H.s tepper fra slutten av 1960-årene er nonfigurative komposisjoner, der hun eksperimenterte med form og farger. Tepper som Stripeåkle, Ruteåkle, Blå/gult teppe og Striper og sorte former viser at H. var opptatt av norsk åklevev og japanske tekstiler, og ornamentikk. Hun la vekt på sterke fargekontraster, særlig komplementærfarger, som gav optiske virkninger. Ved innføring av ornamenter og nonfigurative former fikk hun fram bevegelse og spenninger i flaten. Hun blandet ull med nylon og plast. Fra 1970-årene kom politisk engasjement og trang til å formidle et budskap til uttrykk i figurative tepper. Gjennom stilisert figurtegning og sparsom bruk av dekorative elementer rettes vår oppmerksomhet mot motiv og innhold. Teppet Rød mann (1971) er et forsøk på å lage et bilde av en som kjemper mot undertrykking. Den anatomiske formen rammet inn av et kvadrat omgitt av diagonale striper gir optiske virkninger. I Rhodesia (1971) er det kontrasten mellom materialene som understreker innholdet. Små sorte menn er vevd i ull, mens det dominerende hvite kvinnehodet med slangeformet hår er i plast, vevd i grelle farger mot en blodig rød bakgrunn. Plast og nylon kontra ull får etter hvert en symbolbærende verdi, idet kunstfibre benyttes for å fremheve det kalde og harde, mens ullen står for de myke verdier, det vakre og det ideologisk korrekte. EEC truer oss (1972) og Chile (1973) viser få, stiliserte figurer mot klare flater og et symbolspråk som understrekes av bevisst materialbruk. I tepper som Vestlandsteppe (1973) og Graset gror ikke opp av steinen av seg sjøl (1977) er titlene selv talende. Teppene er en hyllest til nordmannens kamp mot naturen og tanker om naturvern. Igjen brukes ull kontra kunstfibre for å forsterke inntrykket av det golde mot det fruktbare. Teppene Tanken på framtida gjør at vi kjemper idag (1976, triptyk) og Forræderiet (1979) er H.s siste politiske tepper. I Hommage à Dolly Parton (1979) er materialeksperimenter igjen blitt vesentlig for uttrykket. Med grovere plastfibre og abstrahert figurtegning løser H. opp det stramme, rektangulære formatet hun inntil da har benyttet. Inspirert av Matisses papirklipp har H. lært silketrykk, og har utført to tegneserier og en rekke plakater i denne teknikken.