H.s tepper fra slutten av 1960-årene er nonfigurative komposisjoner, der hun eksperimenterte med form og farger. Tepper som Stripeåkle, Ruteåkle, Blå/gult teppe og Striper og sorte former viser at H. var opptatt av norsk åklevev og japanske tekstiler, og ornamentikk. Hun la vekt på sterke fargekontraster, særlig komplementærfarger, som gav optiske virkninger. Ved innføring av ornamenter og nonfigurative former fikk hun fram bevegelse og spenninger i flaten. Hun blandet ull med nylon og plast. Fra 1970-årene kom politisk engasjement og trang til å formidle et budskap til uttrykk i figurative tepper. Gjennom stilisert figurtegning og sparsom bruk av dekorative elementer rettes vår oppmerksomhet mot motiv og innhold. Teppet Rød mann (1971) er et forsøk på å lage et bilde av en som kjemper mot undertrykking. Den anatomiske formen rammet inn av et kvadrat omgitt av diagonale striper gir optiske virkninger. I Rhodesia (1971) er det kontrasten mellom materialene som understreker innholdet. Små sorte menn er vevd i ull, mens det dominerende hvite kvinnehodet med slangeformet hår er i plast, vevd i grelle farger mot en blodig rød bakgrunn. Plast og nylon kontra ull får etter hvert en symbolbærende verdi, idet kunstfibre benyttes for å fremheve det kalde og harde, mens ullen står for de myke verdier, det vakre og det ideologisk korrekte. EEC truer oss (1972) og Chile (1973) viser få, stiliserte figurer mot klare flater og et symbolspråk som understrekes av bevisst materialbruk. I tepper som Vestlandsteppe (1973) og Graset gror ikke opp av steinen av seg sjøl (1977) er titlene selv talende. Teppene er en hyllest til nordmannens kamp mot naturen og tanker om naturvern. Igjen brukes ull kontra kunstfibre for å forsterke inntrykket av det golde mot det fruktbare. Teppene Tanken på framtida gjør at vi kjemper idag (1976, triptyk) og Forræderiet (1979) er H.s siste politiske tepper. I Hommage à Dolly Parton (1979) er materialeksperimenter igjen blitt vesentlig for uttrykket. Med grovere plastfibre og abstrahert figurtegning løser H. opp det stramme, rektangulære formatet hun inntil da har benyttet. Inspirert av Matisses papirklipp har H. lært silketrykk, og har utført to tegneserier og en rekke plakater i denne teknikken.
tekstilkunstner
Elisabeth Astrup Haarr
Faktaboks
Elisabeth Astrup Haarr
Hjelle, Elisabeth
- Født
- 30. januar 1945, Hamar
Familierelasjoner
Datter av
- Ragna Emilie Astrup
- Marius Haarr
Gift med
- 1978 medMorten Krohg
- 1966 med Erling Hjelle
Bosatt (pr 1982-1986)
- Askvoll Sunnfjord
Utdannelse
- Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1964–67
Stipender, reiser og utenlandsopphold
- Oslo bys tekstilstip. 1974
- 3%-fondets stip. 1976
- Statens reise- og studiestip. 1980
Stillinger, medlemskap og verv
- Formingslærer Haugen ungdomsskole, Bærum
- lærer Heimyrkeskolen, Jølster 1977–78
- lærer Vestlandets kunstakademi, leder for tekstilavd. 1978–80
- Medlem Unge Kunstneres Samfunn, styremedlem 1972, jurymedlem 1973
- Norske Tekstilkunstnere
- Bildende Kunstneres Forening Bergen
- styremedlem Vestlandets kunstakademi 1974–75
- styremedlem Fondet for kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg fra 1982
Offentlige arbeider
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
- Norsk Arbeidsgiverforening, Asker
- Universitetet i Tromsø
- Universitetet i Roskilde
- Sentralsjukehuset i Førde
- Etne sjukeheim
- Hordaland og Nord-Trøndelag fylker
- Norsk kulturråd
- Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
Illustrasjonsarbeider
- To tegneserier i Kvinnefront 1977
Utstillinger
Kollektivutstillinger
- Høstutstillingen, Oslo, 1977
- Vestlandsutst., 1976
- Vestlandsutst., 1978-1980
- Maihaugen, 1969
- Norsk vevkunst i det 20. århundre, Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1970
- Tapisseries Norvégiennes de l'art Nouveau à nos Jours, vandreutst. Tyskland, 1971
- Tapisseries Norvégiennes de l'art Nouveau à nos Jours, vandreutst. Frankrike, 1971
- Internasjonal eksperimentell biennale, Spania, 1969
Separatutstillinger
- Asker museum, 1971
- Oslo Kunstforening, 1973
- Tromsø Kunstforening, 1973
- Harstad Kunstforening, 1973
- Bodø Kunstforening, 1973
- Ålesund Kunstforenin, 1973
- Gall. 1, 1974
- Tendenser, Gall. F 15, Moss, 1975
- Unge Kunstneres Samfunn, 1977
Litteratur
- Aftenposten, 24.05.1971
- Nordlys, 06.06.1973
- Sunnmørsp., 05.05.1973
- Flor, H., i Bergens Tidende, 16.01.1974, (ill.)
- Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 08.05.1973
- Arneberg, A., i Dagbladet, 12.05.1973
- Kunst og Kultur, 1974, s. 61
- Kunst og Kultur, 1976, s. 61
- Kunst og Kultur, 1977, s. 165
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.