L. var opprinnelig tegner i et naturalistisk formspråk. På Statens Håndverks- og Kunstindustriskole begynte hun også å arbeide med grafikk. En del dekorasjonsoppgaver i samarbeid med Victor Lind vakte interessen for et abstrakt formspråk og glasset som materiale, og hun debuterte på Høstutstillingen i 1967 med et materialbilde. L.s materialbilder veksler mellom en flatebundet form og arbeider hvor et oppstykket relieffpreg dominerer, eller hvor partier av glass kontrasteres mot malte felter. Glassarbeidenes form- og flateeksperimenter ble til dels overført til hennes grafiske arbeider. En enkel sort form mot en hvit bakgrunn kan her danne et fiksérbilde av en naturform. Et enkelt naturalistisk innslag kan også konkretisere motivet, som det lille inntegnete spedbarn i Frø (1971, Grasmappen, Nasjonalgalleriet, Oslo). Et helt annet grafisk uttrykk var hennes surrealistiske strektegninger med politisk referanse, som Demagog (1977, Nasjonalgalleriet) hvor smilet er tegnet som en neve knyttet til slag. Fra opphold i Italia og Mexico laget hun en rekke tegninger, akvareller og litografier som var henholdsvis rene miljø- og landskapsskildringer og Goya-inspirerte figurmotiver. I 1982 arbeidet hun med akvareller og gouacher av tydelig erotisk-ekspressiv karakter, opplevd i et både personlig og allmennmenneskelig kvinnelig univers og utført i en flytende, malerisk form.