Liv og virksomhet

G. begynte i ingeniørkorpset i 1794; utnevnt til sekondløytnant 1796, premierløytnant 1803 og ingeniørkaptein 1806. G. var først knyttet til Fredriksten, men begynte i 1801 å planlegge byggearbeider for Fredriksvern og ledet disse fra 1804. Fra januar 1810 til april 1813 tjenestegjorde G. i Fredrikstad og ved Fredriksvern. Han var kanal- og havneinspektør for det "Søndenfjeldske" fra 8. mars 1813, med forpliktelse til fortsatt å ivareta ingeniørforpliktelsene ved Fredriksvern. Han ble strøket av den danske armés lister i 1814, og tok avskjed fra norsk krigstjeneste i 1815. Han var havne-, kanalinspektør 1815–29 og fra 1820 også fyrinspektør for hele Norge, med bopel i Tønsberg. Han ble tollinspektør i Halden i 1829.

Mange av G.s prosjekter på Fredriksten ble fullført av Balthazar Nicolai Garben. Foruten utbedringer og nybygg for militærvesenet, tegnet G. også privathus. Det er kanskje her hans største innsats som arkitekt ligger. Med Wiel- og Fayegården i Halden, som har Kjøbenhavnerpaléer som forbilder og som sammenlignes med C.F. Hansens arbeider, har G. skapt noe av det beste i den strenge, nøkterne empirestil i Norge.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • 1821 med Maren Holst (f. 1792)
  • 1860 med Andrea Johanne Samsing (f. 1795)

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem av kommisjonen for regulering av Tønsberg etter brannen 1822, for byregulering etter brannen i Fredrikstad i 1830, og etter elvebruddet i Drammen 1836, og for skipsmåling 1838; medlem av byggekomiteen for Immanuelkirken i Halden; formann i komitéen for anlegg av Sarpsborg 1837; Stortingssuppleant for Tønsberg og Holmestrand 1824.

Utførte arbeider

  • Wielgården, Wiels plass 1, Halden (1817–20)
  • Fayegården, Svenskegt. 8 i Halden (1826)
  • Markøy fyr (1822–23)
  • Rundøy fyr
  • Tollbodene i Tønsberg (1826–27) og Halden (1830–31, ommbygd av Garben 1837)
  • Overoppsyn med tilsvarende arbeider på Rødtangen, i Holmestrand og Horten
  • Kaserne og arbeidsstue på Fredriksvern. Prosjekter: Ingeniørbolig (1827), eksersishus (1827), laboratoriet (1828), kommandantbolig (1830), tøyhus (1831), vakt (1833), rettslokale (1835), underoffisersskole (1835), alle Fredriksten Festning, Halden, (de fleste sannsynligvis utført av Garben)
  • Bombefri losjement for Fredrikstad garnisonen
  • Kirke for Tønsberg (1809)

Litteratur

  • Leegaard, M., Havnevæsenes historie, (Kristiania, 1914, s. 32
  • Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 229–30 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1929, bd. 4, s. 407–08
  • Fredrikstad, gamlebyen og festningen, Oslo, 1934, register s. 327, utg. Riksantikvaren
  • Tønsberg Historie, Oslo, 1934, bd. 2, s. 355, 432
  • Tønsberg Historie, Oslo, 1952, bd. 3, s. 268, 351
  • Rode, C.F., Norges fyrvesen, fyr-, merke- og ringvesenet gjennom 250 år, Oslo, 1941, s. 219–20, 231–32, 319
  • Ovenstad, O., Militærbiografier, den norske hærs offiserer, Oslo, 1948, s. 334–35
  • Halden, festningen og byen, Oslo, 1963, register s. 456, utg. Riksantikvaren
  • Byborgernes hus i Norge, Oslo, 1963, s. 131 (ill.)
  • Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, register bd., Sarpsborg, 1963, s. 318
  • Norsk Militær Tidsskrift, 1965, s. 397, 400, 407–08