L. begynte allerede i 1686, 11 år gammel, å lære stempelskjærer-faget. Det året ble Den Kongelige Mynt flyttet fra Christiania til Kongsberg, der hans stefar, stempelskjæreren Caspar Barth, ble ansatt. I de følgende årene assisterte han stefaren, og fra 1697 gjorde han selv alle stemplene. Han ble konstituert i embetet i 1709, og mottok kgl. bestalling i 1712. Mot slutten av 1723 fant kongen at L. ikke lenger var kvalifisert til å fortsette i embetet. Han fikk avskjed fra årsskiftet 1723/24 med 60 rdl. i pensjon, mens gasjen hadde vært 268 rdl. årlig. Avskjedigelsen ble senere av Oberbergamtet vurdert som urimelig. Dersom det er riktig at L. har utført alle stempler brukt på Kongsberg etter 1697, som han selv hevdet i et rettsforhør i 1728, kan de norske medaljene og samtlige norske mynter fra årene 1697–1723 tilskrives ham. Men det er ikke usannsynlig at ferdige stempler i enkelte tilfeller er blitt sendt opp fra København. Blant mulige arbeider av L. kan da nevnes medaljene for Kongsberg Sølvverk 1697 (Galster ill. 220), og Frederik 4s besøk på Kongsberg 1704 (Galster ill. 346) og 1719 (Galster ill. 365).