Alt som 15-åring begynte J. sin læretid på Hadelands Glassverk. Senere kompletterte han sin utdannelse ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og forskjellige avdelinger innen verket. Karakteristisk for J. som designer er respekten for materialets egenart, for dets muligheter og begrensning. Han arbeider helst med klare, stramme former, harmonisk oppbygd med god balanse mellom form og funksjon. Gjennom mer enn tre årtier har han markert seg som en dyktig fagmann og kresen formkunstner både når det gjelder den enkle, billige hverdagsvaren, det eksklusive glasserviset og det unike kunstglasset. Seriene Siri og Fersken, som begge har vært i produksjon fra midten av 1950-årene, viser nytenkning når det gjelder pressglass. Teknikkens egen karakter blir utnyttet gjennom vertikalriflet og fritt skravert overflatetekstur som gir liv og spill i de enkle formene. I fornemme serier av drikkeglass som Tangen (1957) og Maihaugen (1963), har J. med fin stilfølelse tilpasset tradisjonsrike former av eldre norske modeller til dagens festbord. Det elegante serviset Medoc (1962) har lette, runde former, mens serviset Oslo (1968) viser hvordan et enkelt slipemønster i tykt, klart krystall kan gi overraskende og interessante lysbrytninger. Sammen med Hermann Bongard, Severin Brørby og Arne Jon Jutrem var J. sterkt engasjert i den eksperimentering og fornyelse av norsk kunstglass som fant sted på Hadeland i 1950-årene. Med en rekke karakterfulle arbeider har J. skapt seg en solid posisjon som glasskunstner. Spesielt skal nevnes en serie sepiafargete vaser, belønnet med gullmedalje på Triennalen i Milano 1957. Disse arbeidene har det beherskede måtehold i virkemidlene som er karakteristisk for glasskunstneren J.