Liv og virksomhet

R. var sønn av en velstående kjøpmann i Ålesund. I 1900 flyttet faren til Narvik, og etter Ålesunds brann i 1904 avviklet han sine affærer i denne by. Både miljøet i foreldrehjemmet, og ikke mindre den nordnorske natur og folkeliv gav gutten sterke inntrykk som han senere kom til å utnytte som kunstner. R. reiste til Kristiania i 1906 for å utdanne seg til maskiningeniør, og arbeidet 1906–07 på Akers mekaniske verksted, men etter et halvt år på teknisk skole begynte han i 1907 på Tegneskolen og fikk en kort tid våren 1908 Henrik Sørensen som lærer; Tidlig vår (1908) er antagelig malt under inntrykk av lærerens daværende stil. I oktober samme år reiste R. sammen med Sørensen og Jean Heiberg til Paris og var der i to år elev av Henri Matisse. Han tilegnet seg lærerens faste komposisjon med klart markerte fargeplan og den klangfulle koloritt, slik vi ser det i hans Dameportrett (1910, Lillehammer Bys malerisamling). R. skrev senere (1944) om Matisse, som han opplevde på Salon d'Automne i 1908, at hans maleri var "en til det ytterste presis og ærlig fremstilling av formen og en like klar og ren farge betraktet ut fra fargenes innbyrdes avhengighet av hverandre". Det ble læren om fargetreklangen som kom til å danne grunnlaget for R.s maleri og for hans senere lærervirksomhet. Ivrig studert ble også van Gogh og særlig Cézanne, som det tydelig merkes inntrykk av i Vår, Meudon (1911, Lillehammer Bys malerisamling). Sommeren 1910 malte R. i Kabelvåg, og han vendte senere ofte tilbake til Lofoten. Han debuterte samme år på Høstutstillingen med et nordnorsk landskap. Høsten 1912 hadde han sin debututstilling i Kunstnerforbundet. Den vakte atskillig oppmerksomhet, bl.a. med nordlandsmotiver som Tidlig vår (1912). Andre bilder fra samme tid er Pike i sofa (1911, Oslo kommunes kunstsamlinger) og Ålesunds havn (1912). R. slo seg ned i Menton i Provence en tid våren 1912 og flyttet derfra til Paris. Her malte han bl.a. Apasjer (Nationalmuseum, Stockholm), et inntrykk fra en skummel Paris-kneipe der tre fordektige karer stikker hodene sammen. Sommeren 1913 malte R. hjemme i Norge Full sommer, en av hans første arbeidsskildringer. Bildet som viser en slåttekar i frodig norsk sommer, er holdt i brede dekorative flater med svungne omriss. Akers mekaniske verksted (1913) har derimot et stramt konstruktivt skjelett og kan nok romme impulser fra kubismen, men ennå uten å bryte med billedelementenes sammenheng. Dette skulle først komme noen år senere.

Oppholdet i Provence 1913–14 betydde det egentlige gjennombrudd for R. som maler. Da skapte han hovedverk som Italienerinne (1913, Nasjonalgalleriet, Oslo), Fiskere på Middelhavet (1914, Rasmus Meyers Samlinger, Bergen) og Marseilles havn (1914). Skjønt det siste har en viss stivhet, noe uforløst i komposisjonen, rommer det utrykksfulle enkeltheter i forgrunnens menneskevrimmel. I bildet av fiskerbåtene ved bryggen er det skapt et fint rytmisk samspill mellom mennene i sine båter, stilt opp mot den mykt nyanserte, "loddrette" havflate. Fargen i disse bildene er klangfull og rik, og toner gjerne ut i et dypt blått som, særlig i Italienerinne, er koloristisk dominant. R. nådde neppe noen gang senere den fylde og uttrykksrikdom i fargen som i dette bilde. På De 14-utstillingen i 1914 vakte da også disse tre nevnte bildene samt Apasjer fra 1912 stor oppmerksomhet, og viste R. som en av de ledende blant Matisse-elevene. Så fulgte noen år med radikale formeksperimenter. Han orienterte seg mer bevisst mot kubismen, som i Sjømannens drøm (1916, Lillehammer Bys malerisamling), der de mange løsrevne billedelementer skaper en drømmeverden og samtidig går sammen i en dekorativ helhet. Enda lengre i abstraksjon våget han seg i Bondegården (1918, Riksgalleriet). Her oppløses de figurative elementer, husene, hesten på tunet, trærne, i et spill av skarpt markerte, vinklete fargeflater. Dette året vant R. konkurransen om utsmykkingen av Bergens Børs med Varebytte, i skarp konkurranse med Per Krohg og Henrik Sørensen. Dermed innledes "freskoepoken" i norsk profant monumentalmaleri. Med klok beregning avholdt R. seg i sine konkurranseutkast fra all direkte formoppløsning (som i Bondegården), og sikret nok dermed sin seier. En studiereise til Paris og Italia 1919–20 for å studere gammel og ny freskoteknikk brakte ham imidlertid igjen i kontakt med moderne europeiske strømninger, bl.a. var André Lhote nå inne i sin mest kubistiske periode. Særlig de første feltene i børssalen, Nordlandsveggen, fikk en form som plasserer dem, også i europeisk sammenheng, blant det mest avanserte muralmaleri i samtiden. Lofotfiske er nok i sin idé sprunget ut av Fiskere på Middelhavet fra 1914, det ser vi best av utkastet fra 1918. Selve veggfeltet utgjør imidlertid et helt diskontinuerlig formkompleks der bare figurene er noenlunde sammenhengende. Båtene derimot, særlig de forreste, er linjemessig oppløst i sine æsinger og stavner, men "holder flaten" i et komplisert dekorativt mønster. Det samme gjelder Seilas til Bergen, der to jekter og tre råseil-master skaper en storartet dekorativ virkning, og likeledes Maskinrom, et felt på Verdensveggen, med sitt kubistiske rammeverk omkring figurene. For R. var også selve arbeidsskildringen viktig, og den tvang ham i andre felter inn i en mer realistisk form. Han ville, skriver han, skildre "skjønnheten ved den unge, sterke arbeider. I sin type representerende det uforanderlige menneskelige slit gjennom tidens utvikling". Avdukingen av freskene i Bergen i 1923 viste R. som en av våre ledende romkunstnere, og nye oppgaver meldte seg snart. Samtidig virket han i sin lærervirksomhet ved sin private malerskole, og som professor ved Kunstakademiet 1925–46, skoledannende på en lang rekke yngre kunstnere, fra Bjarne Ness til 30-årenes unge. Om denne virksomhet skrev R. etter sin avgang: "Vårt startgrunnlag var da nærmest frihet i alle retninger. En plan flate - "av den måtte der bli noe" som van Gogh sa. Først en fyldig disponering av dette planet. Slik vi hadde forutsetningen i vår gamle folkekunst. Særlig våre billedtepper. Dekorativt fullendte og i en rik og klar koloritt. Som efter en grammatikk i språk gikk vi systematisk frem. Kunne vi beholde denne dekorative holdning også i tredje dimensjon, det ble hovedproblemet. Å fremstille dybden, rommet utbredt i flaten. Mysteriet ved denne glidende overgang fra en dimensjon til neste, det gir en slags svimmelhet. Det vesentlige i all kunst". Ved siden av undervisningen fikk R. også tid til å male atskillig. I 1925 utførte han Kristi himmelfart i kortaket i Haslum gamle kirke i Bærum, og samme år leverte han utkast til den ikke utførte utsmykkingen av Frogner kirke, Oslo. Et forarbeid, Bergprekenen (Trøndelag Kunstgalleri og Lillehammer Bys malerisamling), er en figurrik komposisjon med tilhørerne samlet omkring den sittende Kristus-figur. To år senere dekorerte R. sammen med Per Krohg og Alf Rolfsen en vegg i Hersleb skole, Oslo. Det veltrufne motiv er Geografien. Midt i bildet leker en liten gutt med sin båt, mens han drømmende ser for seg fortidens store oppdagere, Columbus, Nansen, Stanley. Til den norske paviljong på Presseutstillingen i Köln 1928 malte han et stort oljebilde, Lofotfiske, samme år fire felter i restaurant "Bayern" i Oslo og i 1929 en av fire fresker i Ullevål sykehus, et tredelt felt med temaene Sorgen, Barmhjertigheten og Gleden. Betydeligere er den freske han utførte 1932 i Deichmanske bibliotek, Oslo, en komposisjon bygd over temaet moderne teknikk med skyskrapere og fly, vitenskap med N. H. Abel, P. A. Munch og Sophus Lie med to studenter mot en bakgrunn av klassisk landskap under en stjernehimmel, og diktning: den genius-inspirerte Henrik Wergeland i en norsk granskog. En viss konflikt blir det imidlertid mellom de mange tankemessige krysspeilinger og kravet til det enhetlige i billedvirkningen. Enklere er idéinnholdet i hans to fresker i Universitetsbiblioteket i Oslo (1932–33). Her fulgte han skildringen i Voluspå med hovedfeltet Nornene under Yggdrasil og det mindre sidefelt Den nye jord. Freskene har sin styrke i den klare, dekorative koloritt, men det kantet skjematiske i linjeføringen virker her som ofte i R.s senere arbeider, påtrengende. Senere i 30-årene utførte han flere større romutsmykkinger, bl.a. to felter til Oslofjord (olje, 1938). Det største av dem, Sommerkveld i Nordland, har motiv fra Hamsuns Pan, og fanger inn noe av trylleriet hos denne hans yndlingsdikter og i naturen nordpå. Det annet (tapt) viste de norske emigranter på dekket av Restaurationen med en myk og levende figurtegning. I 1935-37 malte R. to skisser med motiver fra sagaen om Harald Hardråde til Oslo rådhus, utført som vevnader, men nådde i 1938 ikke opp med sitt utkast Norge hilser sin hovedstad (Göteborgs Konstmuseum) i konkurransen om utsmykking av Sentralhallen. Isteden fikk han i oppdrag å male to felter i Festgalleriet, Fiske og jordbruk og Skipsbyggeri og industri (1938–42). Særlig det siste har dekorativ holdning og rommer tilforlatelige realistiske arbeidsskildringer, men mangler den konsekvens i billedoppbyggingen som de beste av Bergens-freskene har. R. malte i disse "fresko-årene" ikke svært mange staffelibilder, men noen av dem er til gjengjeld i stort format. Blant dem fins en rekke Nordlandsskildringer som vitner om hans nære kontakt med denne naturen, f.eks. Nordland (1929, Lillehammer Bys malerisamling), Sommernatt Nordland (1930, Nasjonalgalleriet) og Sommernatt nordpå (1947, Statens Museum for kunst, København). I andre bilder skildret han med robust saklighet arbeids- og næringsliv nordpå, som i Nordlandsbrygge (1929) og Fiskerflåten drar ut (1935, Nasjonalgalleriet). Han kunne også gi landskapet et dypt historisk perspektiv, som i Helleristeren (1929, Bøndernes Bank). Sterkt symbolsk karakter har en trilogi malt 1927; Kveld viser et dystert storbymotiv med angstredne mennesker; i Natt kommer fortvilelsen dramatisk til uttrykk i den nakne skipbrudne, mensMorgen (Nasjonalgalleriet) viser den undrende oppvåkning i "Nordlands-vårens deilige dag". Men R. opplevde også sydens natur og folkeliv sterkt, det viser en rekke bilder fra en reise til Egypt i 1930, Gate i Luxor, Markedsscene i Kairo (begge Nasjonalgalleriet), og Marked i Luxor. Særlig det siste er koloristisk fint og behersket. Kvikt og morsomt er Italiensk teater (1924), et inntrykk fra et dukketeater i Napoli. Blant hans forholdsvis få portretter må nevnes Fru Carin Östberg (1928), J. C. Hambro (Norsk Telegrambyrå) og Harry Fett, (Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring) begge 1935, og Fridtjof Nansen (1933, Videnskapsakademiet, Oslo, 1946; Folkeforbundsbygningen Genève og Folketinget København; Den norske ambassade, Washington).

Freden i 1945 førte igjen med seg nye representative oppgaver som Kongens hjemkomst (Det Kgl. Slott); Narvik 1940 (gave fra Narvik til vennskapsbyen Kiruna) og Kongen og kronprinsen i et nordnorsk landskap (Oslo Handelsstand). I de første etterkrigsår utførte R. en anselig rekke kirkelige og profane dekorasjoner. Den tredelte altertavle til Berger kirke, Vestfold (1945) har en kraftfull Kristus-skikkelse i midtfeltet. Så fulgte altertavlene til Fiskum kirke (1946), Barbu kirke ved Arendal (1953) og Fredrikstad domkirke (Oppstandelsen, 1954). Likeså dekorerte han et par nybygde nordnorske kirker, Bjerkvik (1955) og Harstad (1958), den siste med en fremstilling av Hans Egede på Grønland og en gjentagelse av hans gamle motiv Bergprekenen i gavlfeltet bak alteret. I Narvik dekorerte han i 1956–57 både kirken og krematoriet, og han leverte kartongene til De fire evangelister i Storetveit kirke, Fana. R. leverte i 1947 kartongen til et billedteppe for M/S Venus, en figurgruppe i 1600-talls drakter med Bergen i bakgrunnen, og to år senere leverte han en kartong til M/S Oslofjord, med to motiver fra Harald Hardrådes saga. I 1955 dekorerte han M/S Midnattsol og omtrent samtidig M/S Leda (1953). Taket i den tidligere Bergens Børs, som i 1923 var blitt stående udekorert, ble 25 år senere prydet med 48 medaljonger, små figurgrupper i historiske drakter. I Oslo utførte R. to større fresker, Prometevs røver ilden i A/S Proton (1952) og et nordnorsk landskap i Norges Brannkasse (tapt da huset ble revet 1977). Til Sjømannsskolen i Arendal malte han 1957 en lang frise der han som så ofte stiller sammen flere motiver (Kairo - New York - London - Arendal), her for å symbolisere byens utadvendte næringsliv. I 1953 dekorerte han herredshuset i Vennesla, i 1951 Bodø Sparebank og i 1961 Nordlandsbanken samme sted.

R.s staffelikunst i de siste årene hentet som tidligere emner både fra sør og nord. I Italia malte han 1953 en rekke bilder bl.a. fra Venezia (ett i Riksgalleriet), og neste år fant han motiver i Collioure, Cassis og andre steder i Provence. Viktigst ble også nå Nord-Norge. Utstillingen som ble den siste han selv arrangerte, i Kunstnerforbundet 1959, kalte han Nye Nordlandsbilder. Best av dem var kanskje Fjell i Svolvær (1959). Ellers var R.s maleri i senere år ofte preget av tretthet og gjentagelser, og hans mange store dekorative arbeider med deres ofte stive form la nok en demper på en direkte opplevelse av motivet. Men særlig i landskapene kunne også nå malergleden finne utløp i friske og opplagte ting. Som tegner var R. lite produktiv. Hans illustrasjoner til Johan Bojers Den siste viking (1926) gir imidlertid troverdige arbeids- og miljøskildringer fra datidens Lofot-fiske. R. fikk mange tillitsverv i kunstnernes organisasjoner. Som medlem av byggekomiteen tok han del i arbeidet med å få reist Kunstnernes Hus, Oslo. Sin mest betydningsfulle rolle som akademilærer spilte han i årene 1925–35. Så begynte enkelte kritiske røster å heve seg, hans maleriske system føltes etter hvert for snevert, og i 1947 kunne Tor Hoff i sin "protest" skrive at "Revold og hans skole som malere kjeder oss. Av den gode grunn at de er uten kontakt med det som skjer i dag". Ikke stort mer enn 20 år tidligere hadde Bjarne Ness skrevet: "Al min hug står til det at lære, rigtig at suge lærdom fra min lærer, fra Revold. Revold er stor, enorm. Jeg tilber ham formelig...".

Familierelasjoner

Sønn av

  • Johanne Hjelpsten (1854 - 1907)
  • Julius Revold, kjøpmann (1855 - 1927)

Gift med

  • 1929-1962 med Irmelin Revold
  • 1915-1928 med Ingrid Müller (1897 - 1928)

Utdannelse

Den kgl. Tegneskole 1907; elev av Henrik Sørensen, Kristiania våren 1908; elev av Henri Matisse' malerskole, Paris oktober 1908 - sommeren 1910; senere elev av Kees van Dongen; studier i freskoteknikk hos Paul Baudouin og René Piot, Paris 1919–20.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Schäffers og Hielmstierne-Rosencrones legater 1914 og -15; Statens reisestipend 1916 og -17; Opphold i Paris 1908–11; Menton våren 1912; Paris 1912–13; Provence (Marseille, Estaque) 1913–14; Paris 1919–20; Italia, Cagnes-sur-Mer og Tunis våren 1920; Tunis 1923; Egypt, Palestina, Italia og Spania 1929–30; Italia 1953; Sør-Frankrike 1954; Statens kunstnerlønn fra 1948.

Stillinger, medlemskap og verv

Privat malerskole, Kristiania 1916-17, Oslo 1924-25; professor Statens Kunstakademi, Oslo 1925-46 (det illegale akademi 1941-45); Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1925-30; Styremedlem Kunstnerforbundet, Oslo 1925-26, 1938-40 og -45, formann 1941, viseformann 1942-43 og -46; Medlem byggekomiteen Kunstnernes Hus, Oslo; kommissær utstilling London 1928 og Paris 1937.

Priser, premier og utmerkelser

R1 St. Olavs Orden 1946, kommandør 1955; Kongens fortjenstmedalje i gull; kommandør Dannebrogordenen; kommandør den finske Hvita Ros; kommandør den svenske Nordstjerneordenen; ridder Æreslegionen; Officier de l'Instruction Publique.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Murmaleri, offisersmessen Elvegårdsmoen, Nordland (ca. 1920?)
  • Varebytte, fresker, Bergens Børs (nå Bergens Privatbank) (1918–23)
  • Geografien, freske, Hersleb skole, Oslo (1927)
  • 4 veggfelter, restaurant Bayern, Oslo (olje 1928, tatt ned 1933, senere forsvunnet)
  • Lofotfiske, presseutstilling i Köln (olje 1928)
  • Sorgen, Barmhjertigheten, Gleden, freske, Ullevål sykehus (1929)
  • Teknikk, Vitenskap, Diktning, freske, Deichmanske bibliotek, Oslo (1932)
  • Voluspå, 2 fresker, Universitetsbiblioteket, Oslo (1932–33)
  • Utkast to billedtepper med motiver fra Harald Hardrådes saga, Oslo rådhus (1935–37)
  • Sommerkveld i Nordland og Norske emigranter på Restaurationen 1825, M/S Oslofjord (olje 1938, senere tapt)
  • Fiske og jordbruk og Skipsbygging og industri, to fresker, Festgalleriet, Oslo rådhus (1938–42)
  • Oppstandelsen, altertavle Fiskum nye kirke (1942)
  • Tredelt altertavle, Berger kirke, Vestfold (olje 1945)
  • Takdekorasjon, Bergens Børs (1946–48)
  • Kartong til billedteppe M/S Venus (1947)
  • Kartong til billedteppe M/S Oslofjord (1949, tapt ved forlis 1970)
  • Dekorasjon Bodø Sparebank (1951), Prometevs røver ilden, freske, A/S Proton, Oslo (1952)
  • Dekorasjon, M/S Leda (1953)
  • Nordnorsk landskap, freske, Norges Brannkasse, Oslo (ødelagt da huset ble revet 1977)
  • Dekorasjon herredshuset, Vennesla (1953)
  • Oppstandelsen, altertavle, Fredrikstad domkirke (1954)
  • Dekorasjon M/S Midnattsol (1955)
  • Dekorasjon Bjerkvik kirke, Nordland (1955)
  • Dekorasjon Narvik kirke og krematorium (1956–57)
  • Dekorasjon Sjømannsskolen, Arendal (1957)
  • Dekorasjon Harstad kirke (1958)
  • Dekorasjon Nordlandsbanken, Bodø (1961)
  • De fire evangelister, kartong til billedteppe Storetveit kirke, Fana
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Stavanger Kunstforenings Faste Galleri
  • Det Kgl. Slott
  • Rolf Stenersens Samling, Oslo
  • Hilmar Rekstens samling, Bergen
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Christianssand Kunstforenings Faste Galleri
  • Skien Kunstforenings Faste Galleri
  • Moss Kunstgalleri
  • Moderna Museet, Stockholm
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Malmö Museum
  • Arkivmuseet, Lund
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Ateneum, Helsinki
  • Riksgalleriet
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Utenriksdepartementet
  • Norsk Telegrambyrå
  • Oslo Handelsstand
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring
  • Folketinget, Christiansborg Slot, København
  • Riksdagen, Helsinki
  • Folkeforbundsbygningen, Genève
  • Kiruna stad

Illustrasjonsarbeider

  • J. Bojer: Den siste viking, Oslo 1926
  • Livsforsikringsselskapet Idun 75 år, Oslo 1936
  • Nordahl Rolfsen: Lesebok for folkeskolen, Oslo 1926-29, bd. 1–6

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1912
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1916
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1923
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1929
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1937
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1946
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1959
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1964
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1933
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1955
  • Bergen kunstforening, 1933
  • Bergen kunstforening, 1955
  • Stavanger kunstforening, 1933
  • Stavanger kunstforening, 1955
  • Drammens Kunstforening, 1946
  • Stavanger Kunstforening, 1946
  • Trondheim kunstforening, 1965
  • Lillehammer kunstforening, 1965
  • Oslo Kunstforening, 1981

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1910-1913
  • Høstutstillingen, 1918
  • Høstutstillingen, 1924
  • Høstutstillingen, 1930
  • Høstutstillingen, 1932
  • Høstutstillingen, 1936
  • Høstutstillingen, 1939-1940
  • Høstutstillingen, 1945
  • Høstutstillingen, 1947-1950
  • Høstutstillingen, 1953
  • Høstutstillingen, 1956
  • Høstutstillingen, 1961-1962
  • Vestlandsutstillingen, 1956
  • Nord-norske utstilling, 1946
  • Nord-norske utstilling, 1948
  • Nord-norske utstilling, 1950
  • De unge kunstnere, Bergens Kunstforening, 1913
  • Portrettutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1913
  • De 14, Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1914
  • Vårutstilling, Christiania Kunstforening, 1915
  • Gruppeutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1918
  • Gruppeutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1927
  • Gruppeutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1928
  • Landsutstilling, Trondheim, 1930
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Portrettutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1940
  • Kunst og ukunst, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1942
  • Utst.revy 1930–50, Kunstnernes Hus, Oslo, 1950
  • 7 Oslomalere, Trondheim Kunstforening, 1953
  • Skissebokblad, Kunstnerforbundet, Oslo, 1956
  • Skissebokblad, Bergens Kunstforening, 1957
  • Portretter, Bergen Billedgalleri, 1956-1957
  • Portretter, Rasmus Meyers Samlinger, Bergen, 1956-1957
  • Næringslivet i kunsten, Kreditkassen Oslo, 1957
  • Fra J. C. Dahl til i dag, Oslo Kunstforening, 1961
  • 50 år 1, Kunstnerforbundet, Oslo, 1961
  • 43 kunstnere, Kunstnerforbundet, Oslo, 1961
  • Hedmarken i norsk malerkunst, Hamar Kunstforening, 1962
  • Hesten i norsk kunst, Oslo Kunstforening, 1962
  • Jubileumsutstilling 1814–1964, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1964
  • Norsk kunst i dansk eie, Kunstnerforbundet, Oslo, 1968
  • Matisse-elevene 1908–14, Oslo kunstforening, 1970
  • Matisse-elevene 1908–14, Trondheim kunstforening, 1970
  • Matisse-elevene 1908–14, Lillehammer kunstforening, 1970
  • Matisse-elevene 1908–14, Bergen kunstforening, 1970
  • Mennesket og havet i norsk maleri, Norges Tekniske Høyskole, 1981
  • Mennesket og havet i norsk maleri, Norsk Sjøfartsmuseum Oslo, 1981
  • Mennesket og havet i norsk maleri, Stavanger Kunstforening, 1981
  • Riksgalleriet
  • Künstlerbund Hagen, Wien, 1912
  • Nordisk utstilling, San Francisco, 1913
  • Moderne norske kunstnere, Barmen, 1913-1914
  • Moderne norske kunstnere, Frankfurt, 1913-1914
  • Moderne norske kunstnere, München, 1913-1914
  • Moderne norske kunstnere, Dresden, 1913-1914
  • Moderne norske kunstnere, Berlin, 1913-1914
  • Norsk målarkonst, Valand, Göteborg, 1915
  • Den norske Kunstudst., Charlottenborgutstillingen, København, 1915
  • Panama-Pacific International Exposition, San Francisco, 1915
  • Norsk maleri, Liljevalchs Konsthall, Stockholm, 1917
  • Salon d'Automne, Paris, 1919
  • Nordisk konst, Göteborg, 1923
  • Pineus' konstsaml., Konsthallen, Göteborg, 1925
  • Norwegian Art, Royal Society of British Artists Galleri, London, 1928
  • Unionalen, Stockholm, 1927
  • Unionalen, Oslo, 1928
  • Unionalen, København, 1931
  • Nordische Kunst, Kiel, 1929
  • Barcelona-utstilling, 1929
  • Norsk maleri, Svensk-franska Konstgalleri, Stockholm, 1930
  • Secession Norwegische Kunst, Wien, 1931
  • Zeitgenössische norwegische Malerei, Zürich, 1933
  • Zeitgenössische norwegische Malerei, Berlin, 1933
  • Norsk utstilling, Riga, 1934
  • Contemporary Norwegian Painting, New York, 1936
  • Verdensutstillingen i Paris, 1937
  • Nyare norskt monumentalmåleri, Liljevalchs Konsthall, Stockholm, 1937
  • Nordisk konst, Göteborg, 1939
  • Nordisk utstilling, Stockholm, 1941
  • Norsk utstilling Charlottenborgutstillingen, København, 1947
  • Nyere norsk veggmaleri, Den Frie Udstilling, København, 1947
  • Freskobröderna, Skånska Konstmuseum, Lund, 1947
  • Nordisk utstilling, Reykjavik, 1948
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, Haag, 1949-1950
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, Brussel, 1949-1950
  • La gravure norvégienne, Lausanne, 1950
  • Norsk nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Norsk nutidskonst, Göteborg, 1951
  • L'Art mural norvégien, Paris, 1951
  • Exposiçâo de Pintura e Gravura Norueguesa, Rio de Janeiro, 1952
  • 2. Bienal Sâo Paulo, 1953
  • Hin Opinbera Norska Listsýning, Reykjavik, 1954
  • Arte Nordica Contemporanea, Roma, 1955
  • Norsk nutidskonst, vandreutstilling Sverige, 1958
  • Nordiske malere, Gentofte, 1961
  • Norsk utstilling, Helsinki, 1963
  • 150 Jahre norwegische Malerei, Kunsthalle Kiel, 1964
  • Nordisk utstilling, København, 1971

Portretter

  • Profiltegning sign. "E" gjengitt i Tidens Tegn 15.9.1912
  • Kulltegning utført av Øyvind Sørensen gjengitt i Verdens Gang 10.9.1916
  • Kulltegning utført av Jean Heiberg gjengitt i Svenska Dagbladet 26.3.1917
  • Byste utført av Kai Nielsen (marmor 1922, Bergen Billedgalleri)
  • Selvportrett (blyant 1931) gjengitt i Revold, R.: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo 1953, bd. 2, s. 159
  • Selvportrett (olje 1932, Göteborgs Konstmuseum)
  • Tegning utført av Jean Heiberg gjengitt i Verdens Gang 22.12.1947

Eget forfatterskap

  • Revold, Axel, Krohg, Christian, Kunst og Kultur, 1925, s. 193–97
  • Freskene i Bergens Børs, Kunst og Kultur, 1927, s. 193–200
  • Revold, Axel, Matisse, Henri, Kunst og Kultur, 1938, s. 35–44
  • Matisse, Henri, Revold, Axel, i L. Swane: Henri Matisse, Stockholm, 1944, s. 146–49
  • Fremtidens monumentalmaleri, Konstrevy, Stockholm, 1950, s. 122
  • Konstrevy, Stockholm, 1950, s. 328__-;30, innlegg
  • Festgalleriet, i C. Just: Rådhuset i Oslo, Oslo, 1952, bd. 2, s. 109–19

Litteratur

  • Ring, B., i Urd, (Kristiania, 27.06.1914
  • Moselius, C. D., i Tidskriften Konst, Stockholm, 1914, nr. 3, s. 110–13
  • Moselius, C. D., i Tidskriften Konst, Stockholm, 1915, nr. 4 s. 11–14
  • Hoppe, R., i Ord och Bild, Stockholm, 1917, s. 344, 348, 350–51 (ill.)
  • Der Cicerone, Leipzig, 1917, s. 177
  • Lexow, E., Børskonkurrancen i Bergen, Kunst og Kultur, 1919, s. 187–207, 269–70 (ill.)
  • Smith, M., i Refleks, (Kristiania, 18.04.1920
  • Vidalenc, G., L'Art Norvégien, Paris, 1921, s. 119
  • Swane, L., i Kunstbl., København, 1923, s. 19
  • Thiis, J., Nordisk kunst idag, (Kristiania, 1923, s. 96–99 (ill.)
  • Thiis, J., Utsmykningen av Bergens Børs, Byggekunst, 1923, s. 97–102 (ill.)
  • Berner, F., Den dekorerte børshall, Byggekunst, s. 103–05 (ill.)
  • Dresdner, A., Schwedische und norwegische Kunst, Breslau, 1924, s. 94
  • Smith, V., i Ord och Bild, Stockholm, 1924, s. 129–36 (ill.)
  • Lorentzen, M., i Kunstbl., København, 1924, s. 150
  • Laurin, C. G., Stamfränder, Stockholm, 1924, s. 188
  • Laurin, C. G., Nordisk konst, Stockholm, 1925, bd. 3, register (ill.)
  • Romdahl, A., Det moderna måleriet, Stockholm, 1926, s. 135, 142
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1926, bd. 20, s. 88
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Grevenor, H., Freskene i Hersleb skole, Kunst og Kultur, 1927, s. 255–64 (ill.)
  • Thiis, H., Dekorasjonene i Hersleb skole, Byggekunst, 1927, s. 155–57 (ill.)
  • Blomberg, E., i Konstrevy, Stockholm, 1927, s. 5, 10 (ill.)
  • Ødvin, M., i Samleren, København, 1927, s. 102, 105
  • Petersen, C. V., i Tilskueren, København, 1927, januarnr.
  • Petersen, C. V., i Samleren, København, 1927, februarnr. s. IX
  • Nygård Nilssen, A., Moderne norsk freskomaleri, Kunst og Kultur, 1927, s. 221–54 (ill.)
  • Nygård Nilssen, A., Moderne norsk veggmaleri, Oslo, 1928, s. 52–71, 87, 101, 106–08, 115–17, 131–32, 141__-;43 (ill.)
  • Petersen, C. V., Norsk monumentalmaleri, Tilskueren, København, 1928, s. 400–05 (ill.)
  • Langaard, J. H., Samtida konst i Norge, Malmö, 1929, s. 31, 157–64 (ill.)
  • Romdahl, A., i Konstrevy, Stockholm, 1929, s. 148
  • Der Kunstwanderer, Berlin, 1929-1930, s. 109
  • Der Kunstwanderer, Berlin, 1931-1932, s. 311
  • Grevenor, H., Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder, Oslo, 1930, s. XXI, 94 (ill.)
  • Lexow, E., Bergen, Bergen, 1930, s. 117–19 (ill.)
  • Laurin, C. G., Konsten i Norden, Stockholm, 1930, s. 259
  • Hintze, B., Modern konst 1900-talet, Stockholm, 1930, s. 232–35 (ill.)
  • Moselius, C. D., i Konstrevy, Stockholm, 1930, s. 139, 141–42 (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930-1959
  • Die Kunst, München, 1930-1931, s. 300–07 (ill.)
  • Leffler, B., Langaard, J. H., Moderne norwegische Malerei, Malmö, 1931, s. 18–19, 49–50 (ill.)
  • Duve, H., Moderne norwegische Monumentalmalerei, Die Kunst für Alle, München, 1931, s. 300–08 (ill.)
  • Langaard, J. H., Hoppe, R., i Konstrevy, Stockholm, 1932, s. 87–91, 167, 171–72 (ill.)
  • Langaard, J. H., i Norges billedkunst siden 1814, Oslo, 1933, s. 84–93 (ill.)
  • Langaard, J. H., Axel Revold, Oslo, 1933, (ill.)
  • Grevenor, H., i Zeitgenössische norwegische Malerei, 1933, katalog Zürich-Berlin
  • Grevenor, H., i Ord och Bild, Stockholm, 1934, s. 178–80 (ill.)
  • Nygård Nilssen, A., På arbeid, Oslo, 1934, s. 20, 34, 40–41, 62, 70, 73 (ill.)
  • Ingebretsen, E., i Kunst og Kultur, 1934, s. 55–56 (ill.)
  • Rydbeck, I., i Konstrevy, Stockholm, 1934, s. 140
  • Hoppe, R., i Konstrevy, Stockholm, 1934, s. 118–19
  • Göteborgs Konstmuseum Årstryck, Göteborg, 1934, s. 82
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1934, bd. 28, s. 208
  • Konstrevy, Stockholm, 1934, s. 29–30 (ill.)
  • Zahle, E., Nye vægmalerier i Oslo, Tilskueren, København, 1935, nr. 2, s. 2–4, 7–8 (ill.)
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register og s. 214 (ill.)
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register
  • Blomberg, E., Nyare norskt monumentalmåleri, Konstrevy, Stockholm, 1937, s. 357 (ill.)
  • Østby, L., Das Bildnis in Norwegen, Hamburg, 1937, s. 75, 90 (ill.)
  • Thiis, J., Det moderne monumentalmaleri i Norge, St. Hallvard, 1938, s. 230–34, 240, 248 (ill.)
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register
  • Rydbeck, I., i Konstrevy, Stockholm, 1938, s. 152, 184–89 (ill.)
  • Nordenfalk, C., Katalog över Conrad M. Pineus konstsamling, Göteborg, 1940, s. 305__-;09 (ill.)
  • Vem är vem i Norden?, Stockholm, 1941, s. 833
  • Østby, L., i Lexow, E.: Norges kunst, Oslo, 1942, s. 343, 354–57, 364, 367, 371 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norske malerier gjennem 100 år, Oslo, 1942, register (ill.)
  • Østvedt, E., Telemark i norsk malerkunst, Oslo, 1942, s. 110
  • Arvidsson, K. A., i Konstrevy, Stockholm, 1942, s. 21
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 204 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 207–08, 220 (ill.)
  • Bonytt, 1944, s. 120
  • Bonytt, 1945, s. 16, 18–19
  • Bonytt, 1946, s. 6, 8–9
  • Bonytt, 1947, s. 163
  • Bonytt, 1948, s. 159, 184
  • Bonytt, 1950, s. 145, 150–52, 154–55, 163–64
  • Bonytt, 1953, s. 37, 136
  • Bonytt, 1957, s. 126
  • Bonytt, 1958, s. 101
  • Bonytt, 1959, s. 73, 107
  • Bonytt, 1963, s. 157
  • Revold, R., Gran, H., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, register (ill.)
  • Svedfelt, T., Lofoten i nordisk konst, Ord och Bild, Stockholm, 1945
  • Svedfelt, T., Nordiskt, Stockholm, 1982, s. 63–64, opptrykt
  • Stang, N., Tidsskifte i maleri og skjønnlitteratur, Oslo, 1946, s. 67, 70
  • Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, Trondheim, 1946, register (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norge som malerne så det, Oslo, 1947, register (ill.)
  • Stenstadvold, H., Axel Revold, The American-Scandinavian Review, New York, 1947, s. 145–51 (ill.)
  • Mæhle, O., Bjarne Ness, Oslo, 1947, s. 54–57, 61, 65–83, 86, 88, 94–95, 107, 116–22, 126, 129, 132, 148, 186
  • Amundsen, O. Delphin, Den Kgl. norske St. Olavs orden, Oslo, 1947, s. 498
  • Østby, L., i Vår tids kunst og diktning i Skandinavia. Norge, Oslo, 1948, s. 53, 57–58, 61 (ill.)
  • Lillevold, E. (Red.), Hamars historie, Hamar, 1948, s. 518
  • Hodin, J. P., i The Studio, London, 1948, nr. 2, s. 58–59 (ill.)
  • Gran, H., Hommage à Revold, Kunsten idag, 1948-1949, hefte 8 s. 2–19 (ill.)
  • Kunsten idag, 1949, hefte 10 s. 13–15, hefte 11 s. 48 (ill.)
  • Kunsten idag, 1950, hefte 13–14 s. 18 (ill.)
  • Kunsten idag, 1953, hefte 25 s. 9
  • Kunsten idag, 1954, hefte 29–30 s. 33, 39, 43, 45 (ill.)
  • Kunsten idag, 1955, hefte 31 s. 41 (ill.), hefte 32 s. 5, hefte 34 s. 18, 21, 26 (ill.)
  • Kunsten idag, 1957, hefte 39 s. 8
  • Kunsten idag, 1958, hefte 46 s. 37
  • Kunsten idag, 1961, hefte 56 s. 7
  • Kunsten idag, 1962, hefte 62 s. 48
  • Kunsten idag, 1963, hefte 63 s. 25, 28, hefte 66 s. 8
  • Kunsten idag, 1965, hefte 71 s. 45, 50, hefte 72 s. 57
  • Kunsten idag, 1968, hefte 86 s. 45 (ill.)
  • Kunsten idag, 1969, hefte 89 s. 39
  • Kunsten idag, 1973, hefte 105–06 s. 20, 24, 81
  • Østby, L., Ung norsk malerkunst, Oslo, 1949, register
  • Hodin, J. P., Isaac Grünewald, Stockholm, 1949, register
  • Borgen, J., Kunsten i Oslo rådhus, Oslo, 1950
  • Bramsen, H., Lassen, E., i Aarstiderne, København, 1950, s. 76–77, 88 (ill.)
  • Salto, A., i Gutenberghus Aarsskrift, København, 1950, s. 25–40 (ill.)
  • Mæhle, O., i Konstrevy, Stockholm, 1950, s. 181–83, 309–10, 313 (ill.)
  • Sandblad, N. G. (Red.), Tidens konsthistoria, Stockholm, 1950, bd. 3, register (ill.)
  • Juleglede, Oslo, 1950, pl. 6
  • Just, C., Rådhuset i Oslo, Oslo, 1950, bd. 1, s. 221–22, 224
  • Just, C., Rådhuset i Oslo, Oslo, 1952, bd. 2 s. 40, 109–20 (ill.)
  • Østby, L., i Nordisk malerkunst, Oslo, 1951, s. 44, 65, 70–71, 77, 95 (ill.)
  • Stabell, W., i The Norseman, London, 1951, s. 323–26 (ill.)
  • Liedholm, A., i Ord och Bild, Stockholm, 1951, s. 3–11 (ill.)
  • Norges dekorative malerkunst gjennom 1000 år, Oslo, 1952, s. 11, 18, 24, 89, 99, 104, 111, 113–15, 138, 149, pl. 69–73
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 11, s. 405–09
  • Rom, P. (Red.), Utsmykkingen av Oslo rådhus, Oslo, 1952, s. 10–11 (ill.)
  • Sundseth, A. B., Melhus, A., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 138, pl. 37
  • Bukdahl, J. (Red.), Norden i tusind aar, København, 1952, bd. 1–2, register (ill.)
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 95–97, 111–24, 139, 159, 179, 190, 196, 209, 211, 214, 218–23, 228–29, 232, 248, 261, 268, 276–77, 280, 285, 293, 303 (ill.)
  • Just, C. (Red.), Oslo rådhus. Fører, Oslo, 1953, (ill.)
  • Ytreberg, N. A., Narviks historie, Narvik, 1953, bd. 1, s. 295
  • Ytreberg, N. A., Narviks historie, Narvik, 1954, bd. 2 s. 245–46, 433 (ill.)
  • Askeland, J., Norwegian Painting, Oslo, 1954, s. 56–59, 62–63, 65, 68 (ill.)
  • Jungstedt, K., När livet är ungt, Stockholm, 1954, s. 78
  • Flønes, O., Grimelund, J. J., Trondhjems Kunstforening 1845-1945, Trondheim, 1955, s. 208, 271
  • Mæhle, O., Oslo, 1955, (ill.), i katalog nr. 167, Kunstnernes Hus
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, s. 30
  • St. Hallvard, Oslo, 1956, s. 109–10, register bd.
  • Portretter og figurbilder i Bergen Billedgalleri og Rasmus Meyers Samlinger, Bergen, Bergen, 1956-1957, s. 47
  • St. Hallvard, 1957, s. 210
  • Gyldendals leksikon over moderne nordisk kunst, Oslo, 1958, s. 182–85 (ill.)
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1958, bd. 4, s. 53
  • Stenstadvold, H., Norsk malerkunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, s. 96, 105, 112–16, 125–27, 129–30, 142, 147–49, 155–56, 177, 179, 185, 191, 198–99
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, register og s. 143–48, 150–52 (ill.)
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register
  • Thingnæs, M., Florø, Florø, 1960, s. 169
  • Østvedt, E., Femti år for kunsten. Skiens Kunstforening 1910–60, (Skien, 1960, s. 42, 45, 52
  • Bendix, H., Passiar på Parnasset, Oslo, 1961, s. 109
  • Norwegian Pictorial Review, Oslo, 1962, s. 141 (ill.)
  • Norwegian Pictorial Review, Oslo, 1970, s. 288
  • Norwegian Pictorial Review, Oslo, 1977, s. 144
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, register (ill.)
  • Gjesdal, C. Gram, Remfeldt, P., Frescohallen, Bergen, 1964, (ill.)
  • Dette er Norge 1814–1964, Oslo, 1964, bd. 2–3, register (ill.)
  • Thue, O., i Kunst og Kultur, 1964, s. 170–71 (ill.)
  • Holbø, H., Streiftog i norsk maleri, Lillehammer, 1964, s. 65 (ill.)
  • Askeland, J., Freskoepoken, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Rolfsen, A., minneutstilling, Trondheim, 1965, i katalog
  • Rolfsen, A., minneutstilling, Lillehammer, 1965, i katalog
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Ljøsne, H. (Red.), Axel Revold. Enqu+nete, Trondheim Kunstforening årsberetning, 1965, s. 5–16
  • Krohg, P., Memoarer, Oslo, 1966, s. 75, 100–08, 114, 225
  • Østby, L., i Illustrert Familiebl., Oslo, 11.05.1966
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register (ill.)
  • Thue, O., Statens Kunstakademi 60 år, Oslo, 1969, s. 52, pl. 101, katalog Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Mæhle, O., Jens Thiis, Oslo, 1970, s. 229, 266, 289, 294–96
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 22, 43, 123–24, 239
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 62–63, 67
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 44
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 66
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 64
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 67, 126
  • Kunst og Kultur, 1979, s. 38, 41, 43–44, 221
  • Kunst og Kultur, 1980, s. 1
  • Kunst og Kultur, 1982, s. 176–77, 180, 182, 184
  • Kunst og Kultur, 1983, s. 278–79
  • Kunst og Kultur, 1984, s. 37, 42, 45, 48
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register (ill.)
  • Werenskiold, M., De norske Matisse-elevene, Oslo, 1972, register (ill.)
  • Kristiansen, H., Trondhjems Kunstforening 1945–1970, Trondheim, 1973, register (ill.)
  • Rolfsen, A., Kunsten skifter ham, Oslo, 1974, s. 249–53, pl. 30
  • Eggum, A., Rolf E. Stenersens gave til Oslo by, Oslo, 1974, s. 116 (ill.), katalog Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 8, s. 711
  • Hordaland og Bergen, Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, register
  • Nordland, Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, register
  • Buskerud, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register
  • Møre og Romsdal, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Kunst i Norden, Helsinki, 1977, register
  • Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1978, bd. 2, s. 50–55 (ill.)
  • Troms, Bygd og by i Norge, Oslo, 1979, register
  • Gjessing, S. (Red.), Kunstnernes Hus 1930–1980, Oslo, 1980, s. 29, 31, 55, 58–59, 62, 75, 79, 91, 135, 142, 146, 159–62, 188, 195, 198, 216, 224–26 (ill.)
  • Lindahl, I., Visit hos excentrisk herre. Dardel, Stockholm, 1980, s. 31
  • Malmanger, M., One Hundred Years of Norwegian Painting, Oslo, 1980, s. 25–27, 120__-;22 (ill.), katalog
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 9, s. 755–56 (ill.)
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register (ill.)
  • Akershus, Bygd og by i Norge, Oslo, 1981, register
  • Messel, N., Lange, M., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 297–99 (ill.)
  • Laastad, K., Axel Revold 1887-1962, 1981, (ill.), katalog Oslo Kunstforening
  • Næsse, B., i Mennesket og havet i norsk maleri, Trondheim, 1981, (ill.), katalog Norges Tekniske Høyskole
  • Svedfelt, T., Nordiskt, Stockholm, 1982, s. 63–64
  • Østby, L., Den store tradisjon, Oslo, 1982, s. 338–39
  • Nergaard, T., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 6, s. 114, 125–27, 132, 136, 155–59, 170–71, 188, 197–99, 202, 204–05, 208, 220, 229, 233, 237, 298 (ill.)
  • Werenskiold, M., The Concept of Expressionism, Oslo, 1984, register (ill.)
  • Oslo, Bygd og by i Norge, Oslo, 1984, register
  • Hoff, A. (Red.), Tor Hoff, Oslo, 1984, s. 12, 58
  • Thue, O., Kunstakademiets professorer gjennom 75 år, Oslo, 1983, s. 10–11, katalog Nasjonalgalleriet
  • Ellingsgard, N., Hallingdal i biletkunsten, Oslo, 1984, s. 107, 113
  • Aftenposten, 05.10.1910, (ill.), Aviser
  • Schnitler, C. W, Aftenposten, 19.10.1910
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 03.10.1911
  • Bang, C., i Morgenbladet, 22.10.1911
  • Halvorsen, W., i Verdens Gang, 15.09.1912
  • Tidens Tegn, 15.09.1912
  • Aftenposten, 17.09.1912
  • Bang, C., i Morgenbladet, 26.03.1913
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 15.10.1913
  • Aftenposten, 14.05.1914
  • Sinding, S., i Dagen, Stockholm, 23.05.1914
  • Social-Demokraten, 23.05.1914
  • Tidens Tegn, 11.06.1914, (ill.)
  • Brunius, A., i Morgenbladet, 11.10.1914
  • Bang, C., i Morgenbladet, 17.04.1915, (ill.)
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 04.11.1914
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 11.09.1916, (ill.)
  • Harbitz, A., i Verdens Gang, 05.11.1914
  • Beckett, F., i Berlingske Tidende, 14.11.1915, (ill.)
  • Verdens Gang, 10.09.1916, (ill.)
  • Haug, K., i Aftenposten, 12.09.1916
  • Tidens Tegn, 12.09.1916, (ill.)
  • Social-Demokraten, 12.09.1916
  • Bang, C., i Morgenbladet, 19.09.1916
  • Bang, C., i Morgenbladet, 02.04.1918, (ill.)
  • Paulsson, G., i Stockholm Dagblad, 18.03.1917
  • Svenska Dagbladet, 26.03.1917, (ill.)
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 06.04.1918
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 25.11.1918
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 13.12.1918
  • Verdens Gang, 05.11.1918
  • Thiis, J., i Aftenposten, 19.11.1918
  • Thiis, J., Tidens Tegn, 19.11.1918
  • Tidens Tegn, 22.11.1918
  • Tidens Tegn, 27.11.1918
  • Haug, K., i Aftenposten, 28.11.1918
  • Haug, K., i Aftenposten, 01.12.1918, (ill.)
  • Øverland, A., i Verdens Gang, 01.12.1918
  • Larsson, B., i Aftenposten, 29.12.1918
  • Wigum, H., i Nationen, 19.11.1919
  • Verdens Gang, 28.04.1920
  • Aftenposten, 16.06.1921, (ill.)
  • Aftenposten, 23.05.1923, (ill.)
  • Rolfsen, A., i Tidens Tegn, 25.06.1923, (ill.)
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 12.10.1923, (ill.)
  • Lohne, E., i Nationen, 12.10.1923
  • Harbitz, A., i Morgenbladet, 12.10.1923
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 13.10.1923
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 11.01.1925
  • Øverland, A., i Arbeiderbladet, 18.10.1923
  • Oslo Aftenavis, 15.10.1929
  • Thiis, J., i Tidens Tegn, 05.09.1933
  • Willoch, S., i Aftenposten, 30.10.1937
  • Broch, T., i Arbeiderbladet, 21.06.1946, (ill.)
  • Dagbladet, 20.09.1946, (ill.)
  • Morgenbladet, 21.09.1946, (ill.)
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 25.09.1946
  • Nielssen, F., i Dagbladet, 25.09.1946, (ill.)
  • Finne, H., i Friheten, 25.09.1946
  • Moen, A., i Arbeiderbladet, 28.09.1946
  • Harbitz, A., i Morgenbladet, 28.09.1946
  • Gauguin, Pola, i Verdens Gang, 30.09.1946
  • Kyllingstad, S., i Vårt Land, 02.10.1946
  • Drammens Tidende, 12.10.1946
  • Fremtiden, 14.10.1946
  • Berg, G. Backer, i Stavanger Aftenblad, 23.11.1946
  • Morgenbladet, 20.05.1947, (ill.)
  • Anderssen, O. S., i Verdens Gang, 22.12.1947, (ill.)
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 24.12.1947
  • Moen, A., i Arbeiderbladet, 27.12.1947
  • Dagbladet, 08.05.1948, (ill.)
  • Morgenbladet, 15.09.1949, (ill.)
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 22.12.1952
  • Dagbladet, 23.02.1955, (ill.)
  • Nyquist, F., i Morgenposten, 26.02.1955, (ill.)
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 02.03.1955, (ill.)
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 03.03.1955
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 03.03.1955, (ill.)
  • Weidemann, J., i Dagbladet, 03.03.1955
  • Kvalvaag, O., i Vårt Land, 03.03.1955
  • Kvalvaag, O., Hamar Stiftstidende, 08.03.1955
  • Aas, A. J., i Aftenposten, 09.03.1955
  • Moen, A., i Arbeiderbladet, 12.03.1955
  • Breivik, T., i Morgenavisen, 20.03.1955
  • Storstein, A., i 1ste Mai, 01.04.1955
  • Berg, G. Backer, i Stavanger Aftenblad, 01.04.1955, (ill.)
  • Simonnæs, O., i Bergens Arbeiderblad, 14.05.1955, (ill.)
  • Jørgensen, R., i Bergens Tidende, 14.05.1955, (ill.)
  • Leivestad, A., i Dagen, 23.05.1955
  • Tiden, 22.11.1958, (ill.)
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 16.04.1959
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 16.04.1959, (ill.)
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 13.04.1962
  • Aftenposten, 12.04.1962
  • Durban, A., i Morgenposten, 13.04.1962
  • Morgenbladet, 13.04.1962
  • Dagbladet, 21.04.1964, (ill.)
  • Morgenposten, 22.04.1964, (ill.)
  • Durban, A., Morgenposten, 29.04.1964, (ill.)
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 29.04.1964
  • Dagbladet, 30.04.1964
  • Anker, P., i Arbeiderbladet, 09.05.1964
  • Aftenposten, 09.05.1964, (ill.)
  • Dagbladet, 15.03.1977, (ill.)
  • Tschudi Madsen, S., Dagbladet, 26.03.1977
  • Winger, O., Dagbladet, 12.04.1977, (ill.)
  • Harstad Tidende, 29.12.1979, (ill.)
  • Bugge, E. M., i Aftenposten, 02.05.1981, (ill.)
  • Beer, D., i Nationen, 11.05.1981, (ill.)
  • Drammens Tidende/Buskeruds Blad, 12.05.1981, (ill.)
  • Werenskiold, M., i Morgenbladet, 12.05.1981, (ill.)
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 19.05.1981, (ill.)
  • Hurums Avis, 26.05.1981, (ill.)

Arkivalia

  • Nelson, M. J., The Fresco Brothers of Norway and Norwegian Mural Painting from 1918 to 1950, dr. avh. University of Minnesota, Ann Arbor, Michigan, 1960, (kopi Nasjonalgalleriet, Oslo), s. 3, 5, 13, 27, 29–41, 57, 63–64, 66, 71–72, 77–86, 93–95, 98, 102, 111–12, 121–28, 150–57, 181–82, 218–28, 239, 246, 263
  • Universitetet i Bergen, 1966, opponentinnlegg H. Gran og Østby, L. ved J. Askelands doktordisputas
  • Skedsmo, T., To norske kunstsamlere ved århundreskiftet - Olaf Schou og Rasmus Meyer, Universitetet i Oslo, 1976, s. 130–32, 157, 174, 241, magistergradsavhandling
  • Universitetsbiblioteket, Oslo Håndskriftsamlingen (utvalg): til Henrik Sørensen (186), Nikolai Astrup (295), Kitty Kamstrup (305) og David Monrad Johansen (573)