S. debuterte på Høstutstillingen 1948 både som billedhugger og grafiker, Senere har hun først og fremst arbeidet som billedhugger. Hennes formspråk er naturalistisk, men sterkt forenklet og figurene er kraftig modellert. S. benytter ulike materialer som terrakotta, stein, bronse og emalje. Med tiden har hun på en stadig friere måte kombinert de forskjellige materialer. Hun har utført en mengde barnefigurer i terrakotta og større dyreskulpturer i stein eller bronse. Spesielt er hun opptatt av bjørnen og hesten som motiv, og hennes sikkert proporsjonerte, kraftfulle hesteskulpturer vitner om inngående studier. Eksperimenteringen med en friere form og ulike materialer viser seg særlig i veggdekorasjoner, bl.a. kirkeutsmykninger hvor hun lar metall og emalje spille sammen med veggflaten til et hele. Et av hennes større skulpturarbeider fra de senere år, Kristina i Tønsberg (bronse 1974), viser S.' karakteristiske, strengt forenklede form kombinert med rik overflatebehandling. Som grafiker benytter S. mye av den samme enkle form, formalt står hun sin mann Hans Gerhard S. nær. Grafikken viser hennes sans for det tredimensjonale. Ved hjelp av små virkemidler får hun her fram følelse av form.