Gabriel Andersen Lunder

L. ble i 1734 antatt som lærling i stempelskjærerfaget, og ble lønnet med 3 rdl. pr. måned fra 1. april 1734. Allerede ved ansettelsen ble det forutsatt at han etter utstått læretid skulle reise til utlandet for å perfeksjonere seg i stempelskjærerkunsten. Med kgl. resolusjon 14. juli 1741 ble L. tilstått 200 rdl. årlig for å reise utenlands. Danmark, Sverige, Frankrike og Tyskland nevnes som mulige reisemål, men av L.s kvartalsvise innberetninger til Oberbergamtet på Kongsberg syns det som han tilbrakte størstedelen av tiden i Nürnberg. I 1744 fikk han reisestipendiet forlenget ytterligere ett år. L. vendte tilbake til Kongsberg i juni 1746 etter en dramatisk hjemreise der han mistet mesteparten av sine eiendeler i et skipsforlis. Etter å ha vist prøver på sine ferdigheter, ble L. på Oberbergamtets anbefaling med kgl. resolusjon 13. september 1746 ansatt som assistent for E.S. Kongsberg med 100 rdl. årlig i vartpenger inntil han kunne overta embetet. Etter 17 år overtok L. stempelskjærerembetet da Kongsberg gikk av høsten 1763 (kgl. res. 31. januar 1764). L.s gasje ble satt til 350 rdl. årlig, mot forgjengerens 268 rdl. I tillegg var L. pålagt å gi tegneundervisning til lærlingene ved sølvverket og til barn av verkets betjenter. For dette fikk han 100 rdl. årlig av skolekassen. L. fikk anledning til å utføre få medaljer i sin tid på Mynten. Han graverte, riktignok med stort besvær og blandet resultat, stemplene til store mynter, speciedaler og piaster, ved siden av de mer ordinære skillemyntene. Av medaljer kjennes foreløpig en over Christian 6. (1742, Galster ill. 369) og en over presten ved St. Laurentiuskirken i Nürnberg, Johannes Mayer (Galster ill. 219). Kongsberg Sølvverks medalje til 100-års-jubileet for eneveldet i 1760 er trolig ikke utført av L., som Galster hevder, men av E.S. Kongsberg.