P.s malerier fra 40-årene viste innflytelse fra Axel Revold, Jean Heiberg, Henrik Sørensen og Sven Erixson. Han malte landskaper fra Nord-Norge og Danmark, portretter og aktstudier, gjerne med blått som hovedfarge. Debututstillingen i Oslo 1952 viste en utvikling mot et personlig formspråk. Bildene var solid og klart disponert med tunge, litt unyanserte farger dominert av blått og jordrødt, og de forenklede naturformene var presisert ved svarte konturer. Man merket seg figurbilder som Tigger i Metroen, Arbeiderkone og Kai i gyngestolen og enkelte stilleben, bl.a. Oppstilling på blått bord, samt motiver fra Sandefjord med kokerier og hvalbåter. Etter opphold i Sør-Frankrike, Italia og Danmark malte han flere lysfylte, mer impresjonistisk opplevde bilder, men også landskaper hvor han brukte et spill av kryssende fargefasetter med utgangspunkt i naturformene. Fra 1960 utviklet han sitt formspråk via abstraksjoner i en til dels dekorativ billedrytme til et rent nonfigurativt maleri med geometriske figurer fordelt rytmisk ved planforskyvninger i rommet. I midten av 60-årene malte han også en del impresjonistiske naturstemninger i en gjennomgående myk, grå koloritt, og hans formspråk ble igjen preget av naturinntrykkene. En del pasteller var i kraftige, ofte glødende farger. En samling halvabstrakte kystlandskaper fra 1969 hadde innslag av figurer og visjonære kvinneansikter, inspirert av lyrikkopplevelser. Fra 1970 har P. malt mer naturalistiske skildringer av lys- og fargeskiftninger i naturen, bl.a. fra Nordland og Gudbrandsdalen. P. har hatt flere større utsmykkingsoppgaver, den første i 1944 etter anbefaling av Axel Revold. Han laget 150 m2 veggmalerier til trappehallen på gutteinternatet i Troms fylkes landbruksskole på Gibostad (malt 1945–47). Bildene viser nord-norsk natur med episk beskrivelse av landsdelens næringsliv og folkeliv knyttet til jordbruk og fiske. I flere senere dekorative oppdrag benytter han et nonfigurativt geometrisk formspråk, f.eks. i den tredelte glassmosaikken i rådhuset i Gjøvik (1982).