidet han seg frem til et mer abstrakt billedspråk, som han i hovedtrekkene har holdt fast ved senere. Naturinntrykk er utgangspunkt for abstraherte, konstruktivt og formalt solide komposisjoner, der fargen også er en vesentlig grad av uttrykket. S. er opptatt av å formidle motivets lys- og fargekvaliteter, uten å være bundet av naturimitasjon. Han ønsker imidlertid ikke det helt nonfigurative maleri. Naturen må alltid komme til syne gjennom bildenes egne elementer av form, farge, lys og skygge. I 60-årene fant S. særlig sine motiver på Jæren, der han i slutten av 50-årene overtok Krauskopfs hytte. Hans bilder derfra er ofte bygget opp i horisontale, avgrensede plan som bindes sammen av loddrette elementer i form av f.eks. hus og trær. Stemningene varierer fra det lyriske til dramatisk spenning. I de senere år har S. også funnet sine motiver andre steder enn på Jæren.