Store norske leksikon

Else Christie Kielland

  • maler
  • tekstilkunstner
  • kunstteoretiker

Liv og virksomhet

Komponisten (David Monrad Johansen), 1934. Nasjonalmuseet,

Kielland, Else Christie/BONO. begrenset

Da K. var 8 år flyttet familien til Trondheim og i 1917 bosatte den seg i Kristiania. Etter råd fra Harriet Backer tok K. examen artium 1922 før hun begynte på sin utdannelse som maler. Helt fra gymnastiden til Backers død i 1932 fikk K. korrektur av henne, og Harriet Backers kunst fikk avgjørende betydning for K.s utvikling. Backer lærte K. betydningen av en fast formal oppbygging av bildet uten rom for tilfeldigheter, og en malerisk oppfatning med hovedvekt på et spenningsfylt forhold mellom lys og farge og mellom form- og romvirkning. K. utviklet seg som kunstner ut fra denne maleriske tradisjon. I 1929 holdt K. sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet i Oslo. Av kunstkritikeren Jappe Nilssen fikk den meget god omtale, noe som gav kunstneren en følelse av forpliktelse overfor sitt fremtidige arbeid. Gjennom sitt vennskap med de to komponistene Fartein Valen og David Monrad Johansen som hun har malt portretter av (1948, Trøndelag Kunstgalleri og 1934, Nasjonalgalleriet, Oslo) fikk K. innblikk i musikkteori. Hun hadde lenge savnet en tilsvarende teoretisk forankring i billedkunsten. Overbevist om at også vår kulturs maleri og arkitektur er bygd opp etter bestemte prinsipper og formale lover overlevert gjennom tradisjonene, men glemt i vår tid, startet K. sin søken etter denne lovmessighet. Denne søken dannet utgangspunktet for hennes kunsthistoriske forskning, og var en forutsetning for hennes videre utvikling som kunstner. Allerede samme året, i 1929, reiste hun til Berlin og studerte bl.a. persiske miniatyrer. I slike studier inngikk kopiering for å få innsikt i kunstverkenes oppbygging og dermed også i deres kunstteoretiske forutsetninger. På studieturen i Italia i 1932 kopierte hun de sienesiske mestere. I artiklen Intensjon og stil i malerkunsten (1935) tar hun til orde for at naturalistisk virkelighetsskildring ikke utløser de ekspressive krefter. Man må vekk fra naturalistiske illusjonsbundne rom. David Monrad Johansens musikk til Voluspå inspirerte henne til trilogien Balders død, der hun satte sine synspunkter ut i praksis. I 1933 begynte hun å arbeide med motivet, men først i begynnelsen av 70-årene var verket avsluttet. I denne fremstillingen av motiver fra norrøn mytologi forlot hun den naturalistiske virkelighetsskildring. Hun arbeidet i todimensjonal flatestil, men det er intet arkaiserende i formspråket hun bruker. Her er flate satt opp mot flate, farge mot farge. Denne stilen egner seg meget godt for billedvev. Senere brukte K. nettopp dette formspråket til billedvev i teppene Minne om dem som gav sitt liv på havet (1962, Sjøfartsmuseet, Bergen) og i trilogien Riket og mennene (1967, Utenriksdep.). Til tross for mangfoldigheten i hennes verk er K. først og fremst maler, og hennes viktigste motiv er landskapet. Allerede i sine tidligste landskapsbilder interesserte hun seg for det vide utsynet, overblikket over et stort landskap hvor storslåtte rom dannes av daler og fjell, av by og fjord, eller av kyst, sjø og himmel. Hun foretrekker belysning fra en skyet himmel fremfor landskap i klart solskinn. Det lille mennesket er satt opp mot de store landskapsformasjonene. Hennes tidligste bilder viser fjellandskap fra Valdres, Jølster og Røldal. Allerede i Regnbue over Hegranes, Jølster (1928), med en regnbue som løfter seg diagonalt over landskapet, trer et annet karakteristisk trekk fram. Det går alltid en bevegelse gjennom hennes landskapsfremstillinger. Hesjer i forgrunnen, veier som snor seg fins i mange av hennes bilder. I Sommerkveld i Røldal (1933, Bergen Billedgalleri) trekker fjellformasjonene blikket fra engen i forgrunnen over til det høye fjellet i bakgrunnen, som så vidt får plass innenfor bildets flate. I 1935, -37 og i -39 malte K. på Svalbard. Landskapet er her merket av industriell virksomhet, og er i hennes tolkning gitt et dramatisk, nesten truende uttrykk. I slutten av 30-årene og gjennom 40-årene malte K. bilder med motiv fra Bergen. Også her er det samspillet mellom kultur og natur som gir bildet dets dynamikk. Motivets forgrunn er ofte brettet ut i billedfalten, og dermed er fremstillingen til en viss grad frigjort fra perspektivets lover. I 50-årene malte K. kystbilder, f.eks. Fra Sveggesund (1950, Bergen Billedgalleri) og Fra Sola (1951, Nasjonalgalleriet). Motivet et igjen sett i halvveis fugleperspektiv, men horisonten fremtrer atskillig lavere enn før. I Fra Sveggesund finner vi igjen hesjestativet i forgrunnen, med to små menneskefigurer som arbeider. Den faste jorden inntar knapt halvparten av bildet, havet og den lystindrende himmel den andre. Malerens interesse for lyset, luften og de atmosfæriske virkninger er her som så ofte ellers i hennes landskaper tydelig. Bildene bygges opp av farge og lys som skaper et storslått, beveget rom. Sine motiver fant hun foruten i Norge (i 1960-årene ofte i Hardanger) også enkelte ganger i utlandet, som i 1960 i Italia. En stor retrospektiv utstilling på Jeløya ved Moss og i Bergen 1981 slo fast hennes posisjon som en av våre betydeligste nålevende landskapsmalere. Hun har også malt lysfylte interiører med figurer, blant den I sommerstuen (1954) og Dame som leser (1955), dessuten flere selvportretter, et tidlig (før september 1929), et fra 1933 (Nasjonalgalleriet) og et i 1940. Særlig i de to første fengsles vi av malerens skarpe blikk for motivet.

I de seneste år har hennes forfatterskap tatt mesteparten av hennes tid, men hun har også fortsatt funnet tid til å male. Med offentlig støtte tok K. etter siste krig opp sine studier av de geometriske prinsipper med utgangspunkt i den gamle egyptiske kunst og applisert både på flate- og romkunst (skulptur). Den strenge geometriske lovmessighet hun der oppdaget, fant hun igjen i den gresk-romerske kunst. Gjennom kontakten med denne tradisjon i antikkens kunst fikk etter hennes mening også det nordiske området viktige impulser allerede i førkristen tid, noe som klarest kommer til syne i vikingskipene og den tidlige middelalders stavkirker. Hennes grunnsyn er at nettopp gjennom lovmessighet skaper kunsten seg en ekte frihet som både gir en solid kvalitetsbasis for mindre talenter og det

nødvendige spillerom for de store, banebrytende kunstnere. Disse ideene er nedfelt i Geometry in Egyptian Art (London 1955), Geometry in Greek Art (under utgivelse) og Stave churches and Vikingships (1981). Disse tre arbeider vil til sammen danne en trilogi med fellestittelen Depth and Movement.

Familierelasjoner

Datter av

Bosatt (pr 1982-1986)

Oslo.

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania 1923; Statens Kunstakademi, Oslo under Christian Krohg, Halfdan Strøm og Axel Revold 1923–27; mottok korrektur av Harriet Backer 1923–32; en kort periode hos Amédée Ozenfant og Fernand Léger, Paris 1934.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Brochs legat 1932, -33; Mohrs legat 1932; stipend fra Det vitenskapelige forskningsfond av 1919; Th. Fearnleys Minnestipend 1959; Statens 3-årige arbeidsstipend 1963 og 1968; Statens forskningsstipend fra 1972; Studiereiser til Italia 1925; Paris 1928; Berlin 1929; Paris 1934; London 1947; Italia, Hellas, Egypt 1949; København 1950 og -51; Opphold i Italia 1932–33; Roma 1960–61; Hellas 1969 og -72; England 1973; Kortere opphold på Svalbard 1935, -37, -39.

Stillinger, medlemskap og verv

Kunstanmelder i Norsk Tidend 1935–40, i Oslo Illustrerte 1937–40; Statsstipendiat fra 1971; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1934–36; varamedlem Nasjonalgalleriets innkjøpskomité 1937–40, medlem 1952–55; formann Unge Kunstneres Samfunn råd 1945–46, jurymedlem 1951; medlem Den faste Jury 1955–58; medlem Tilsynsrådet Kunstnernes Hus, Oslo 1934–36, direksjonsmedlem 1957–65.

Priser, premier og utmerkelser

2. premie i konkurransen om Stortingets utsmykking med kartong til billedvev Riket og mennene (1959); Morgenbladets pris Høstutstillingen 1969; Oslo bys kulturpris 1981.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Altertavle til Kopperåen kapell (1936)
  • 2 veggfelt, Oslo katedralskole (1953)
  • Til minne om dem som gav sitt liv på havet, Bergens Sjøfartsmuseum (billedvev, 1962)
  • Riket og mennene, Skjebnen, Fisken dras opp av havet, Utenriksdep. (billedvev, 1967)
  • Balders død, Årle i old då ørnane gol, Tid er med å ride rødnande braut, Universitetet i Bergen (1933–1975)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Haugesund Billedgalleri
  • Stavanger Faste Galleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Moss Kunstgalleri
  • Skiens Faste Galleri
  • Norske kunsthåndverkere
  • Rolf Stenersens samling, Oslo
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Riksgalleriet
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
  • Sandefjord og Larvik kunstforeninger
  • Universitetet i Bergen
  • Norges Bank, Oslo

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1929
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1933
  • Bergens Kunstforening, 1933
  • Bergens Kunstforening, 1940
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1940
  • Drammens Kunstforening, 1940
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1940
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1942
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1950
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1955
  • Bergens Kunstforening, 1956
  • Trondheim Kunstforening, 1956
  • Stavanger Kunstforening, 1956
  • Lillehammer Bys malerisamling, 1966
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1969
  • Gall. F. 15, Moss, 1981
  • Bergens Kunstforening, 1981

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1930-1932
  • Høstutstillingen, 1934
  • Høstutstillingen, 1937
  • Høstutstillingen, 1939
  • Høstutstillingen, 1945
  • Høstutstillingen, 1947-1952
  • Høstutstillingen, 1954-1955
  • Høstutstillingen, 1957
  • Høstutstillingen, 1959
  • Høstutstillingen, 1961
  • Høstutstillingen, 1968
  • Vestlandsutstilling, 1936
  • Vestlandsutstilling, 1938
  • Vestlandsutstilling, 1951
  • Vestlandsutstilling, 1956
  • Vestlandsutstilling, 1959-1960
  • Vestlandsutstilling, 1966
  • Vestlandsutstilling, 1972
  • Vestlandsutstilling, 1975
  • Vestlandsutstilling, 1982
  • Ungt norsk måleri, Gall. Modern, Stockholm, 1929
  • 11 unge malere, Kunstnerforbundet, Oslo, 1929
  • Landsutstilling, Trondheim, 1930
  • Secession Norwegische Kunst, Wien, 1931
  • Contemporary Norwegian Painting, New York, 1936
  • Verdensutstillingen i Paris, 1937
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger Göteborg, 1939
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Kunst og ukunst, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1942
  • Extrøndere, Trondheim Kunstforening, 1945
  • Ung Norsk Kunst, København, 1946
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger Stockholm, 1946-1947
  • Den Officielle Norske Kunstudst., København, 1947
  • 11 malere, Kunstnernes Hus, Oslo, 1949
  • Utstillingsrevy 1930–1950, Kunstnernes Hus, Oslo, 1950
  • Ung Norsk Konst, Stockholm, 1950-1951
  • Norsk nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Norsk nutidskonst, Göteborg, 1951
  • Exposição de Pintura e Gravura Noruegesa, Rio de Janeiro, 1952
  • Hin Opinbera Norska Listsýning, Reykjavik, 1954
  • Norsk nutidskonst, Helsinki, 1956
  • Norsk nutidskonst, vandreutstilling Sverige, 1958
  • Norske malere 1, Bergens Kunstforening, 1963
  • Biennalen, São Paulo, 1965
  • Den norske representasjon til biennalen i São Paulo, Kunstnernes Hus, Oslo, 1965-05
  • Tapisseries Norvégiennes de l'Art Nouveau à nos Jours, Paris, 1971
  • Norwegische Wandteppiche von Jugendstil bis Gegenwart, Tyskland, 1971

Portretter

  • Selvportrett (olje) gjengitt i Urd, Oslo 28.9. 1929
  • Selvportrett, Røros 1933 (olje) Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Selvportrett 1940 (olje) gjengitt i R. Revold: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo 1953, bd. 2, s. 267 (sterkt beskåret)
  • Maleri utført av Agnes Hiorth utstilt Høstutstillingen 1947
  • Maleri utført av Agnes Hiorth utstilt i Kunstnernes Hus, Oslo mars 1957
  • Tegning utført av Erik Egeland gjengitt i Morgenbladet 22.11.1958 og Aftenposten 2.10.1981

Eget forfatterskap

  • Intensjon og stil i malerkunsten, Kunst og Kultur, 1935, s. 113–30 (ill.)
  • Dekorasjonen i det nye krematorium i Oslo. Et hovedverk av Alf Rolfsen, Ord och bild, Stockholm, 1938, s. 417–21 (ill.)
  • Nordisk billedvev fra Ørlandet. Hannah Ryggen, Kunst og Kultur, 1939, s. 173–78 (ill.)
  • Harriet Backer 1845–1945, Ord och bild, Stockholm, 1947, s. 263–71 (ill.)
  • The Human Figure, Oslo, 1947
  • Lov og frihet i billedkunsten. Belyst ved studier av greske vaser, Kunsten idag, 1950, hefte 15 s. 54–69 (ill.)
  • Geometry in Egyptian Art, London, 1955
  • Sigurd Winges dekorasjon i Oslo handelsgymnasium, Kunsten idag, 1956, hefte 36 s. 42–47 (ill.)
  • Harriet Backer, Oslo, 1958
  • Lul Krag og hennes tegninger, Kunst og Kultur, 1959, s. 30–44 (ill.)
  • Harriet Backer, Oslo, 1961, utg. av Landslaget Kunst i Skolen
  • Et nyoppdaget ungdomsbilde av Harriet Bacher, Kunst og Kultur, 1964, s. 17–24 (ill.)
  • Hannah Ryggen på Venezia-Biennalen, Kunst og Kultur, 1964, s. 65–80 (ill.)
  • Stavechurches and Vikingskips studied in the Light of Egyptian-Greek Methods, Oslo, 1981, (ill.)

Litteratur

  • Urd, Oslo, 28.09.1929
  • Thiis, J., Grevenor, H., Langaard, J. H., Norges billedkunst siden 1814, Oslo, 1933, s. 83, Universitetenes radioforedrag
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, s. 203 (ill.)
  • Refsum, T., En norsk malerinne, Konstrevy, Stockholm, 1940, s. 105–07 (ill.)
  • Bøgh, C. G. (Red.), Fra Kvarven til Ulriken, Bergen, 1942, s. 7–8 (ill.), 25
  • Østby, L., Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 376–77 (ill.), Mellomkrigstid i
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 125 (ill.)
  • Revold, R., Gran, H., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, s. 73, 90, 141 (ill.)
  • Bonytt, 1946, s. 73
  • Bonytt, 1947, s. 217
  • Østby, L., Ung norsk malerkunst, Oslo, 1949, register (ill.)
  • Studentene fra 1922, Oslo, 1951, s. 177
  • Studentene fra 1922, Oslo, 1972
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 205, 267, 285–86 (ill.)
  • Gjessing, G., Omkring Else Christie Kiellands bok: Geometry in Egyptian Art, Kunsten idag, 1955, hefte 33 s. 46–51
  • Grimelund, J. J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Oslo, 1955, register
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, s. 90
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 137–38, 151 (ill.)
  • Gyldendals leksikon over moderne nordisk kunst, Oslo, 1958, s. 125 (ill.)
  • Bonytt, 1959, s. 40
  • Kunsten idag, 1959, hefte 48 s. 36
  • Refsum, T., Else Christie Kielland, Kunst og Kultur, 1959, s. 133–44 (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1959-1979
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt. Fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norsk malerkunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, s. 188, 190–93 (ill.)
  • Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1961-1972, bd. 3, register s. 976
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, register (ill.)
  • Askeland, J., Norsk malerkunst, Oslo, 1963, s. 67–68, 90 (ill.)
  • Peintres Contemporains, Paris, 1964
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Olsen, H. H., Bygdebok for Hasvik, Hasvik, 1965, s. 218
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register (ill.)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 11, s. 21–23 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 17, 96
  • Kunst og Kultur, 1968, s. 32
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 49__-;50
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 53__-;54
  • Kunst og Kultur, 1977, s. 91
  • Kunst og Kultur, 1980, s. 125, 127
  • Kristiansen, H., Trondhjems Kunstforening 1945–1970, Trondheim, 1973, register
  • Eggum, A., Rolf E. Stenersens gave til Oslo by - Akerssamlingen, Oslo, 1974, s. 78, katalog Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 6, s. 210
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • ALG, Oslo, 1979, bd. 6, s. 760 (ill.)
  • Kunstnernes Hus 1930–1980, Oslo, 1980, s. 55, 66–67, 160–62, 167, 174, 193, 198, 200, 224, 228, (ill.)
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, s. 213, 260 (ill.)
  • Morgenbladet, 05.02.1955
  • Kvalvaag, O., i Vårt Land, 11.02.1955
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 12.02.1955
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 15.02.1955
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 17.02.1955
  • Moen, A., i Arbeiderbladet, 18.02.1955
  • Klausen, A. M., i Aftenposten, 22.08.1956
  • Klausen, A. M., i Aftenposten, 23.08.1956
  • Simonnæs, O., i Bergens Arbeiderblad, 03.09.1956
  • Jørgensen, R., i Bergens Tidende, 03.09.1956
  • Breivik, T., i Morgenavisen, 07.09.1956
  • Berg, G. Backer, i Stavanger Aftenblad, 17.11.1956
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 30.04.1958
  • Bøe, A., i Dagbladet, 27.09.1967
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 05.10.1967
  • Durban, A., i Morgenposten, 05.10.1967
  • Morgenbladet, 11.10.1968
  • Dæhlin, E., i Morgenbladet, 03.02.1969
  • Vollsnes, A. O., i Haugesunds Avis, 11.04.1981
  • Egeland, E., i Aftenposten, 02.10.1981
  • Gundersen, R., i Fredriksstad Blad, 08.10.1981
  • Arneberg, A., i Dagbladet, 09.10.1981
  • Egeland, E., i Aftenposten, 16.10.1981
  • Flor, H., i Dagbladet, 16.10.1981
  • Hopstrock, K., i Morgenbladet, 17.10.1981
  • Olaisen, A., i Bergens Tidende, 21.11.1981

Arkivalia

  • Thorud, S., Den konstruktive skole, Georg Jacobsens betydning for norsk malerkunst, Universtetet i Oslo, 1977, s. 191, 203, 206–09, 240, 282, 285, magistergradsavhandling
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv