J. er romantiker og henter impulser fra musikk og teater, dans og rytmikk. J.s uttrykksform har hittil vært akvarellen, hvor hun teknisk er meget dyktig. Formspråket er figurativt, men hennes fabuleringsevne resulterer i en lett abstrahert og visjonær billedverden. Denne verden er befolket av slanke kvinne- og mannsskikkelser, lettbente hester, trær, blomster og fugler og har av og til et drag av det eksotiske Østen. Fra 1981 kom i tillegg ryttere, klovner, akrobater og løver fra sirkusmiljøet. Hun er opptatt av spenningen mellom bevegelse og rom og har i flere bilder brukt ballettdansere som motiv (Rytme, 1978). J.s første billedkomposisjoner var utradisjonelle med hovedmotivene i et firkantet eller avrundet midtfelt, gjerne omgitt av sammenkomponerte brokker av små billedfelt (Fløytespilleren, 1978). I senere bilder dekker et motiv som regel hele billedflaten. Fargebruken er lyrisk. Bilder som Blå flukt, Blå fiolinspillerske og Fuge i grått og rødt (alle fra 1979) er eksempler på hennes evne til samklang mellom linje, form og farge. J. lager også dukker, som ironisk og litt grotesk karakteriserer klassiske typer fra teaterverdenen, f.eks. klovnen, harlekinen, heksen. Hun har dessuten arbeidet med linoleumssnitt.