L. fikk sin første utdannelse i Danmark og ble ved sin utstilling i Norge i 1924 til dels presentert som "den unge danske maler". Han hadde da allerede debutert i København i 1920 og der blitt meget velvillig omtalt. Sine motiver hentet han i unge år fra storbyens natteliv, barer, varieteer, sirkus og kneiper. Det var sosiale skildringer av proletarkvinner, halliker og prostituerte. Ved hans første utstilling i Norge, Blomqvists Kunsthandel, Oslo 1924, ble det påpekt at han var sterkt påvirket av Degas og Toulouse-Lautrec. Hans oljemalerier ble kritisert, men Jappe Nilssen roste hans pasteller og akvareller. Det ble imidlertid som tegner han skulle komme til å arbeide videre, dels som bokillustratør, dels som tegner i dagspresse og illustrert presse, bl.a. i A-Magasinet. Motivene i hans bokillustrasjoner endret seg, samfunnsengasjementet forsvant, og han nærmet seg det idylliske. Uten tvil var han en talentfull og håndverksmessig dyktig tegner, men de illustrasjonsoppgaver han fikk, syns ikke helt å ha utløst hans evner. Hans illustrasjoner til L. Prior: Luise, Baronesse av Maienburg ble i 1935 utvalgt blant Årets vakreste bøker, og juryen bemerket at han anslår bokens tone. Høydramatiske er hans tegninger til A. Arntzen: Ruomas. En menneske- og dyretragedie i Finnmarkens villmarker. Mest bemerkelsesverdige er hans illustrasjoner til P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe: Norske folkeeventyr, 1936. Fargebildene er forenklet, mens svart-hvitt-tegningene med sterke lys- og skyggevirkninger er originale, velkomponerte og fantasifulle.