S. har markert seg som en av landets fremste bokillustratører. Han er i første rekke grafiker og tresnittet er hans uttrykksform. Særlig behersker han xylografiteknikken godt. Han har også brukt tegninger i sitt illustrasjonsarbeid, og har en stor produksjon bak seg. S. spiller på et bredt register i sine illustrasjoner, men selv om hans uttrykksform kan være forskjellig fra bok til bok, utviklet han raskt en egen lett gjenkjennelig stil. Den kan karakteriseres som lett abstrahert naturalisme, hvor han særlig lykkes i fremstillingen av mennesker og dyr mot en forenklet eller ornamentlignende bakgrunn. Han utnytter bevisst tresnittets muligheter i den dramatiske kontrasten mellom svart og hvitt. I sine farge-tresnitt lykkes han særlig når han bare bruker én farge i tillegg til svart og hvitt. S.' illustrasjoner er stort sett fortellende og ligger tett opp til teksten, men han kan også lage arbeider av mer symbolsk karakter. Han skildrer dramatiske, lyriske, hverdagslige, triste og humoristiske scener. S. arbeidet for boktrykker Scheibler i Fabritius & Sønner og debuterte på Høstutstillingen i 1948. Gutt med skilpadde (tresnitt 1952, NG) er stemningsfullt, lett forståelig og føyer seg inn i norsk grafikktradisjon etter siste verdenskrig.
S. har laget en rekke tresnitt av dikterpresten Petter Dass, og i illustrasjonene til Nordlands Trompet markerer han seg som en selvstendig og original kunstner. Herr Petter fremstilles frodig og omgjengelig, med et mildt, men likevel karakterfast ansikt. S. lykkes generelt godt i sine fugleperspektiv-arbeider, f.eks. Ridderen av den bedrøvelige skikkelse (1966, Vestfold Fylkesbibliotek) der Don Quijote er skåret alvorlig og rettrygget. S. har laget en rekke illustrasjoner til J. Swift: Gullivers reise til hestenes land, og morsomt er arbeidet hvor fire menneskelignende Yahooer krokrygget drar en elegant hest som sitter høyreist i en slede. Meget ironisk er illustrasjonen Solkongen (NG) fra samme bok. Kongen står med sin kappe, herskerstav og krone, men ansiktet er et skjelett og det ligger en død soldat på marken. Illustrasjonen symboliserer vår vestlige sivilisasjons ledere som opp gjennom tidene har hersket ved hjelp av død og fysisk makt. Dekorativ, med assosiasjoner til teppekartonger i sin kantete forenkling, er illustrasjonen til kapitlet Våkenatt fra Isslottet av Tarjei Vesaas. Spillet mellom store svarte og hvite flater og tette skraveringer skaper en dramatisk effekt og forsterker Vesaas' tekst. I 1971 laget S. jubileumsplakaten til Tønsberg bys 1100. års jubileum. Han har også laget en rekke historiske arbeider i forbindelse med jubileet, med motiv fra Slottsfjellet i Tønsberg og prinsesse Kristina Håkonsdatter av Tunsberg. Disse arbeidene er som oftest stiliserte i formen og kan minne noe om Gerhard Munthes historiske arbeider. S. illustrerte i 1974 Aasmund Brynildsens erindringsbok Hudø, bilder fra en barndom. De váre og lyriske tegningene vitner om kjennskap til den naturen og det miljøet forfatteren skildrer.
I Li Po danser under høstmånen (fargetresnitt 1978) danser den livsglade kinesiske dikter og vagabond med flagrende gevanter, uaffisert av den ondskap som truer menneskeheten fra alle kanter. I illustrasjonene til En sommernatt på Krokskogen møter vi igjen humoristen S. Hesten som springer til den mister pusten, har driv og fart over seg, og skildres elegant og rytmisk.
