Liv og virksomhet

D. er utvilsomt sønn av den Christopher Skildrer som døde på Strømsø i 1716, og han er høyst sannsynlig utdannet på farens verksted. Første gang vi hører om ham er i 1702, da han stafferte Christopher Ridders altertavle i Holmestrand kirke (senere forsvunnet). Det var ikke uvanlig at tidens håndverkerkunstnere utførte oppdrag mange steder. Det gjelder f.eks. både Peder Joensen og Niels Bragernæs, som var malere i Drammen samtidig med D. Ennå så sent som i 1706 var det D.s kollega Anders Maler som utførte malingen av hvelvingen og veggene innvendig i Strømsø kirke. I 1709 derimot var D. til stede på Strømsø. Det ble da reist en svær mur med en tredobbelt portal rundt kirkegården. Over hovedporten hadde Nicolai Larsen Borg skåret en kraftig akantuskartusj med Frederik 4.s monogram med krone over. Og ornamentet ble staffert av D. (nå forsvunnet). I 1722 treffer vi ham igjen. Da fikk han 6 rdl. for å male det nye knefallet i kirken.

Allerede i 1702 ble D. betegnet som kontrafeier. Noe sikkert portrett fra hans hånd har ikke kunnet påvises. Det er derimot ikke urimelig å anta at han har malt dobbeltportrettet av tolleren Samuel Hansen Tralow (Tralou) og hustru Anne Galschiøth fra 1706 i Holmestrands kirke. Tolleren var i 1702 dømt til å betale en mulkt på 30 rdl. til kirken. Det var disse pengene altertavlen ble malt for. Det er mao. en nær forbindelse mellom altertavlen som vi med sikkerhet vet er malt av D. og portrettet. På altertavlen fantes også ekteparets navn.

Allerede før 1717 har D. vært borger på Strømsø, men han løste borgerbrev først i 1720. Før 1728 er han flyttet over til Bragernes, hvor han døde innunder jul 1747. Men D. har også befattet seg med annet enn maling. I 1719 fant han på Løvøya i Jarlsberg noen kobberanvisninger, som han senere fikk anledning til å overlevere prøver av til Kongen "da han her i Norge havde den store Lykke og ( : at) styre den Chaluppe, deres Kgl. May. reiste udi fra Sølvverket Kongsberg de 2de sidste Mile til Bragernes". I 1728 søkte han Kongen om tillatelse til å søke etter kobber og sølv hvor han ville og sende eventuelle prøver direkte til Kongen. Men han ser ikke ut til å ha spunnet silke på foretagendet. Til tross for at han eide hus på Bragernes, taksert til 250 rdl., viste det seg at boet etter ham var falitt.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Christopher Skildrer (d. 1716)

Gift med

  • antagelig på Strømsø før, 1723 med Anna Marie Storm (1690 - 1762)

Far til

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Holmestrand og Strømsø kirke

Litteratur

  • Thrap, D, Navnet "Deram", Personalhistorisk Tidsskrift, København Chr , 1903, s. 207, bd. 6, Fjerde Række
  • Thomle, E.A., Lidt om Familien Deram, Personalhistorisk Tidsskrift, København, 1907, bd. 4, Femte Række
  • Thomle, E.A., Lidt om Familien Deram, Personalhistorisk Tidsskrift, Chr., 1907, s. 286, bd. 4, Femte Række
  • Graarud, G., Holmestrand og Omegn, (Kristiania, 1907, s. 45, 47, 1ste Del
  • Schnitler, C.W., Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre, (Kristiania, 1920, s. 34, 113
  • Pedersen, T., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1921, s. 329, anden del
  • Pedersen, T., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1961, s. 434, 2 utg., anden del
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1926, bd. 3, s. 306
  • Grevenor, H., Norsk Malerkunst under Renessanse og Barokk 1550–1700, Oslo, 1928, s. 212, 213, 214, 330
  • Alsvik, H., Strømsø kirke i 275 år, Drammen, 1942, s. 48, 50
  • Thorson, Odd W., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1962, bd. 2, s. 764
  • Alsvik, H., Bugge, Anders, Norges kirker. Kongsberg kirke, Oslo, 1962, s. 176, (red.)

Arkivalia

  • Drammes Museums arkiv, Strømsø kirkes regnskaper