R. malte i 60-årene små naivistiske malerier, fargeglade bilder med humor og fantasi, men også ofte med lyriske undertoner. I 1979 presenterte hun seg som tekstilkunstner med billedtepper og viste samtidig temperabilder, begge med utgangspunkt i naturinntrykk. Teppene var holdt i naturfarger og utført i håndspunnet, plantefarget dekkhårsgarn. Temperabildene gav et nonfigurativt, dekorativt inntrykk i rutete nettmønstre og virket som supplement til teppene.