grafiker og maler

Øistein Thurman

Faktaboks

Født
25. mai 1922
Fødested
Halle, Tyskland
Død
28. juni 1988
Dødssted
Oslo
Alternative navn
Thurman-Nielsen, Øistein (til 1972)

T. er en av våre mest internasjonalt orienterte kunstnere. Han er søkende og eksperimentell og skifter ofte uttrykksform. Likevel er det konsekvens i hans kunstneriske utvikling. I mange år arbeidet han med forenklede figurative former. Men under to studieopphold i Paris mottok han sterke impulser fra samtidig fransk kunst, især fra Bazaine. Ved debututstillingen i 1958 uttrykte han seg i et abstrakt formspråk hvor Pariser-skolens innflytelse var merkbar.Blå crescendo (1960), med sine ekspressive diagonale strøk i et rytmisk spill av blått, svart, hvitt og rødt, viser den beherskede spontanisme T. dyrket i en periode omkring 1960. Fra dette år var han fast bosatt i Roma. Fremdeles gjorde fransk innflytelse seg gjeldende, men paletten ble utvidet til rustrødt og oker, farger typiske for Roma. T. arbeidet nå i et mer avklaret formspråk med en statisk preget komposisjon og stor vekt på det stofflige. Blant en rekke bilder med mural virkning, karakteristisk for perioden, kan fremheves Rosso di Roma (1962, Riksgalleriet). I Monemvasia (1963, Nasjonalgalleriet, Oslo), hvor fargene er lagt på med sparkel, gjenfinnes noe av det samme beherskede formspråk. Men bildet røper overgangen til en ny periode i T.s maleri med oppløsning av den statiske form og et mer vitalt helhetspreg med rene, klare farger. Mot slutten av tiåret skjedde en utvikling bort fra denne dynamiske struktur som fylte hele billedflaten. Rolige fargeflater og rikt detaljerte partier vekslet nå i lerreter preget av store, enkle sirkel- og søyleformer. Innflytelsen fra italiensk kunst kom klarere til uttrykk. Slektskapet med Antonio Corporas uttrykksform var særlig merkbart. Samtidig røpet bildenes lyriske, meditative karakter impulser fra Østens filosofi, som i det poetiske Rosa måne (1967, Riksgalleriet).

I 1968 flyttet T. til Taormina. Møtet med det sicilianske folk og landskap ble innledningen til en mer figurativ uttrykksform, men med sterk vekt på abstrakte kvaliteter. I de første bildene var figurasjonen bare antydet. Sterkt forenklede menneskeskikkelser, alene eller i grupper, fremstod i et rytmisk spill av linjer. Formelementene var tegnet med bred pensel og samlet seg i bildets midtpunkt mot en ensartet fargebakgrunn som i Vinrankene brenner (1972). Mot slutten av 70-årene gjorde en større malerisk ledighet seg gjeldende. Fargene var oftest kraftige, men kunne også være lavmælte som i To kvinner ved havet (1978) og Karrig land (1978). Motivkretsen som i hele perioden hadde omfattet mennesker, gjerne ridende, ble utvidet til også å omfatte mytologiske skikkelser. Omkring 1980 ble strøket heftigere og formene oppløst. De rene, klare fargene ble satt på lerretet i vibrerende rytmer med stor uttrykkskraft som i Vårdansen (1982, Pinacoteca provinciale, Bari) og i Furia dell' Etna (1983), et av T.s mange intense bilder av lava. De gjenspeiler den samme søken etter lys, farge og vibrasjon, bygd på naturinntrykk, som kjennetegner hele hans produksjon.

T. har stadig dyrket akvarellen ved siden av maleriet. Spesielt etter 1970 har han konsentrert seg om denne uttrykksform. Motivene, som ofte gjenfinnes i hans maleri, er hentet fra Italia og Norge. Det er fargesterke, lysfylte notater utført med teknisk dyktighet i fyldige penselstrøk. Som grafiker har T. i etterkrigsårene hovedsakelig arbeidet med tresnitt, senere med litografi og fra 1970 vesentlig med serigrafi. Han var initiativtaker til Visuelt-utstillingene hos Blomqvists Kunsthandel, Oslo, og som forkjemper for den abstrakte kunst i Norge har han også vært aktiv som foredragsholder og skribent.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg