K. var litt av en globetrotter og kosmopolitt. Han utdannet seg først som dekorasjonsmaler, deretter som maler. I 20-årsalderen arbeidet han en periode som teatermaler ved Nationaltheatret, senere også i Moskva. I mellomtiden hadde han vært steinhugger i St. Petersburg. Fra 1905 til 1917 var han for det meste i Russland, avbrutt av studieopphold i München, Paris og Italia. I tre år oppholdt han seg i Kaukasus hvor han sammen med sin hustru utførte fresker for Det georgiske museet i Tiflis. En periode drev han malerskole i Moskva, en tid også i Kiev og senere i Oslo. I 1917 bosatte han seg i Kristiania, men var fremdeles stadig på reisefot. Blant annet foretok han i 1920 en reise jorden rundt som sekretær for zoologen Ørjan Olsen. Det var først i K.s eldre år at han slo seg til ro i Norge. Alle disse inntrykkene har nedfelt seg i hans produksjon som samlet kan betraktes som en reportasje fra et omflakkede liv. I sine yngre år malte K. ofte i en slags avledet kubisme som han forlot i begynnelsen av 1920-årene til fordel for en mer ekspresjonistisk uttrykksform. En viss innflytelse fra afrikansk kunst avspeiles i enkelte skulpturer og relieffer utført i tre eller betong. Hans hovedmotiv var landskap, men han malte også akter, portretter og enkelte blomsterbilder. I store trekk og med raske strøk gjengav han sine inntrykk, ofte i klare, rene fargeflater avgrenset av kraftig opptrukne konturer. Han viste en utpreget sans for linjen og det dekorative. Noen videre fordypelse finner man ikke i hans arbeider, noe som kanskje best merkes i hans malte portretter. Men i flere raske, sterkt forenklede portrettegninger i kull oppnådde han med få streker å gi en treffende karakteristikk. Med årene forlot K. den strenge forenklingen og de kraftige fargene og gikk over til en mer naturalistisk uttrykksform samtidig som fargene ble mer dempet. Sin vrimmel av inntrykk fra en omflakkende tilværelse har han også gitt litterær form idet han i 1950 utgav den særpregete selvbiografiske romanen En vagabonds vandring på jorden.