M. har hatt eget verksted i Oslo fra 1952. I mange år bestod hennes produksjon av bruksgjenstander i lavbrent leirgods med jordfargede blyglasurer. Det var enkle, men gjennomarbeidede, dreide former, hvor stor omtanke var lagt i utforming av detaljer som munningskant og hank. Gjenstandene var preget av forsiktighet i bruken av virkemidler. Det kunne være svake riller i godset for å skape liv i flatene eller kontrastvirkning mellom glaserte og uglaserte felter. I slutten av 60-årene begynte hun å arbeide med porselen med glasurer bestående av norsk leire, aske fra løvtrær eller knuste, harde steinsorter, brent ved høy temperatur i reduserende atmosfære. Formene ble mykere, mer avrundet og ikke så nært knyttet til gjenstandenes bruksfunksjon som tidligere. Gjenstandene hadde gjerne modellerte eller innrissete bølgeformede, dekorative elementer. Fargene ble utvidet til å omfatte, foruten jordfarger, også hvitt og celadongrønt. Hennes brede mønstring av sobre porselensarbeider i Kunstindustrimuseet i Oslo i 1978 viste en tendens i retning av skulpturale former, en tendens som senere er forsterket i hennes arbeider.