Liv og virksomhet

S. drev egen arkitektpraksis i Kristiania 1874–86. Han var bygningsinspektør for statens bygninger i og ved Kristiania og statens konsulent i byggesaker 1887–1920.

S. første kjente arbeid er et lite en-etasjes stabbur ved Ths. Heftyes landsted Frognersæteren (1868). Det er sterkt preget av byggeskikken i Telemark, og som tidlig eksempel på nasjonalromantisk arkitektur i Norge er det nok heller et resultat av byggherrens spesielle ønsker enn av stilvilje hos den unge S. S. fullførte Skulpturmuseet i Kristiania (1879–81), nå midtpartiet i Nasjonalgalleriet, etter at faren røk uklar med byggekomiteen. Det later til at materialbruken, rød tegl med omramninger og detaljer i sandstein, stammer fra farens siste prosjekt, likeledes nyrenessansestilen. Attikaen med tettsittende lysåpninger skyldes imidlertid S.' bearbeidelse samtidig som han sløyfet farens foreslåtte kuppel til fordel for et lavere tak. Utvidelsen med sydfløy (1907) og nordfløy (1924) ble utført av arkitekt I.O. Hjorth etter S.' prosjekt fra 1880-årene, og har resultert i et meget harmonisk byggverk. Trondhjems Sparebank (1879–82) er preget av fransk nyrenessanse, er i to etasjer og har hovedfasade med midtrisalitt flankert av to lave trappetårn. Fasadene er kledd med glatthugne kvadere av grå kvartssandstein og er blant de første eksempler på bruk av huggensteinskledning over hele fasaden i norsk 1800-talls arkitektur. Privatbanken i Trondheim (1883) ble oppført etter reduserte planer i form av en en-etasjes bygning med rektangulær plan og med hovedinngang og et monumentalt utformet vindu plassert på den ene kortsiden.

Som statens bygningsinspektør stod S. for oppbyggingen av denne institusjonen og utførte et stort arbeid som departementenes konsulent ved offentlige byggeoppgaver, bl.a. for kirker og skoler i hele landet og for alle statlige bygninger. Han fikk gjennom dette arbeidet ofte en vesentlig del av ansvaret for bygningenes utforming. Denne stillingen førte også til at han selv leverte tegningene til enkelte kirker. Disse er alle utført i tre i tidens vanlige formspråk, preget av både sveitserstilen og nygotiske og nyromanske former. Ved en rekke av statens større bygninger stod S. også for regulering og forprosjektering og var dessuten jurymedlem i mange av samtidens største arkitektkonkurranser. Han var et meget aktivt medlem av Den norske Ingeniør og Arkitektforening.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • Braunschweig, 1878 med Hildur Koch, sangpedagog, sanger (1856 - 1914)

Utdannelse

Første opplæring ved farens arkitektkontor i 2n1/2 år; Den kgl. Tegneskole, frihånds- og modellklassen under Julius Middelthun; ansatt hos stadskonduktør Georg Andreas Bull, Christiania 1871–72; Bauakademi, Berlin 1872-ca. 1873; École des Beaux-Arts, Paris ca. 1873–74.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Opphold i Tyskland sommeren 1870; deltagelse i arkitektkongress, Paris 1889 med "pariserstipend" for teknikere.

Stillinger, medlemskap og verv

Formann Den norske Ingeniør og Arkitektforening 1883, 1886, styremedlem 1885, 1893–98, medlem av en rekke faglige komiteer samme sted; formann Den norske Ingeniør og Arkitektforening og Polyteknisk Forenings felles styre 1887-90, suppleant felles representantskap 1891–92; direksjonsmedlem Teknikernes understøttelsesforening i en årrekke fra 1885; medlem kgl. kommisjon angående den tekniske undervisning; medlem flere kommisjoner og komiteer angående regulerings- og bygningsspørsmål; jurymedlem i en lang rekke større arkitektkonkurranser, bl.a. for de fleste større statlige bygg 1887–1920; jurymedlem Høstutstillingen 1889-92; medlem Kristiania bystyre, viseordfører og medlem av mange komiteer samme sted.

Priser, premier og utmerkelser

R. Dannebrogsorden 1888; R.1St. Olavs Orden 1896; Houens fonds diplom 1926 for Nasjonalgalleriet, Universitetgt. 13, Oslo.

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt. Stabbur, Frognersæteren, for Ths. Heftye (1868)
  • Leiegård, Mariboes gt. 8 (1871)
  • Skulpturmuseet, nå Nasjonalgalleriet, Universitetsgt. 13 (1879–81) sammen med Heinrich Ernst S., sydfløy (1907) og nordfløy (1924), begge utført av I.O. Hjorth etter S.' prosjekt fra 1880-årene
  • Trondhjems Sparebank, Kongens gt. 4, Trondheim (1879–82) etter engere konkurranse
  • Privatbanken, Søndre gt. 14, Trondheim (1883)
  • Bygningene for Den norske Industri- og Kunstutst., Tullinløkka (1883)
  • Epidemilasarett, Ullevål sykehus (1885–86)
  • Bygningsmessig istandsetting, Eidsvoldbygningen (1888–93)
  • Kristiania Sjøtollsted, Tollbugt. 1 (1896)
  • Landhus, Grilstad og Lerkehaugen ved Trondheim
  • Kirker: Naustdal, Førde (1891)
  • Hopen, Smøla (1892)
  • Levang (Støle) kapell, Kragerø (1892)
  • Øksendal, Sunndal (1894)
  • Nesheim, Vaksdal (1908)
  • Prosjekter: Sentralstasjon for jernbanen på Grønlands torg og regulering av Vaterland og området rundt Bjørvika (1876)
  • Nasjonalteater, hjørnet St. Olavs gt./Pilestredet (1882)
  • Bank- og festivitetslokale, Trondheim (ca. 1883), teater, Abelhaugen (1885)
  • Utvidelse av Universitetet, Tullinløkka (1885)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Den norske Industri- og Kunstutst., Kristiania, 1883

Eget forfatterskap

  • NTT, 1892, s. 178
  • Arkitekt H.E. Schirmers forslag af 30te april 1851 til restauration af Trondhjems Domkirke, (Kristiania, 1914
  • Teknisk Ukeblad, 1889, s. 81, 85
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 237–39

Litteratur

  • Den norske Ingeniør og Arkitektforenings Organ, 1880, s. 1, 5
  • Trondhjems tekniske læreanstalt. Festskrift 1870–95, Trondheim, 1895, s. 121–22
  • I. Richter, Det gamle og det nye Trondhjem, (Kristiania, 1906, del 2, s. 2–5, 12–16 (ill.)
  • Norge i det 19. aarhundre, (Kristiania, 1900, bd. 1, s. 364
  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912, s. 228–29
  • Eidsvold 1814, (Kristiania, 1914, s. 424–25
  • Kunst og Kultur, 1918-1919, s. 254
  • N. With, Illustrert biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 786
  • Sverre Pedersen, H. Munthe Kaas, i Byggekunst, 1922, s. 33–37 (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1926, bd. 21, s. 2
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 264, 270–71 (ill.)
  • S.C. Hammer, Kristianias historie, Oslo, 1928, bd. 5, s. 144–46 (ill.)
  • H. Hals, Fra Christiania til Stor-Oslo, Oslo, 1929, s. 98–99
  • H. Backer Fürst, i Teknisk Ukeblad, 1930, s. 395–96
  • Aftenposten, 25.07.1930
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1936, bd. 30, s. 87
  • Thv. Klaveness, Ullevål sykehus 1887–1937, Oslo, 1937, s. 15–17 (ill.)
  • S. Willoch, Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register (ill.)
  • L. Østby, Norges kunsthistorie, Oslo, 1938, s. 185
  • O. Delphin Amundsen, Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947, Oslo, 1947, s. 279
  • G. Eliassen M.Fl., Norske hus, Oslo, 1950, s. 263 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1954, bd. 12, s. 341–43
  • I. Pedersen, Smaksskiftninger i trøndersk arkitektur 1780–1910, Trondheim, 1956, s. 29–30 (ill.)
  • St. Hallvard, Oslo, 1956, s. 116, registerbd.
  • L. Scheen, Nasjonalgalleriet, St. Hallvard, 1957, s. 204–05
  • E. Østvedt, J. Seierstad, Skiens historie, (Skien, 1959, bd. 3, s. 241
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 189
  • B.S. Pedersen, i Akersgaten, Oslo, 1967, register
  • S. Muri, Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 16, spalte 950
  • L. Østby, Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 131–32 (ill.)
  • AGL, Oslo, 1980, bd. 10, s. 303
  • O. Brochmann, Bygget i Norge, Oslo, 1981, bd. 2, register s. 309 (ill.)
  • S. Tschudi Madsen, i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 24–25 (ill.)
  • A. Gunnarsjaa, P.H. Engh, Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, s. 45, 64–65 (ill.)
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 103
  • Byggekunst, 1921, s. 16, 96
  • Byggekunst, 1922, s. 33–37 (ill.)
  • Byggekunst, 1923, s. 64
  • Byggekunst, 1924, s. 96, 180
  • Byggekunst, 1926, s. 55
  • Byggekunst, 1930, s. 138–39
  • Byggekunst, 1935, s. 135 s. 135
  • Byggekunst, 1937, s. 55, 59, 66–79 (ill.)
  • Byggekunst, 1941, tillegg s. 2
  • Byggekunst, 1944, s. 26 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 112
  • Byggekunst, 1962, tillegg s. 11, 21, 22
  • NTT, 1883, s. 7, 13
  • NTT, 1888, bilag, s. 3, 11
  • Teknisk Ukeblad, 1883, s. 33–35, 37–38, 41 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1884, s. 76, 180
  • Teknisk Ukeblad, 1885, s. 42, 207, 243, 262
  • Teknisk Ukeblad, 1886, s. 58, 71
  • Teknisk Ukeblad, 1887, s. 12, 47, 56, 60, 71, 138, 190
  • Teknisk Ukeblad, 1888, s. 3, 60, 86, 126, 213, 214
  • Teknisk Ukeblad, 1889, s. 56, 72, 80, 120, 124, 144, 181–83, 193–94
  • Teknisk Ukeblad, 1890, s. 57, 74, 84, 109, 203, 211
  • Teknisk Ukeblad, 1891, s. 58, 73
  • Teknisk Ukeblad, 1892, s. 27, 32, 34–35, 56, 200
  • Teknisk Ukeblad, 1893, s. 123, 212–14, 266, 343, 357
  • Teknisk Ukeblad, 1894, s. 162, 173
  • Teknisk Ukeblad, 1895, s. 29, 143, 213–15
  • Teknisk Ukeblad, 1896, s. 9, 32, 42–43, 109, 151, 298, 406–07, 416–18, 421–22
  • Teknisk Ukeblad, 1897, s. 305–08, 393–96, 454
  • Teknisk Ukeblad, 1898, s. 270, 323, 435–36, 477, 486, 490–91, 579
  • Teknisk Ukeblad, 1899, s. 69, 222, 558
  • Teknisk Ukeblad, 1900, s. 228, 230, 276
  • Teknisk Ukeblad, 1903, s. 130, 469, 480
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 106, 119, 153, 236, 531
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 39, 177–78
  • Teknisk Ukeblad, 1906, s. 26–28, 141, 145
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 372
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 47–48, 71–72, arkitektavdelingen s. 17, 42

Arkivalia

  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, 1872-1973, Opplysninger fra kunstneren