Liv og virksomhet

J. begynte på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole aftenundervisning mens han gikk på gymnaset. Han var bråmoden som billedhugger. Oppmuntret av Christian Krohg søkte J. det ledige professorat i skulptur ved Kunstakademiet i 1921. I innstillingen fra Bildende Kunstneres Styre oppnådde han to stemmer! J.s tidligste arbeider er byster i en naturalistisk stil. Avgjørende for hans senere formspråk var oppholdene i Paris i 1920-årene og et opphold i Hellas i 1925. I Paris traff han bl.a. Emil Lie, Bror Hjorth, Stinius Fredriksen og Alberto Giacometti. Antoine Bourdelle var den lærer som fikk mest å si for ham, men tilegnelsen av fransk akademisk skulpturtradisjon har nok hatt betydning for J.s konservative holdning til bruk av materialer, hans vekt på den håndverksmessige utførelse og faste forankring i et figurativt formspråk. J. var også opptatt av Ossip Zadkines kunst, noe et sterkt stilisert og dekorativt hode av Emil Lie (1922) vitner om. En stor del av J.s produksjon er portrettbyster. Han har gitt karakterfulle skildringer av en rekke billedkunstnere og forfattere, bl.a. Ruth Krefting (1921), Leon Aurdal (1924, Bergen Billedgalleri), Norvald Valand (Haugesund Billedgalleri), Ragnar Kraugerud (1950) og Dagfin Werenskiold (1967). Av stor betydning for J. var møtet med Hans E. Kincks forfatterskap og Ingeborg Refling Hagen i 1925. J. ble nært knyttet til den såkalte Ekeberg-kolonien. I tiden 1925–32 arbeidet J. på et portretthode av H.E. Kinck, der formen er røft modellert og liksom knadd fram. (Nasjonalgalleriet, Oslo og Deichmanske bibliotek, Oslo). Generelt har J. en uvilje mot dekorative effekter i sin kunst og unngår glatte og polerte overflater. Bysten av Arne Halgjem (1926, Vestre Aker gravlund) er strengt oppbygd, og det er lagt vekt på å samle trekkene i store, kubiske masser. J. vant i 1935 konkurransen om et Arne Garborg-monument i Stavanger. Skulpturen ble hugd i labradorgranitt og stod ferdig i 1940. Da man ikke ønsket en avduking under krigsårene, ble den stående, og etter en skade delvis omarbeidet. Da statuen ble vist på større utstillinger i Oslo og København i 1946, vakte den stor oppmerksomhet og har dannet skole for en rekke norske monumenter i etterkrigsårene. J. markerte seg sterkt i alle større skulpturkonkurranser i 1920- og 30-årene. Hans utkast til en statue av en spydkaster på Dælenenga i Oslo i 1927, resulterte i en bestilling på en idrettsmerkestatuett for Norges Friidrettsforbund (1939). J.s utkast til et relieff for utsmykking av Minnehallen i Stavern fikk positiv mottagelse, men ble ikke premiert (1929, detalj i bronse Nasjonalgalleriet). Originale skulpturale løsninger leverte J. til konkurranser om skulptur på Jernbanetorget i Oslo i 1932 og Youngstorget i Oslo i 1937. For Jernbanetorget laget J. utkast til en fontene med stupere og svømmere gruppert omkring en sylinderform. Monumentet over arbeiderbevegelsens pionerer på Youngstorget var tenkt som en apoteose over proletariatets revolusjonære og frigjørende oppgave i historien. Gjennom et relieff som skrur seg i en spiralbevegelse om en firkantet søyle opp mot et klimaks i søylens toppunkt, illustreres Karl Marx' tanke om dialektikken i historien. J. var i 1930-årene overbevist marxist, og i hans relieff til Bygningsarbeidernes Hus (1939–42) utlegges marxismen i programmatisk form: To bygningsarbeidere, utført i høyt relieff, setter en stokk i lodd. De står mot en bakgrunn av bjelker, stillaser og arbeidere i lavt relieff. Gjennom skildringen av en konkret arbeidssituasjon skal tesen om motsetninger som går opp i hverandre og danner grunnlag for den videre utvikling illustreres.

Som oftest har J.s større offentlige monumenter et symbolsk innhold som vanskelig kan utledes av den rent visuelle opplevelse av verket. Frihetsmonumentet, Notodden (1952–59) viser en tenksom yngling som hviler med et ben på en løve som ligger med halen strittende i været. Formen er realistisk, men innholdet uforståelig uten at betrakteren på forhånd er kjent med kunstnerens egen utlegning. Med utgangspunkt i de problemer etterkrigsungdommen stod overfor har J. villet lage et symbol for de truende krefter, løven, som foreløpig er styrtet, men en ny trussel, atombomben, er oppstått. I 1957 vant J. konkurransen om Nasjonalmonument over krigens ofre. Motivet er en brottsjø som slår innover en båt. Foran disse elementer er plassert en kvinne og en mann. Mannen symboliserer bl.a. motstandsbevegelsen, mens kvinnen forestiller de indre ressurser man søker trøst i under katastrofen. Monumentet stod ferdig på Akershus festning først i 1969, og ved avdukingen i 1970 ble det sterkt kritisert. Dets symbolske innhold ble bare i liten grad oppfattet og verkets plassering og utforming ble angrepet. Torso (1966, Nasjonalgalleriet) er en detalj av Nasjonalmonumentet. Av skulpturer i mindre format fra etterkrigstiden kan nevnes Kvinneakt (1967) og byste av Tarjei Vesaas (1. versjon 1954, Riksgalleriet; 2. versjon 1956).

I tiden 1927–35 virket J. som kunstanmelder i Oslo Illustrerte. Senere har J. ofte engasjert seg i den løpende debatt om kunstneriske spørsmål. I 1946 søkte han professoratet i skulptur ved Kunstakademiet uten å få det. J. har hatt en rekke sentrale verv i billedkunstnernes faglige organisasjoner. Også den rent tekniske og praktiske siden ved utførelsen av skulpturer har interessert J., og i 1973 mottok han gullmedaljer ved oppfinnermessene i Wien og Frankfurt for et slagverktøy som overfører modellen i full størrelse gjennom en elektronisk styringsenhet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Alfred Ingolf Janson, sogneprest (1864 - 1904)
  • Josephine Engh (f. 1869)

Gift med

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Lars Utne 1917–18; Statens Kunstakademi, Kristiania under Gunnar Utsond 1919–20, under Lars Utne høsten 1921; École Nationale des Beaux-Arts, Paris under Jules-Félix Coutan vinteren 1920-21, våren 1922; elev av Antoine Bourdelle, Paris 1 måned høsten 1920, høsten 1924.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens stipend 1921, 1922; Conrad Mohrs legat 1924; Henrichsens legat 1926; Oslo bys stipend 1931; Houens legat 1935; Studiereiser til Frankrike, Italia, Hellas, Tyskland og Israel; opphold i Paris 1920, -21, -24, -25, -49; Italia 1921, -25; Hellas 1925.

Stillinger, medlemskap og verv

Kunstanmelder i Oslo Illustrerte 1927–35; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1933–39, formann 1967–69; sekretær Unge Kunstneres Samfunn 1921, formann 1930–32; styremedlem Riksgalleriet 1946; medlem tilsynsrådet for Kunstnernes Hus, Oslo 1934–36, 1939, medlem av direksjonen 1965–71, direksjonsformann 1969–71; medlem Norsk Billedhuggerforening, formann 1946–49; medlem av utvalget for kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg og anlegg 1970–72; jurymedlem i en rekke skulpturkonkurranser, bl.a. konkurranse om krigsmonument i Horten 1947, rallarmonument på Rjukan 1953, utsmykking av badeparken i Sandefjord 1957.

Priser, premier og utmerkelser

4. premie i konkurransen om Eidsvoll-monument 1925; 1. premie i konkurranse om Arne Garborg-monument i Stavanger 1935; 1. premie i konkurranse om Frihetsmonument, Notodden 1952; 1. premie i konkurranse om Nasjonalmonument over krigens ofre 1957; Statens kunstnerlønn fra 1948; R1 St. Olavs Orden 1980.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Av brønn i Birkelunden, Oslo (1920-årene)
  • K. Alfsen, Hegdehaugen gymnas, Oslo (bronse, 1924)
  • K. Brinch Koren, Statsarkivet i Trondheim (bronsebyste, 1925)
  • A. Halgjem, Vestre Aker kirkegård, Oslo (bronsebyste, 1926)
  • Ingeborg Refling Hagen, Stange kommune (bronse, 1926)
  • T. Tønnesen, South West Africa Company, Grootfontein, Sørvest-Afrika (bronsebyste, 1926–27)
  • A.M. Hagen, Drøbak kirkegård (bronserelieff, 1929)
  • H.E. Kinck, Nasjonalgalleriet, Oslo og Deichmanske bibliotek, Oslo (bronsebyste, 1925–32)
  • C. Rohde, Oslo Håndverker- og Industriforening (bronsebyste 1937)
  • Spydkaster, Norges Idrettsforbund (bronsestatuett 1939)
  • Bygningsarbeidere, Bygningsarbeidernes hus, Oslo (klebersteinrelieff, 1939–42)
  • Arne Garborg-monument, Stavanger (labradorgranitt, 1935-45)
  • H. Gleditsch, Trøndelag Teater, Trondheim (bronsebyste, 1945)
  • Minnestein over O. Hole, Kirkenes (bronse, 1945)
  • Overlege Sundt, Kysthospitalet (?) (bronsebyste, 1946)
  • Baugspryd for M/S Borealis (bronse, 1947)
  • Frihetsmonument, Tjølling (tjøllingsyenitt, 1947–49)
  • A. Garborg, Deichmanske bibliotek, Oslo (bronsebyste, 1949)
  • Frihetsmonument, Notodden (bronse, 1952–59)
  • Relieff til Oslo Katedralskole (tre, 1954)
  • Nasjonalmonument over ofre i 2. verdenskrig, Akershus festning, Oslo (bronse, 1957–70)
  • Barnefigur, Levanger sykehus
  • Liten pike, Lambertseter, Oslo (bronsestatue, oppsatt 1972)
  • C. Deichman, Deichmanske bibliotek, Oslo (bronsebyste)
  • Skøyteløperen Ole Olsen, Nordre gravlund, Oslo (bronse, relieff på bauta)
  • Bautaer i granitt over ofre i 2. verdenskrig: polske og jugoslaviske krigsfanger, Moholt kirkegård, Strinda
  • Engelske marinesoldater, Hakvik kirkegård, Aksnes
  • Svenske statsborgere (1962), polske statsborgere (1956), danske statsborgere (1962), 2 ukjente allierte soldater (1962), Vestre gravlund, Oslo
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Arkivmuseet Lund
  • Haugesund Billedgalleri
  • Stange kommune
  • Riksgalleriet
  • Oslo kommunes kunstsamlinger

Illustrasjonsarbeider

  • I barnebladet Magne i 1920–30-årene
  • Bokomslag for I. Refling Hagen: Je vil hem att, Oslo 1932 og Lørdagskveld, Oslo 1933

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1979

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1920-1921
  • Høstutstillingen, 1923
  • Høstutstillingen, 1926-1928
  • Høstutstillingen, 1930-1935
  • Høstutstillingen, 1939
  • Høstutstillingen, 1946
  • Høstutstillingen, 1949
  • Høstutstillingen, 1954
  • Høstutstillingen, 1957
  • Høstutstillingen, 1959
  • Høstutstillingen, 1967-1969
  • Landsutst., Trondheim, 1930
  • Unionalen, København, 1931
  • Zeitgenössische Norwegische Malerei und Skulptur, Zürich, 1933
  • Zeitgenössische Norwegische Malerei und Skulptur, Berlin, 1933
  • Tendens, Kunstnerforbundet, Oslo, 1934
  • Norsk skulptur, Kunstnernes Hus, Oslo, 1934
  • Dansk, norsk og svensk skulptur, Billedhuggersammenslutningen af 1933, København, 1935
  • Verdensutst. i Paris, 1937
  • Den norske billedhuggersammenslutning, Kunstnernes Hus, Oslo, 1938
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Billedhuggeres tegninger, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1941
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Kunstnernes Hus, Oslo, 1946
  • Ung norsk kunst, København, 1946
  • 3 søkere til professorat i skulptur ved Statens Kunstakademi, Oslo, Kunstnernes Hus, Oslo, 1947
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Helsinki, 1950
  • Norsk Billedhuggerforening utst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1950
  • Norsk Nutidskonst, Stockholm, 1951
  • 2. biennale, São Paulo, 1953
  • Arte Nordica Contemporanea, Palazzo dell' Esposizioni, Roma, 1955
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Odense, 1959
  • Jub.utst. II., Kunstnerforbundet, Oslo, 1961
  • Fra J.C. Dahl til i dag, jub.utst., Oslo Kunstforening, 1961
  • Norsk Billedhuggerforening jub.utst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1962
  • Norsk Billedhuggerforening utst., vandreutst. Riksgalleriet, 1967
  • Statens Kunstakademi 60 år, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1969
  • Sommerutst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1970

Portretter

  • Tegning utført av Gösta Hammarlund, gjengitt i Dagbladet september 1956

Eget forfatterskap

  • Leon Aurdal, Oslo, 1951
  • Hva er kunstnerisk kvalitet, F 15 Kontakt, Moss, 1967, nr. 3, s. 11

Litteratur

  • Verdens Gang, 04.10.1921
  • Nygård Nilssen, A., i Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 383, 386 (ill.)
  • Arb. bl., 01.10.1928, (ill.)
  • Konstrevy, Stockholm, 1935, s. 58
  • Hvem er hvem, Oslo, 1938
  • Vem är vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 736
  • Durban, A., Norsk skulptur gjennom hundre år, Oslo, 1942, s. 94, 95 (ill.)
  • Østby, L., Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 383–85, Mellomkrigstid i
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 115 (ill.)
  • Bonytt, 1946, s. 103, 104
  • Finne, H., i Friheten, 18.06.1946
  • Kjellberg, R., i Dagbl., 25.06.1946
  • Arb. bl., 06.07.1946
  • Teigen, P., i Bonytt, 1947, s. 201–03 (ill.)
  • Morgenbladet, 13.02.1947
  • Dagbl., 22.02.1947
  • 1. Mai, 14.11.1947, (ill.)
  • Finne, H., i Vår tids kunst og diktning i Skandinavia, Norge, Oslo, 1948, bd. 1, s. 102 (ill.) 108
  • Vaa, D., Gunnar Janson i Kunsten idag, 1948, hefte 7, s. 25- 47 (ill.)
  • Hvem er hvem, Oslo, 1948-1979
  • Kunsten idag, 1949, hefte 12 s. 30
  • Dagbl., 28.12.1949, (intervju)
  • Studentene fra 1919, Oslo, 1950, s. 120
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 01.09.1951
  • Kunsten idag, 1952, s. 17–19
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 421–22 (ill.)
  • Kunsten idag, 1954, hefte 29–30, s. 12
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1955, bd. 2, s. 531
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 126, 131 (ill.)
  • Monumenter og prydskulptur i Oslo, Oslo, 1956, kat Oslo kommunes kunstsamlingerregister
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register (ill.)
  • Werenskiold, N., i Dagbl., 09.1956, (ill.)
  • Aftenposten, 18.02.1957
  • Morgenbladet, 23.02.1957, (ill.)
  • Nationen, 23.02.1957
  • Morgenposten, 12.03.1957
  • Morgenbladet, 15.03.1957
  • Hølaas, O., i Nidaros, 17.03.1957, (ill.)
  • Dagbl., 03.04.1957
  • Morgenbladet, 13.04.1957
  • Morgenbladet, 16.04.1957
  • Verdens Gang, 27.05.1957
  • Morgenposten, 26.05.1957
  • Morgenposten, 02.06.1957
  • Kunsten idag, 1959, hefte 50, s. 50
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, register
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register
  • Revold, R., i Aftenposten, 01.09.1961
  • Arb. bl., 01.09.1961
  • Morgenbladet, 01.09.1961
  • Verdens Gang, 01.09.1961
  • Trønderavisa, 18.05.1961
  • Kolon, Oslo, 1962, nr. 2, s. 32–33
  • Bonytt, 1963, s. 155
  • Stenstadvold, H., i Bonytt, 1964, s. 288
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Trønderavisa, 09.11.1965
  • Parmann, Ø., i Norsk kunst i dag, Oslo, 1967, s. 58, 63, 67, 68, 70, 72 (ill.)
  • Aftenposten, 03.08.1968, (ill. intervju)
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 125–26
  • Parmann, Ø., Norsk skulptur i 50 år, Oslo, 1969, s. 51, 111–122 (ill.)
  • Thue, O., Statens Kunstakademi 60 år, Oslo, 1969, s. 17–18, 67, 108 (ill.), katalog Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 10, spalte 233 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 67, 114 (ill.)
  • Bistrup, R., i Aftenposten, 18.04.1970, (ill.)
  • Brun, H. J., i Dagbl., 19.05.1970
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 23.05.1970, (ill.)
  • Morgenbladet, 23.05.1970
  • Dagbl., 23.05.1970, (ill.)
  • Kunst og Kunstnere, Oslo, 1970, nr. 2, s. 41 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 93, 211 (ill.)
  • Orud, K., Gunnar Janson - meninger og skulptur, Kunst og Kunstnere, Oslo, 1971, nr. 3, s. 12–23 (ill. intervju)
  • Morgenposten, 01.06.1971, (ill.)
  • Steen Johnsen, S., i Aftenposten, 01.09.1971
  • F 15 Kontakt, Moss, 09.1972
  • Romerike historielag, Kløfta, 1975, s. 119, Årbok 9
  • Egeland, E., i Aftenposten, 31.08.1976
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 231–32 (ill.)
  • Arbeiderbladet, 01.09.1977
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 6, s. 444 (ill.)
  • Hagen, I. R., De unge kampår, Oslo, 1979, s. 55, 67, 76, 79, 85, 98, 143, 144
  • Durban, A., i Norges Handels og Sjøfartstidende, 15.11.1979
  • Grøtvedt, P., i Morgenbladet, 21.11.1979
  • Bergens Tidende, 23.11.1979, (ill. intervju)
  • Dagbl., 23.11.1979, (ill.)
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 28.11.1979
  • Valdres, 30.11.1979, (ill.)
  • Sydnes, R., i Stavanger Aftenblad, 06.12.1979, (ill. intervju)
  • Kunst og Kultur, 1980, s. 112–113 (ill.) 265
  • Hagen, I. R., Gnister i mørket, Oslo, 1980, s. 37, 98
  • Gjessing, S. (Red.), Kunstnernes Hus, Oslo, 1980, s. 65, 68, 76, 92, 117, 121, 124, 126, 150, 215, 224, 225, 228, 230 (ill.)
  • F 15 Kontakt, Moss, 1981, nr. 3–4, s. 21 (ill.)
  • Egeland, E., i Aftenposten, 01.09.1981, (ill.)
  • Intervju i Norsk rikskringkasting Fjernsynet ved Mette Janson, 23.11.1973