Ved siden av sitt virke som kunstner, har H. arbeidet en årrekke som litograf. Han debuterte på Vestlandsutstillingen i 1941. I 1972 holdt han sin første store separatutstilling i Stavanger Kunstforening, hvor han viste bilder preget av halvabstrakt naturekspresjonisme. Han anvendte til dels store formater, og fargene var blitt rikere og mer nyanserte enn tidligere. Han gikk etter hvert over til fabulerende fargekomposisjoner. Hans landskapsbilder er personlig opplevde, ofte drømt natur. Flere kritikere antyder et slektskap med Hertervig. H. er sterkt knyttet til sitt hjemlige miljø, en utpreget hjemstavnsmaler. Han fanger inn det vibrerende lyset over Jæren. Den høye himmelen opptar en stor del av hans Jæren-bilder, hvor drivende skyer i flukt gir det dramatiske innslaget. Stavanger Faste Galleri har et poetisk landskap i lyse drømmefarger, Sommer ved sjøen (1966).
H. har også arbeidet med sakral kunst. Blant hans bilder inspirert av Bibelen, er vandrere et hovedtema. Han har malt altertavlen i Hundvåg kapell, med kvinnene som møter engelen ved Jesu grav. Han utstiller oftest sammen med sin hustru, billedhuggeren Irma Bruun Hodne.
