Liv og virksomhet

Vi arbeidsløse, 1934. Nasjonalmuseet,

Ekeland, Arne/BONO. Begrenset gjenbruk

De siste skudd, 1940. Nasjonalmuseet,

Ekeland, Arne/BONO. Begrenset gjenbruk

Kampen om produksjonsmidlene, 1940. Nasjonalmuseet,

Ekeland, Arne/BONO. Begrenset gjenbruk

Okkupasjon, 1944. Nasjonalmuseet,

Ekeland, Arne/BONO. Begrenset gjenbruk

E.s sosiale bakgrunn er et bonde- og proletarmiljø. Dette har spilt en avgjørende rolle for hans utvikling. Faren var sagbruksarbeider og sosialistisk agitator, som ofte fikk sparken pga. forsøk på å danne fagforeninger på arbeidsplassene. E. kom derfor til å flytte mye rundt som guttunge. Det geografisk faste punkt i hans tilværelse har imidlertid vært Bøn. Med sin blanding av fabrikkstrøk og bondeland danner Bøn bakgrunnen i mange av E.s malerier. E.s talent som tegner ble tidlig oppdaget. Han møtte forståelse i hjemmet, og mottok sin første tegneundervisning av folkeskolelærer Otto Nordheim. Hans elevforhold til Axel Revold varte bare noen måneder, antagelig høsten 1928. E. er ikke oppført i kunstakademiets protokoll, men hadde sin debut på Revoldelevenes fellesutstilling våren 1929. Etter møtet med Revoldskolen malte E. i noen år halvkubistiske bilder. Først ca. 1932 begynte han å frigjøre seg fra Revoldpåvirkningen. Men visse trekk fra Revolds undervisning går igjen i store deler av E.s produksjon. Det er måten han fortegner figurene på, og fargebruken basert på treklanger og disharmonier. Erik Werenskiold så E.s tidlige malerier og mente han burde skolere seg videre. Fra mars til nov. 1931 oppholdt E. seg i Paris, et opphold som ble muliggjort ved Werenskiolds mellomkomst. Særlig kubismen med Picasso og Braque opptok E. Han så kubismen som et brudd på tendenser han mente hellet mot det absurde. Vanligvis blir E.s 30-tallsmaleri sett i lys av ekspresjonistiske og surrealistiske tendenser. Disse har nok hatt sitt å si, men det faste referansepunkt for hans maleri dannes av kubismen. Særlig kommer dette tydelig fram i det mest typiske stiltrekk for Es. maleri, spaltningen av billedflaten.

E. stilte flittig ut de første år av sin kunstnerbane, og fra 1934 hadde han en etablert plass i norsk kunstliv. Vi arbeidsløse, 1934, ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet på utstilling i Kunstnerforbundet og på Høstutstillingen 1934 viste han En mann har reist seg, som ble hans gjennombruddsbilde i de kunstinteresserte og kritikernes bevissthet.

På sin separatutstilling 1935 viste E. malerier fra en Lofoten-reise, bl.a. Kabyssen, 1934 (Nasjonalgalleriet, Oslo). Det er et av de få bilder der E. skildrer konkrete arbeidssituasjoner. Et særtrekk ved E. som proletarmaler er at han som regel maler symbolske fremstillinger av klassekampen, eller av psykologiske tilstander. 1935 er et overgangsår i E.s produksjon. Under en reise til Italia hadde han anledning til å studere renessansekunsten, mosaikkunst og bysantisk kunst. Han utviklet en stil som var kjennetegnet ved en markert oppdeling av flatene i fasetter, malt i sterke farger. Til konkurransen om utsmykning av Oslo Rådhus (1938), leverte E. et bredt anlagt utkast til sentralhallen. Utkastet til fondveggen Frihetens søstre, viser menneskehetens forbrødring rundt to kvinneskikkelser som dominerer komposisjonen. Den hvite skikkelsen symboliserer menneskenes viden, kulturen. Med høyre hånd river hun bort de falske landegrensene av verdenskartet. Den sorte kvinnen symboliserer jordens rikdommer. I utkastene til rådhusdekorasjoner kom E. inn på en sosial problematikk i bildene, som han i de kommende år utviklet videre. Mens han tidligere hadde konsentrert seg mest om angst og skyldproblematikk i tråd med tidens interesse for psykoanalyse og Wilhelm Reich, begynte han nå å tolke motivene inn i en konsekvent marxistisk referanseramme. Store deler av E.s livsverk kan betraktes som et forsøk på å utforme en marxistisk ikonografi. Sin kommunistiske overbevisning hadde E. som ballast fra barndomshjemmet. E.s utkast ble belønnet, men i den videre utsmykning av Rådhuset ble han holdt utenfor. Utkastets kunstneriske kvaliteter hersket det ingen uenighet om. Selv en konservativ kritiker som S. Willoch mente det burde kjøpes inn og henges opp i Rådhuset på et egnet sted. Kunstnerkollegaer og andre kom med gjentatte oppfordringer om at E. måtte bli tildelt en dekorativ oppgave. Senere har den generelle oppfatning vært at det var tale om en forbigåelse da E. ikke fikk i oppgave å dekorere Rådhusets sentralhall, og at det var en ulykke for norsk monumentalmaleri.

I de kommende år malte E. flere av hovedverkene blant sine sosiale kampbilder: Se vi står på trappene, (1939, Nasjonalgalleriet); Kampen om produksjonsmidlene, (1940, Riksgalleriet); De siste skudd, (1940, Nasjonalgalleriet). Han veksler mellom å bruke en fortynnet oljefarge lagt på i store plan, og en pastos farge i midtre fasetter. Fargebruken har en symbolsk og ekspressiv funksjon. Bildene bygges opp som friser i breddeformat, der handlingen utspilles over hele lerretet. Oppbygningen av romvirkning gjennom perspektivlinjer avløses av et rom basert på plan lagt i horisontale bånd etter hverandre, der romvirkning oppnås gjennom dimensjonsforskjeller mellom forgrunnsplanets figurer og det som er plassert lenger inne i billedrommet. Blikket vandrer fra det store til det lille og slik skapes en pulserende rytme over hele billedflaten. Denne måten å organisere billedplanet på møter vi i en stor del av E.s malerier. Den fører ofte til at billedstrukturen får et ornamentalt preg. Gjennom den store utstilling i Kunstnernes Hus, Oslo 1940, plasserte E. seg i manges øyne som den betydeligste norske maler i sin generasjon. Utstillingen skulle finne sted fra 29. mars til 21. april, men ble stengt en uke fra 9. april og derfor forlenget til 30. april. De store lerretene på utstillingen hadde E. malt på et atelier i Oslo. Det er en av de få ganger E. har arbeidet utenfor Bøn. Mange unge kunstnere tok inntrykk av E.s kunst, og i årene like etter krigen fremstod en hel gruppe malere som viser tydelig påvirkning fra E. Det gjelder ungdomsarbeider av Oddvar Alstad, Odd Tandberg, Jakob Weidemann, Kåre Øijord, Knut Skjeldal, Tore Haaland og Arne Bruland. Selv om utstillingen var en kunstnerisk og økonomisk suksess, hadde den vist at malerkunsten var et ineffektivt politisk våpen. I krigsårene fortsatte E. linjen fra 1930-tallets kampbilder i malerier som: Kampen, (1943, Nasjonalgalleriet); Okkupasjon, (1944, Riksgalleriet); Befrielsen, (1944, Moderna museum, Stockholm); De klagende kvinner, (1944, saml. Hafsten). Men samtidig skjedde en nyorientering både malerisk og motivisk, som må sees på bakgrunn av et ønske om å lage bilder som var lettere forståelige for arbeiderklassen. I Vårbilde 1 (saml. Hafsten), og Vårbilde 2 (saml. Møllback Nielsen), spiller E. på en poetisk, harmonisk streng, som tidligere ikke hadde vært særlig fremtredende. Bildene preges av en kjølig, blond koloritt og store hvite kvinneskikkelser. Komposisjonen er ornamental og friseaktig, og det klassiserende element, som også tidligere kunne spores hos E. slår ut i full kraft. Temaet, komposisjonen, fargebruken og de langstrakte, bleke kvinneskikkelsene bringer tankene til E.s yndlingskunstner, Botticelli, hvis illustrasjonstegninger til Dante også kan ha påvirket E.s ikonografi i de sosiale kampbildene.

Under et par rekonvalsentopphold på Lillehammer ca. 1945, arbeidet E. i Lars Jordes atelier og eksperimenterte med et mer naturalistisk formspråk. Eksperimentene skilte seg fra både stilen i vårbildene og de senere sosialrealistiske verkene, men ble ikke fulgt opp. I de første etterkrigsårene fikk E. en viss betydning for dansk kunst, gjennom deltagelse på flere større offisielle utstillinger og gjennom en stor separatutstilling i København 1946. Hans litterære, symbolmettede maleri stod i kontrast til den dominerende tendens til formalisme i dansk kunst. Den spontane malemåten, særlig i mindre arbeider, fortegningen av figurene og ansiktsformene, som ofte er maskelignende, og den frie fargebruken vakte nok gjenklang i de kretsene som senere skulle slutte seg til Cobramalerne. En direkte innflytelse merker man i Svend Wiig-Hansen og Poul Ekelunds kunst.

E. hadde vært mye syk i krigsårene og 1946 inviterte en venn ham med på en Amerikareise. E. ble opptatt av negrenes problemer. Under oppholdet malte han en del pasteller. 1947 utførte han 4 tegninger til en hilsningsadresse fra Norges kommunistiske Parti til Sovjet, og året etter drog E. til Sovjet. Han reagerte svært negativt på den sosialrealistiske kunst, men stilte seg ikke avvisende til den oppfatning at den var et nødvendig ledd i oppdragelsen av folket. Etter hjemkomsten la E. om sin stil. Tegningen ble mer realistisk, rommet utformes i overenstemmelse med et sentralperspektivisk prinsipp. E. har selv uttalt at han måtte utforske sosialrealismens problematikk som en plikt mot sin klasse, selv om han snart innså at eksperimentet ikke ville lykkes. I bildene fra denne perioden er det kanskje like mye impulser fra ungrenessansens maleri som egentlig sosialrealisme som gjør seg gjeldende. Sentrale verk fra perioden er: Fra Klassekampen (1949); Møte (1952); Vaskekoner (1952); Dua flyr (1953). I 1958 var E. gjest på Høstutstillingen og viste en ny versjon av Frihetens søstre. Komposisjonen er strammere enn i 1937-utgaven og utført i en dekorativ flatestil, som i de kommende år ble utviklet til en nesten abstrakt, ornamental stil. Samme år ble E. tildelt statens kunstnerlønn. Dette forteller at trass i E.s kommunistiske engasjement ble hans kunstneriske virke anerkjent i den kalde krigens periode. Likevel må den svekkede stilling E. hadde i kritikeres og publikums bevissthet i 1950- og 60-årene sees på bakgrunn av det politiske klima. I 1959 deltok han i konkurransen om utsmykning av stortingsbygningen med utkastet: Homo sapiens, som skildrer hvordan menneskene bygger opp sin verden, omformer jorden og skaper nye produksjonsprosesser. Utkastet ble honorert. Dets maleriske kvaliteter fremheves, men juryen finner ideinnholdet splittet. Det var presis samme begrunnelse man avviste hans rådhusutkast med i 1938.

E.s styrke ligger i evnen til å gi billedmessig uttrykk for et litterært innhold i et moderne, aktuelt formspråk, i en tid da det litterære maleri virket som et passert stadium i europeisk malerkunst. På det rent maleriske plan, kan det derimot reises innvendinger både mot fargebruken og en viss tendens til å overlesse billedflaten.

1957–63 arbeidet E. i et klassiserende formspråk, og utviklet hva han selv kaller "tannhjulstilen", et formspråk der alle ting beskrives ved hjelp av tannhjulets takkete konturer. Figurene avpersonifiseres fullstendig. Rommet brettes ut slik at alle handlinger foregår for åpen scene, dybdevirkningen er liten. Gjennom en plastisk tegning av figurene får de en skulptural karakter. Komposisjonen er bygd på vekslinger mellom sterkt markerte vekslinger av horisontale og vertikale plan, der det vertikale dominerer i flere bilder og gir komposisjonen en nesten sakral karakter. Fargenes antall reduseres, i enkelte bilder er det bare gråtoner. Det sentrale tema i denne perioden er fabrikken og livet rundt den, et tema E. allerede fra midten av 1930-tallet uttrykte ønske om å ta opp til bred behandling. Sentrale arbeider fra perioden er: Broen til melkeveien (1960); Før avreise (1960); Gammel dam, (1963); Arbeide og sang (1963); Menneskekjøperen, (1963).

I 1964 brant E.s atelier og ca. 300 malerier og skisser og ca. 1000 tegninger skal ha gått tapt. Om sommeren bodde E. i Jeppedalen der han malte en serie egenartede akrylbilder. Motivene veksler mellom groteske figurer og rene landskaper. Fargene er nærmest grelle. I dem kommer en romantisk åre i E.s kunstnertemperament fram. Gjennom hele hans produksjon ser vi en kamp mellom vilje til rasjonell gjennomtenkning av de kunstneriske problemstillingene og en kjølig form, og stadige utbrudd av en følelsesmessig patos. I bildene fra Jeppedal-perioden og en rekke troll- og fantasibilder fra de følgende år, og dessuten i illustrasjonsutkastet til Garborgs "Haugtussa" og tekster av Wergeland, utført på 1950-tallet, er det romantikeren som har overtaket. Fra 1964 finnes en tredje versjon av Frihetens søstre, der E. tar i bruk en båndlignende formmodul for å beskrive gjenstander og figurer. Denne tendensen til å ta i bruk en grunnleggende form, det være seg fasetten på 30-tallet, trekanten i begynnelsen av 60-tallet, eller båndformen i Frihetens Søstre 3, går igjen hos E. og peker tilbake mot inntrykk fra kubismen i dens analytiske fase.

I maleriene fra 1960- og 70-tallet bruker E. akrylfarger. Plastmalingen har andre materialegenskaper enn oljen, og krever andre arbeidsprosesser. Den har også andre koloristiske egenskaper. Mange stiltrekk ved E.s sene malerier har sammenheng med hans bruk av plastmaling.

E.s reise til Kina 1966 markerer innledningen til en ny fase av hans produksjon. Å komme til Kina var "som å komme hjem til menneskene", har E. uttalt. I de store komposisjonene fra 1968–72 er det igjen en engasjert maler vi møter. Det tradisjonelle billedrom med perspektivvirkninger er helt forlatt. Hele flaten tas i bruk for å skape en dynamisk billedstruktur bygd på arabesklignende linjer og geometriske former. På flaten svever kropper fritt sammen med maskindeler og abstrakte former som de smelter sammen med. Enkelte bilder gir inntrykk av optimistiske fremtidsvisjoner der mennesket og maskinene har inngått en lykkelig symbiose, andre bilder viser hvordan maskinene kan kveste og manipulere menneskene. I disse maleriene smelter E. sammen erfaringer hentet fra futurisme, nonfigurativt maleri og ornamental kunst. Sentrale arbeider er: Det hvite taket faller (1968); Teknologisk landskap i rødt; Patronbeltet; Tur-Retur; Katastrofe (1971–72). Den veldige produksjonen i disse årene står i sammenheng med de store utstillingene i Bergen, Oslo og biennalen i Venezia 1970–72. Utstillingene brakte igjen E. i fokus i kritikere og publikums bevissthet, og han fikk igjen betydning for yngre kunstnere, bl.a. Håkon Bleken. På midten av 70-tallet forandret E. igjen sitt formspråk. Den ornamentale hard-edge stilen ble oppgitt, og han arbeidet i et mer realistisk formspråk i noen drømmepregete, utviskete bilder fra ca. 1975. 1975–78 utførte han en serie tusjlaveringer i gråtoner. Figurer og byer veves sammen av et utall punkter og streker som føyes sammen til border. Lyse og mørke partier veksler stadig og skaper en skimrende overflate som minner om et lavt relieff. Mange av tegningene knytter han til en religiøs forestillingsverden, og motivene kan minne om kristen ikonografi, men alt er plantet om for å passe inn i E.s livssyn.

E. har en meget stor produksjon av tegninger, de utgjør en vesentlig del av hans livsverk. Tegningene utgjør et kapittel i hans kunstnergjerning som ennå er temmelig ukjent.

Mens E. stadig har skiftet stiluttrykk har bildene alltid vært bundet til hans kommunistiske overbevisning, noe som har gitt dem deres idémessige kontinuitet. Man merker i store deler av hans produksjon at bildene ikke henter sin kraft så mye fra den aktuelle hverdagsvirkelighet proletariatet står midt oppe i, som fra en refleksjon over samfunnsforhold og allmennmenneskelige problemer. I et intervju sier E.: "Kunsten skal ikke være på "grasrota", fordi kunst nettopp er noe som bærer oss ut av det trivielle, opp fra hverdagen."

Familierelasjoner

Sønn av

  • Kathrine Elise Arnoldsdatter Nordbråten (1884 - 1963)
  • Oskar Wilhelm Olsen Ekeland (f. 1880)

Bosatt (pr 1982-1986)

Bøn.

Utdannelse

Elev av Axel Revold en kort stund 1928, men i det vesentlige selvlært.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Houens legat 1936; Studiereise til Paris mars-november 1931; Tyskland og Italia 1934, med lengre opphold i Firenze; reise gjennom USA 1946, med lengre opphold i California; Sovjet 1948; Italia 1953; Kina 1966; Italia 1972.

Priser, premier og utmerkelser

Kunstnerlønn fra 1958; Prins Eugens medalje for kunstnerisk virke 1978.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Bygningsarbeidernes hus, festsalen, Oslo, (1 maleri på lerret)
  • Radiumhospitalet, Oslo, (1 maleri)
  • Akershus festning, Oslo, (1 teppe vevd etter kartong av E.)
  • Norsk kulturråd (1 maleri - Frihetens Søstre 3, uplassert)
  • Brua til Melke-veien, Postgirobygget, Oslo (olje 1976)
  • Nasjonalgalleriet, (17 malerier, 52 tegninger)
  • Riksgalleriet, Rolf Stenersens Samling, Oslo (6 malerier)
  • Samling H. Hafsten, Oslo (13 malerier, 11 tegn.)
  • Trøndelag Kunstgalleri, Trondheim (2 malerier)
  • Lillehammer Bys malerisamling, (1 maleri)
  • Eidsvoll Kunstforening (8 malerier)
  • Drammens Faste Galleri, (1 maleri)
  • Hilmar Rekstens samling, Bergen (4 malerier)
  • Göteborg Konstmuseum (2 malerier)
  • Mäntta museum, Helsingfors, (1 maleri)
  • Moderna museum, Stockholm, (1 maleri, overført fra Nationalmuseum, Stockholm)

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Kunstnerforbundet, 1935
  • Färg och Form, Stockholm, 1937
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1940
  • Kunstforeningen, København, 1946
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1963
  • Permanenten, Kunstnernes Hus, Oslo, 1964
  • Galleri Moderne Kunst, Oslo, 1966
  • Bergens Kunstforening, 1970
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1970
  • Nasjonalgalleriet, 1970
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1972
  • 36. Biennale, Venezia, 1972
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1978
  • Praha, Tsjekoslovakia, 1978
  • 25 nye malerier, Gall. Helga, Kongsvinger

Kollektivutstillinger

  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1932
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1933
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1934
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1936
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1945
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1949
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1958
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1929
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1934
  • Gall. Paletten, Göteborg, 1934
  • International Art Center, New York, 1935
  • Den Frie Udstilling, Kameraterne, København, 1938
  • Kunst og Ukunst, Nasjonalgalleriet, 1942
  • Bergens Kunstforening, 1943
  • Ung norsk kunst, København, 1945
  • Den Officielle Norske Kunstudstilling, København
  • Nordiska Konstförbundet, Stockholm, 1947
  • 11 norske malere, Kunstnernes Hus, Oslo, 1949
  • Gall. Per, Oslo, 1949
  • Gall. Moderne Kunst, Oslo, 1950
  • Honderd Jaar Noorse Schilderkunst, Haag, Nederland, 1950
  • Palais de Beaux Arts, Bruxelles, Belgia, 1950
  • Exposicão de Peintura e Gravura Norueguesa, Rio de Janeira, Brasil, 1952
  • Pittsburgh International, Pittsburgh, USA, 1952
  • Gall. Moderne Kunst, Oslo, 1952
  • Nordisk kunstutstilling, Roma, 1955
  • Norsk nutidskunst, offisiell norsk kunstutstilling, Helsingfors, 1956
  • Biennale de São Paulo, Brasil, 1957
  • Norsk nutidskunst, Sverige, 1958
  • Vårutstilling, Oslo Kunstforening, 1973
  • Norwegische Malerei der Gegenwart, Kiel, 1974
  • Munch-museet, 1974
  • Saml. H. Hafsten, Bergens Kunstforening, 1975
  • Saml. H. Hafsten, K. Hus, 1975
  • Statens museum for Kunst, København, 1979
  • Jubileumsutstilling, K. Hus, 1980

Portretter

  • T. Kloumann: Tegnet portrett av E. i Dagbladet 2.4.1940

Litteratur

  • Bøker og kataloger
  • Arne Ekeland - Malerier, 1940, katalog, K. Hus
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 43 (ill.)
  • Borgen, Johan, Reidar Aulie, Oslo, 1946, s. 6
  • Stenstadvold, H., Norge som malerne så det, Oslo, 1947, register s. 163 (ill.)
  • Østby, L., Ung norsk malerkunst, Oslo, 1949, s. 125, 172, 193, 199, 200–204, 238, 242, 248, 250, 252, 256, 262, 263 (ill.)
  • Østby, L., Vår tids kunst og diktning i Skandinavia, Oslo, 1948, bd. 1, s. 76–77 (ill)
  • Vor Tids Lexikon, København, 1950, bd. 7, s. 222 (ill.)
  • Aftenpostens kunsthåndbok, Oslo, 1952, s. 461 (ill.)
  • Romerikes Historielags årbok 1, 1953, s. 114
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 247–256 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 56 (ill.)
  • Lexikon for Konst, Stockholm, 1957, bd. 1, s. 269
  • Engelstoft, B., Moderne nordisk kunst, Oslo, 1958, s. 52, 53 (ill.), (red.)
  • Kunstens Verden, Oslo, 1958, spalte 1425 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norsk malerkunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, s. 156, 157, 158, 159 (ill.)
  • Bonniers Leksikon, Stockholm, 1962, bd. 4, s. 254
  • Johannesen, Rønning O., For den bildende kunst. Bergen Kunstforenings 125-års jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 24, 29, 48, 60, 85–87, 89, 144
  • Askeland, J., Norsk malerkunst, Oslo, 1963, s. 74, 75, 76, 79, 90 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Arne Ekeland, Oslo, 1963, (ill.), katalog, Kunstnernes Hus
  • Holbø, H., Streiftog i norsk malerkunst, Lillehammer, 1964, s. 78–79 (ill.)
  • Askeland, J., Freskoepoken, Oslo, 1965, s. 148, 149, 164, 200 (ill.)
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening, Drammen, 1967, s. 218, 224, 225, 250 (ill.)
  • Malmanger, M., Norsk kunst i dag, Oslo, 1967, s. 27, 29, 34 (ill.)
  • Zibrandtsen, J., Moderne dansk maleri, København, 1967, s. 279, 322, 379, 395
  • Mæhle, O., Jens Thiis, Oslo, 1970, s. 302-303
  • Arne Ekeland - malerier, Oslo, 1970, katalog Bergens Kunstforening og K. Hus, (forord ved P. Remfeldt)
  • Hodin, I.P., i Figurative art since 1945, London, 1971, s. 33
  • Arne Ekeland - 36. Biennale di Venezia, Oslo, 1972, (forord ved P. Remfeldt)
  • Johansen, R. Broby, Dagens dont i norden, København, 1972, s. 5, 300, 301 (ill.)
  • Nordisk Familjebok, Malmö, 1973, bd. 6, spalte 385, 386 (ill.)
  • Kristiansen, H., Trondheim Kunstforening 1945-70, Trondheim, 1973, s. 31, 94, 98, 115 (ill.)
  • Stenersens gave til Oslo by, Akersamlingen, Oslo, 1974, s. 17-19, katalog
  • Samling H. Hafsten, Oslo, 1975, (upag.), (ill.)
  • Tidens leksikon, Oslo, 1975, bd. 1, s. 137 (ill.), bd. 2. s. 215
  • Hegnar, T., Kunst og Kunstkjøp, Oslo, 1976, s. 117
  • Gyldendal Leksikon, København, 1977, bd. 3, s. 98, bd. 7, s. 175
  • Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1977, bd. 2, s. 135–139 (ill.)
  • H. Rekstens kunstsamling, Bergen, 1979, (upag.), katalog nr. 186–189 (ill.)
  • Tidsskriftartikler
  • J. Langaard, Kunst og Kultur, 1929, s. 196
  • Kjellberg, R., Ny kunst, Fritt ord, Oslo, 1934
  • Ingebretsen, Eli (Greve), Kunst og Kultur, 1934, s. 200, 201 (ill.)
  • Ingebretsen, Eli (Greve), Kunst og Kultur, 1936, s. 68 (ill.)
  • Kjellberg, R., Noen nyere retninger i norske malerkunst, Kunst og Kultur, 1937, s. 130, 135, 136, 138, 139, 140 (ill.)
  • Mörner, S., Ekeland och surrealismen, Konstrevy, Stockholm, 1937, nr. 13, s. 21 (ill.)
  • Homer, F., Konstkrönika, Ord och Bild, Stockholm, 1938, s. 622
  • Grevenor, H., Norges kunst i dag, Tilskueren, 1938
  • Kunst og Kultur, 1938, s. 204, 205 (ill.)
  • Blomberg, E., Nutida norska målare, Konstrevy, Stockholm, 1938
  • På ateliervisitt hos Arne Ekeland som syns vårt samfunn steller dårlig med sine kunstnere, Oslo Illustrerte, 04.05.1940, nr. 17–18, (ill.)
  • Ingebretsen, E. (Greve), Kunst og Kultur, 1940, s. 208 (ill.)
  • Langaard, J., Norsk malerkunst i dag, Kunst og Kultur, 1941, s. 113, 114 (ill.)
  • Blomberg, E., Norsk kunst av i dag, Konstrevy, Stockholm, 1941
  • Neumann, H., Ord och Bild, Stockholm, 1945, s. 73–78 (ill.)
  • Svedfelt, T., Lofoten i nordisk konst, Ord och Bild, Stockholm, 1945, s. 489
  • Stenstadvold, H., Omvisning på høstutstillingen, Kunst og Kultur, 1946, s. 52, 56 (ill.)
  • Østby, L., i Kunst og Kultur, 1946, s. 71 (ill.)
  • Blomberg, E., Norsk kunst 1945, Konstrevy, Stockholm, 1946
  • Arne Ekeland, Bonytt, 1946, s. 8, 73
  • Østby, L., Mellomkrigstid, brev fra en norsk maler, Aarstiderne, København, 1945-1946
  • Finne, H., Arne Ekeland, Kunsten idag, Oslo, 1946-1947, 1. hefte s. 20–37 (ill.)
  • Revold, R., Norsk maleri idag, Kvinnen og Tiden, Oslo, 01.03.1947
  • Finne, H., Bakgrunnen og Tiden, Kvinnen og Tiden, Oslo, 01.03.1947, (ill.)
  • Mæhle, O., K. Fjell, Kunsten idag, Oslo, 1947, hefte 3, s. 2
  • Vi selv og Våre Hjem, Oslo, 12.1947, nr. 12, s. 22 (ill.)
  • Moderne norsk malerkunst, Atheneum, København, 1947, s. 43 (ill.)
  • Revold, R., Norsk maleri idag, Samtiden, Oslo, 1948, s. 182-190 (ill.)
  • Aulie, R., Bramsen, H., Østby, L., Fransk, engelsk og norsk malerkunst, Aarstiderne, København, 12.1948, nr. 4, (ill.)
  • Revold, R., i Kunst og Kultur, 1949, s. 152, 154, 157, 165–170, 172 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1949, s. 185 (ill.)
  • Johnsen, S. Steen, i Kunst og Kultur, 1951, s. 171
  • Under dusken, Trondheim, 1951, s. 120
  • Moen, A., Kunst og Kultur, 1952, s. 190, 191 (ill.)
  • Werk, Zurich-Winterthur, 1954, hefte 6, s. 235 (ill.)
  • Kunsten idag, Oslo, 1955, hefte 31, s. 43 (ill.), hefte 33, s. 5, hefte 34, s. 25, 26 (ill.)
  • Revold, R., Kunsten idag, Oslo, 1959, hefte 48, s. 35, 36 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1959, s. 117, 191 (ill.)
  • Anker, P., Nyere Trekk av Norsk Monumentalmaleri, Ord och Bild, Stockholm, 1960, s. 74
  • Programbladet, 04.02.1962, s. 25
  • Kunsten idag, Oslo, 1963, hefte 66, s. 46 (ill.)
  • Universitas, Oslo, 1963, nr. 11, s. 1, 17 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1965, s. 54 (ill.)
  • Kunsten idag, Oslo, 1965, hefte 71, s. 52 hefte 72, s. 51
  • Kunst og Kultur, 1966, s. 180 (ill)
  • Illustrert Ukeblad, Oslo, 15.06.1966, nr. 25, s. 20 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 67
  • Flor, H., Arne Ekeland, Fornyeren, Kunsten idag, Oslo, 1970, hefte 94, s. 4-17 (ill.)
  • Døhlen, A., Arne Ekeland, intervju, Kunst og Kunstnere, Oslo, 1970, nr. 2, s. 14-21 (ill)
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 16, 53 - 55 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 63, 246
  • Kunsten idag, Oslo, 1972, hefte 100, s. 46-53 (ill.)
  • K. i dag, Oslo, 1973, hefte 105 og 106, s. 79, 81, 89, 94, 95 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1974, s. 66
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 199
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 189
  • Kunst, Oslo, 1978, nr. 3, s. 5
  • Kunst, Oslo, 1978, nr. 4, s. 26, 27 (ill.)
  • Aviser
  • Langaard, J., Morgenbladet, 02.03.1934
  • Gauguin, Pola, i Tidens Tegn, 14.03.1934
  • Johnsen, B. Moss, i Dagbladet, 19.03.1934
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 27.03.1934
  • Thiis, J., i Dagbladet, 15.12.1934
  • Kjellberg, R., i Dagbladet, 19.12.1934
  • Aulie, R., i T.Tegn, 31.10.1935, (ill.)
  • Neuberth, Chr., i (Aftenposten?), 05.11.1935
  • Aulie, R., Et besøk hos A.E., intervju, T.Tegn, 05.09.1936
  • Willoch, S., i Aftenposten, 1937
  • intervju i Dagbladet, 02.04.1940, (ill.)
  • Wankel Maseng, F., i Asker og Bærums Budstikke, 03.04.1940
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 03.04.1940
  • Nielssen, F., i Dagbladet, 03.04.1940
  • Ericsson, H., i Arbeideren, 03.04.1940, (ill.)
  • Aulie, R., i Arbeiderbladet, 04.04.1940
  • Willoch, S., i Morgenbladet, 04.12.1945
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 29.01.1946
  • Zibrandtsen, J., i Nationaltidende, København, 01.1946
  • Aftenbladet, København, 09.02.1946
  • Estvad, L., i Berlingske Tidende, København, 12.02.1946, (ill.)
  • Berlingske Tidende, 10.02.1946, (ill.)
  • Lübecker, P., i Aftenbladet, København, 13.02.1946
  • Socialdemokraten, København, 16.02.1946
  • Friheten, 19.02.1946
  • Friis, A., i Kristeligt Dagblad, København, 20.02.1946
  • Gelsted, O., i Land og Folk, København, 20.02.1946
  • Lübecker, P., i Fyns Venstreblad, 21.02.1946
  • Møller Nielsen, i Socialdemokraten, København, 27.02.1946
  • Engelsdorf, B., i Information, København, 27.02.1946
  • Zibrandtsen, J., i Nationaltidende, København, 01.03.1946, (ill.)
  • Flor, Kai, i Berlingske Tidende, 01.03.1946, (ill.)
  • Dagbladet, 16.03.1946
  • Arbetaren, Stockholm, 09.05.1947
  • Expressen, Stockholm, 24.04.1947
  • Ny Dag, Stockholm, 11.05.1947, (ill.)
  • Upsala, 13.05.1947
  • Göteborgsposten, 20.05.1947
  • Arbetarbladet, Stockholm, 31.05.1947
  • Schwartz, W., i Politiken, København, 08.1947
  • Johansson, G., i Sydsvenska Dagbladet, 08.1947
  • Gelsted, O., i Arbeidet, Oslo, 12.09.1947
  • Begby, S., i Fredriksstad Blad, 21.05.1949
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 28.01.1950, (ill.)
  • Michelet, J.F., i Morgenbladet, 08.02.1950, (ill.)
  • Lofotposten, 08.03.1952, (ill.)
  • Johnsen, S. Steen, i Dagbladet, 27.05.1952, (ill.)
  • Dagbladet, 27.05.1952, (ill.)
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 30.05.1952
  • Michelet, J.F., i Verdens Gang, 04.06.1952, (ill.)
  • Johnsen, S. Steen, i Dagbladet, 05.06.1952
  • Kvalvåg, O., i Vårt Land, 10.06.1952
  • B. Moss Johnsen, Information, København, 13.06.1952
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 22.07.1952
  • Eikeland, R., i 1. Mai, Stavanger, 13.09.1952, (ill.)
  • Haugaland Arbeiderblad, Haugesund, 17.09.1952, (ill.)
  • Dagbladet, 30.10.1953
  • Nordlys, Tromsø, 03.11.1953
  • Akershus Arbeiderblad, Lillestrøm, 1953, julenummer, (ill.)
  • Romerikes Blad, Jessheim, 1953, julenummer, (ill.)
  • Telemark Arbeiderblad, (Skien, 10.05.1955
  • Nationen, 08.07.1955, (ill.)
  • Telen, Notodden, 24.09.1955
  • Kvellvåg, i Adresseavisen, Trondheim, 01.10.1955
  • Nya Pressen, Helsingfors, 05.01.1956, (ill.)
  • Helsingin Sanomat, Helsinki, 15.01.1956, (ill.)
  • Ilta Sanomat, Helsinki, 17.01.1956
  • Turun Sanomat, Turku, 18.01.1956
  • Uusi Kuvalethi, Helsinki, 20.01.1956, (ill.)
  • Vapaa Sana, Helsinki, 22.01.1956
  • Suomen Sosialdemokratti, Helsinki, 23.01.1956
  • Nya Pressen, Helsingfors, 23.01.1956
  • Tyokansan Sanomat, Helsinki, 26.01.1956
  • Aamulethi, Tampere, 27.01.1956
  • Savon Sanomat, Kuopi, 27.01.1956
  • Uusi Aura, Turku, 29.01.1956
  • Adresseavisen, 25.02.1956
  • Adresseavisen, Trondheim, 02.03.1956
  • Bergens Arbeiderblad, 24.05.1956, (ill.)
  • Morgenavisen, Bergen, 24.05.1956
  • Dagen, Bergen, 25.05.1956
  • Bergens Arbeiderblad, 26.05.1956, (ill.)
  • Morgenavisen, Bergen, 30.05.1956
  • Gula Tidend, 31.03.1956
  • Bergens Tidende, 31.05.1956, (ill.)
  • Aftenposten, 15.06.1956
  • Dagbladet, 15.06.1957
  • Helgeland, Mo i Rana, 19.06.1957
  • Varden, (Skien, 20.06.1957
  • Morgenposten, 28.01.1959, (ill.)
  • Arbeiderbladet, 19.09.1962, (ill.)
  • Dala Demokraten, Falun, 07.03.1963
  • Aftenposten, 21.05.1963, (ill.)
  • Morgenposten, 22.05.1963
  • Romerikets Blad, Lillestrøm, 22.05.1963
  • Friheten, 24.05.1963
  • Michelet, J.F., i Verdens Gang, 27.05.1963
  • Engelstoft, B., i Politiken, København, 05.1963, (ill.)
  • Durban, A., i Morgenposten, 28.05.1963
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 29.05.1963, (ill.)
  • Friheten, 01.06.1963
  • Anker, P., i Arbeiderbladet, 01.06.1963
  • Kyllingstad, S., i Nationen, 01.06.1963, (ill.)
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 05.06.1963
  • Moe, O.H., i Aftenposten, 07.06.1963, (ill.)
  • Ellingsen, S., i Vårt Land, 19.06.1963, (ill.)
  • Heddeland, R., i Friheten, 22.10.1965, (intervju) (ill.)
  • Friheten, 28.04.1966
  • Aftenposten, 17.08.1966
  • Bergens Tidende, 16.05.1970, (intervju) (ill.)
  • Bergens Arbeiderblad, 14.05.1970, (ill.)
  • Flor, H., i Bergens Tidende, 16.05.1970
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 16.05.1970, (ill.)
  • Bistrup, R., i Aftenposten, 05.1970, (intervju, ill.)
  • Flor, H., i Dagbladet, 11.06.1970, (ill.)
  • Durban, A., i Morgenposten, 26.08.1970
  • Johnsen, S. Steen, i Aftenposten, 27.08.1970
  • Michelet, J.F., i Verdens Gang, 29.08.1970, (ill.)
  • S. Andersen, i Arbeiderbladet, 01.09.1970, (ill.)
  • Jørgensen, A., i Friheten, 31.08.1970, (ill.)
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 02.09.1970
  • Kyllingstad, S., i Nationen, 07.10.1970
  • Rosseland, I., i Vårt Land, 07.09.1970
  • Durban, A., i Morgenposten, 12.09.1970
  • Brun, H.J., i Dagbladet, 18.09.1970
  • Michelet, J.F., i Verdens Gang, 26.09.1970, (ill.)
  • Andersen, S., i Arbeiderbladet, 13.10.1970
  • Flor, H., i Dagbladet, 10.01.1974, (ill.)
  • Akershus Arbeiderblad, Lillestrøm, 19.03.1976, (ill.)
  • Flor, H., i Dagbladet, 14.08.1978, (ill.)
  • Sørensen, G., i Arbeiderbladet, 06.11.1978
  • Michelet, J.F., i Verdens Gang, 07.11.1978, (ill.)
  • Flor, H., i Dagbladet, 08.11.1978, (ill.)
  • Rosseland, I., i Vårt Land, 14.11.1978, (ill.)