Liv og virksomhet

Ved siden av lærerne var det først og fremst vennskapet med Henrik Sørensen og impulser fra Pierre Bonnard som fikk betydning for M.s kunstneriske utvikling. M. fikk sin samfunnskritiske holdning formet gjennom kontakten med medlemmer av Mot Dag, bl.a. Hans Vogt som han traff under sine studier i Paris. Dette slår imidlertid ikke gjennom i M.s maleri før 1930, to år etter debuten på Høstutstillingen og året etter gruppemønstringen 11 unge i Stockholm (Revold-elever med et utpreget nasjonalromantisk program.) Influert av Sørensens antikrigsbilder malte M. i 1931 Krig, et bilde med et klart pasifistisk budskap. De samfunnsmessige motsetningene og klassekampen var særdeles skjerpet, både her til lands og enda sterkere på kontinentet hvor M. foretok flere studiereiser på denne tiden. I Frankrike og Tyskland så han på nært hold hvordan sosiale skjevheter, solidaritetsaksjoner, hungersmarsjer og streiker ble møtt med lockout, politiovergrep, borgerbevæpning og fascistisk terror. Som Reidar Aulie og svensken Albin Amelin, ble M. opprørt over forholdene, og det var disse opplevelsene han kom til å formidle i sitt maleri utover i trettiårene. Den avgjørende styrken ligger også i at situasjonene ikke er konstruert, men fremstilt i sitt eget lys. M.s malerier er imidlertid ikke tilfeldige utsnitt, han søkte å gi en sammenfatning på lerretet. Koloritten er både emosjonelt ladet og et middel til å fortette atmosfæren, og han spiller ut både farge- og formkontraster samt foretar dristige avskjæringer. Typisk i så måte er Berlin Alexanderplatz (1932), med motsetningene mellom lys og mørke i himmel, bygningsmasser og gateliv. Restaurantbelysningen kaster et grelt skjær ut på menneskene i gata, og kontrasten mellom det velbergede klientellet inne og de arbeidsløse på fortauene går også igjen i andre motiver fra den tyske hovedstaden. I Gatekamp, Berlin (1932–33) og Politiet angriper (1932, Nasjonalgalleriet, Oslo) slår motsetningene direkte ut, og i det siste toppes dette billedmessig gjennom kontrasten mellom den lyskledde, livredde jentungen i forgrunnen av menneskemassen og den mørke, truende silhuetten av rytteren som leder angrepet. Sine inntrykk fra Moskva som M. besøkte i forbindelse med den store utstillingen av Sovjet-kunst i 1933, har han fremstilt i en optimistisk og delvis heroiserende form. Det siste kommer klart fram av perspektiv og synsvinkel på et maleri som skildrer en oppmarsj på den Røde Plass, som blir et lysfylt, veldig rom med løfte om en strålende fremtid under det røde flagget på Kreml i bakgrunnen. M. hadde imidlertid ikke særlig mye godt å si om den stalinistiske utgaven av sosialistisk realisme som samme år var blitt knesatt som den gyldige norm for billedkunsten i Sovjet, noe han skrev om i det svenske tidsskriftet Konstrevy samme år. Sitt eget syn formulerte M. i artikkelen Malerkunsten og arbeiderbevegelsen i antologien Klasse og kulturkamp to år seinere, hvor det bl.a. heter: "For en sosialistisk oppfatning gjelder det å påvise hvordan maleriet er forankret i virkelighetens verden". Her trakk han også fram Georg Grosz og Diego Rivera som viktige representanter for en slik synsmåte. M. viste de nevnte arbeidene fra Berlin på sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1932, hvor det fra den konservative kritikken bl.a. ble hevdet "at hans sosiale og maleriske interesser ikke trekker helt godt ihop ennu". Arbeiderbladets Asbjørn Aamodt, som var skeptisk til mye av tendenskunsten, kom imidlertid til å holde fram M. som "en god norsk maler som virker ærlig på meg". I sin magistergradsavhandling Malarkunsten og arbeidarrørsla i Norge i mellomkrigstida, hevder Per Bjarne Boym at M. skiller seg ut som den mest direkte agitatoriske av de sosialt engasjerte malerne. Likevel utgjorde også hjemlige naturskildringer en viktig del av hans produksjon i denne perioden, bl.a. i form av bilder som Sommerløe, Bykle og Otre, Setesdal. Den kritisk engasjerte samtidsskildreren M. nådde et høydepunkt med maleriene fra den spanske borgerkrig, Flyktninger, Alicante og Refugio, Madrid fra 1937. Motivkretsen er karakteristisk for en væpnet konflikt som innevarslet begrepet "Den totale krig" på europeisk jord. M. tegnet skisser på stedet, men bearbeidet seinere komposisjonene slik at de ferdige malte versjonene fremstod med et gjennomarbeidet og avklart preg. Mens Flyktninger, Alicante preges av stor bevegelighet og rytmisk samspill mellom personene på perrongen og i toget, noe som gjentas i de bølgende røykmassene fra lokomotivet, oppstår sammenhengen mellom de sovende og sittende gruppene i tilfluktsrommet gjennom en underliggende struktur av diagonaler og elipser. Den monumentale kvinneskikkelsen i forgrunnen er sorgtynget, men syns enda å besitte krefter som ikke lar seg knekke. Dette anskueliggjøres gjennom det motsetningsfylte spillet mellom lys og mørke bak og over henne.

M.s utsmykning til bankettsalen i Oslo Rådhus Det gror fikk forbeholden jurymottakelse, og har også vært utsatt for hard kritikk seinere. Det kjempesvære oljemaleriet har fått en vanskelig plassering, bl.a. med to skjemmende dører gjennom billedflaten, og saken ble vel ikke bedre ved at det første utkastet pga. feilaktig oppgitte mål og påførte skader måtte males opp igjen. Mens Jan Askeland betrakter utsmykkingen som en samling Willumsen-influerte aktstudier, så Gunnar Janson (Arbeiderbladet 1938) M.s arbeid som en sosialistisk utopia-visjon hvor "livet utspringer av en annen indre balanse enn den vi møter i de eksisterende forhold". Kanskje følte M. også selv at han ikke strakk til i det monumentale formatet, eller at denne formen for kunstnerisk utsmykking ikke hadde mening i etterkrigstiden. I alle fall kom hans overveiende produksjon de siste tiårene til å dreie seg om landskap og tradisjonsrike interiører der han influert av vennen Henrik Sørensen, søkte å tillempe ideen om et særegent norsk fargesyn. M. utførte også flere illustrasjonsoppgaver, bl.a. til Garborgs Bondestudentar samt enkeltbidrag til Mot Dag og Lørdagskvelden (Arbeiderbladets helgebilag). M. var scenograf, og han dekorerte også flere skip.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Ingeborg Marie Aass
  • Ole Sandberg Midelfart, major

Utdannelse

Arkitektstudier i København ca. 1923–25; École Moderne, Paris under Per Krohg høsten 1925; Académie Scandinave i Maison Watteau, Paris under Otte Sköld 1926; Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold og Wilhelm Rasmussen 1929–30 og under Georg Jacobsen 1939–40; elev av Jean Heiberg 1930.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Conrad Mohrs legat 1933; reiser til Paris 1925–26, -30 og senere; Sør-Frankrike og Tunis 1929; Italia 1929 og gjentatte ganger etter 1945; Tyskland 1932; Sovjetsamveldet 1933; Spania 1936–37; Nederland, Østerrike og Danmark.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1940–45; Styremedlem Kunstnerforbundet, Oslo 1934–45; medlem Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1940–46 og 1955–58, varamedlem 1952–55 og 1958–61; medlem direksjonen Kunstnernes Hus, Oslo 1956–57; styremedlem Clarté fra 1932; medlem Mot Dag fra 1934; medlem redaksjonskomiteen for Kamp og kultur fra 1935; leder for malergruppen i Sosialistisk kulturfront fra 1936; styremedlem Sosialistisk kulturlag fra 1938; arrangør av utstilling Nutida norskt måleri i Stockholm, Göteborg og Helsinki 1938.

Priser, premier og utmerkelser

2. premie i konkurransen om utsmykking av Oslo Universitet, Blindern 1935; innkjøpt i konkurransen om utsmykking av Oslo rådhus 1938; Kongens fortjenstmedalje i gull 1950.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Dekorerte søyler, studentkantinen Rikshospitalet, Oslo
  • Nordveggen bankettsalen Oslo rådhus (olje, 1939–50)
  • Maleri Mandalen skogskapell, Seljord (1954)
  • Dekorasjoner til båtene Leda, Black Watch (begge Fred. Olsens rederi) og Sunnyville (A.F. Klaveness rederi)
  • Scenograf for Finn Halvorsen: Den fattige fra Assisi 1939, Nordahl Grieg: Nederlaget 1946 og Ludvig Holberg: Jeppe på Bjerget, 1954, alle Nationaltheatret, Oslo
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Rolf Stenersens Samling, Oslo
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Moss Kunstgalleri
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Malmö Museum
  • Arkivmuseum, Lund
  • Riksgalleriet
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
  • Oslo lærerinnelag

Illustrasjonsarbeider

  • Arbeidets jul, Oslo 1933, -34, -35
  • O. Kullmann: Nekt militærtjeneste!, Oslo 1933 (sammen med P. Krohg og H. Sørensen)
  • A. Garborg: Bondestudentar, Oslo 1934
  • O. Kullmann: Norden, hvilken vei?, Oslo 1935 (sammen med P. Krohg og H. Sørensen)
  • I kamp og fest, Nordisk arbeiderlyrikk i utvalg ved O. Dalgard, Oslo 1936
  • Folkereisning mot krig, En samling innlegg for fred, Oslo 1939
  • Nordahl Rolfsens lesebok, Oslo 1940, bd. 6
  • A. Mohr: Nesten et eventyr. Med Arne og Berit gjennom Afrika, Oslo 1945
  • L. Lindbæk: Spania og vi, Oslo 1946
  • A. Mohr: Eventyret fortsetter. Med Arne og Berit gjennom Asia, Oslo 1946
  • A. Mohr: Eventyret slutter. Gjennom Amerika med Arne og Berit, Oslo 1947

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1928
  • Høstutstillingen, 1930-1931
  • Høstutstillingen, 1933-1937
  • Høstutstillingen, 1939-1940
  • Høstutstillingen, 1945
  • Høstutstillingen, 1947-1948
  • Høstutstillingen, 1950
  • Høstutstillingen, 1952
  • Høstutstillingen, 1954
  • Høstutstillingen, 1966
  • Høstutstillingen, 1969
  • Pariskamerater, Stockholm, 1928
  • Norwegian Art, the Royal Society of British Artists Galleri, London, 1928
  • Ung norsk konst, Gall. Modern, Stockholm, 1929
  • 11 unge malere, Kunstnerforbundet, Oslo, 1929
  • 10 unga norska målare, Göteborg Konstför., 1930
  • Nordisk utstilling Unionalen, Charlottenborgutstillingen, 1931
  • Kunstnerforbundet, Oslo gjennem 20 år, Kunstnerforbundet, Oslo, 1931
  • Forarbeider til et stort maleri, Kunstnerforbundet, Oslo, 1933
  • Zeitgenössische Norwegische Malerei, Zürich, 1933
  • Zeitgenössische Norwegische Malerei, Berlin, 1933
  • Tendens, Kunstnerforbundet, Oslo, 1934
  • Kvinneligaen for fred og frihets utstilling Krig-Fred, Kunstnerforbundet, Oslo, 1935
  • Efteraarsudst., København, 1935
  • Contemporary Norwegian Painting, New York, 1936
  • Verdensutstillingen i Paris, 1937
  • International Exhibition of Paintings, Carnegie Institute, Pittsburgh, 1937
  • Farvestudier fra utenlandske museer, Kunstnerforbundet, Oslo, 1937
  • Kammeraterne, København, 1938
  • Nutida norskt måleri, Stockholm, 1938
  • Nutida norskt måleri, Göteborg, 1938
  • Nutida norskt måleri, Helsinki, 1938
  • Jubileumsutstilling, Bergens Kunstforening, 1938
  • 45 års norsk tegnekunst, Kunstnerforbundet, Oslo, 1939
  • Nordisk utstilling, Göteborg, 1939
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Kopior från resor i Italien, Svensk-franska Konstgalleri, Stockholm, 1940
  • Kunst og ukunst, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1942
  • Kunst og ukunst, Trondheim Kunstforening, 1942
  • Vårutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1945
  • Holmsbu-malerier, Kunstnerforbundet, Oslo, 1945
  • Foraarsudst., København, 1945
  • Foraarsudst., København, 1947
  • Ung norsk Kunst, København, 1946
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Stockholm, 1946-1947
  • Den Officielle Norske Kunstudst., København, 1947
  • Fresko-brødrene, Skånska Konstmuseum, Lund, 1947
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, København, 1949
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Helsinki, 1950
  • Pittsburgh International, 1950
  • Norsk nutidskunst, Stockholm, 1951
  • Norsk nutidskunst, Göteborg, 1951
  • 7 Oslo-malere, Trondheim Kunstforening, 1951
  • Holmsbu-malere, Drammens Kunstforening, 1952
  • Exposicão de Pintura e Gravura Norueguesa, Rio de Janeiro, 1952
  • Apostelmalerier til Mandalen skogskapell, Seljord, Kunstnerforbundet, Oslo, 1954
  • Hin Opinbera Norska Listsýning, Reykjavik, 1954
  • Arte Nordica Contemporanea, Roma, 1955
  • Kunstnerforbundet, Oslo 50 år, utstilling 2, Kunstnerforbundet, Oslo, 1961
  • Nordiske malere, Gentofte, København, 1961
  • Statens Kunstakademi 60 år, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1969
  • Motiv fra Nittedal, Nittedal Kunstforening, 1981
  • Norske sommerlandskap i 100 år, Kunstnerforbundet, Oslo, 1980, bl.a.

Separatutstillinger

  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1932
  • Gall. Moderne Kunst, Oslo, 1947
  • Bergens Kunstforening, 1948
  • Arendal Kunstforening, 1950
  • Bergens Kunstforening, 1961
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1961
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1976

Portretter

  • Maleri utført av Marianne Feiring (1948, privat eie) gjengitt i R. Revold: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo 1953, bd. 2, s. 237
  • Maleri utført av Ragnhild Kaarbø, utstilling separatutstilling Kunstnerforbundet, Oslo januar 1950, katalog nr. 32
  • Tegning utført av Harald Kihle (datert 3.1.1953) gjengitt i M. Schulerud: Norsk kunstnerliv, Oslo 1960, s. 497
  • Tegning utført av G. Hammarlund (datert 1961) gjengitt i Dagbladet 4.3.1961 og 6.11.1975

Eget forfatterskap

  • 15 års sovjetkunst i Moskva sommaren 1933, Konstrevy, Stockholm, 1933, s. 136–43
  • Oslo Krönika, Konstrevy, Stockholm, 1934, s. 127–28
  • Oslo Krönika, Konstrevy, Stockholm, 1935, s. 26–27
  • Malerkunsten og arbeiderbevegelsen, Klasse- og kulturkamp, Oslo, 1935
  • Grosz-hans venner, hans elever, Konstrevy, Stockholm, 1936, s. 193–94
  • Spania, Kamp og kultur, Oslo, 1937, nr. 1, s. 4–7
  • Oslo, 1963, s. 121–36, Av Willi Midelfarts opptegnelser i Henrik Sørensen, opptegnelser og skisser, forord av B. A. Butenschøn

Litteratur

  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 08.04.1929
  • Konstrevy, Stockholm, 1931, s. 153 (ill.)
  • Konstrevy, Stockholm, 1933, s. 70 (ill.)
  • Konstrevy, Stockholm, 1934, s. 119 (ill.)
  • Konstrevy, Stockholm, 1936, s. 199
  • Konstrevy, Stockholm, 1937, s. 194
  • Konstrevy, Stockholm, 1938, s. 184–89 (ill.), 230 (ill.), 232, 234 (ill.)
  • Konstrevy, Stockholm, 1940, s. 78 (ill.)
  • Konstrevy, Stockholm, 1941, s. 48 (ill.)
  • Konstrevy, Stockholm, 1950, s. 183–84 (ill.)
  • Aftenposten, 02.11.1932, (ill.)
  • Aamodt, A., i Arbeiderbladet, 03.11.1932
  • Langaard, J. H., i Morgenbladet, 03.11.1932
  • Gauguin, Pola, i Dagbladet, 05.11.1932
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 09.11.1932
  • Arbeiderbladet, 03.10.1933, (ill.)
  • Arbeidets jul, Oslo, 1933, s. 8 (ill.)
  • Arbeidets jul, Oslo, 1934, s. 9 (ill.)
  • Gelsted, O., Kunstnernes Efteraarsudstilling, Samleren, København, 1935, s. 191–92, 194
  • Grevenor, H., Norges kunst i dag, Tilskueren, København, 1937, andet halvbd., s. 86
  • Aulie, R., Willi Midelfart, Lørdagskvelden, 17.07.1937, (Arbeiderbladet)
  • Samleren, København, 1938, s. 185
  • Kunstmuseets Aarsskrift 1939, København, 1939, s. 96
  • Ord och Bild, Stockholm, 1940, s. 140
  • Mumle Gåsegg [Borgen, J.], Ukens portrett, Dagbladet, 17.02.1940
  • Østby, L., Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 373–74 (ill.), i
  • Østvedt, E., Telemark i norsk malerkunst, Oslo, 1942, s. 134–35 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 170 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 178–79, 182 (ill.)
  • Bonytt, 1944, s. 124
  • Bonytt, 1945, s. 16
  • Bonytt, 1947, s. 217
  • Bonytt, 1950, s. 145, 152, 163, 165
  • Bonytt, 1956, s. 168
  • Nationen, 16.12.1944
  • Verdens Gang, 22.01.1947, (ill.)
  • Nielssen, F., i Dagbladet, 25.01.1947, (ill.)
  • Gauguin, Pola, i Verdens Gang, 29.01.1947
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 31.01.1947
  • Revold, R., i Morgenbladet, 04.02.1947
  • Aulie, R., Moderne norsk malerkunst, København, 1948, s. 40–41 (ill.)
  • Refsum, T., Gudbrandsdalen og malerne, Oslo, 1948, s. 23, 96–97, 128, 129–30 (ill.)
  • Rønneberg, A., Nationaltheatret gjennom femti år, Oslo, 1949, register (ill.)
  • Kunsten idag, 1948, hefte 7 s. 14
  • Kunsten idag, 1950, hefte 13–14 s. 13, 22, [106–07] (ill.)
  • Kunsten idag, 1965, hefte 72 s. 51
  • Kunsten idag, 1973, hefte 105–06 s. 81
  • Østby, L., Ung norsk malerkunst, Oslo, 1949, register (ill.)
  • Agderposten, 29.11.1950
  • Studentene fra 1922, - til 25-års jubileet 1947, Oslo, 1951, s. 222
  • Just, C. (Red.), Rådhuset i Oslo, Oslo, 1952, bd. 2, s. 121–24 (ill.)
  • Melhus, A., Sundseth, A. B., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 112–13
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 224, 228–29 (ill.) 237
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 03.04.1954
  • Moen, A., i Arbeiderbladet, 03.04.1954, (ill.)
  • Morgenbladet, 03.04.1954
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 28.05.1954
  • Agderposten, 05.07.1956, (ill.)
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register
  • Dagbladet, 24.02.1961, (ill.)
  • Durban, A., i Morgenposten, 28.02.1961
  • Middelthon, C., i Dagbladet, 04.03.1961
  • Moen, A., i Arbeiderbladet, 08.03.1961
  • Bergens Tidende, 14.09.1961, (ill.)
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, register (ill.)
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register
  • Askeland, J., Freskoepoken, studier i profant norsk monumentalmaleri 1918–1950, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register
  • Thue, O., Statens Kunstakademi 60 år, Oslo, 1969, s. 24, 48–49, katalog Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 109, 226–27
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 63
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 194
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 176
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1973, s. 382
  • Eggum, A., Rolf E. Stenersens gave til Oslo by - Akersamlingen, Oslo, 1974, register (ill.)
  • Rønneberg, A., Nationaltheatret 1949–1974, Oslo, 1974, s. 80
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 04.04.1974
  • Flor, H., i Dagbladet, 04.04.1974
  • Arbeiderbladet, 03.11.1975, (nekrolog)
  • Flor, H., Willi Midelfart til minne, Dagbladet, 06.11.1975
  • Steen Johnsen, S., i Willi Midelfart, Oslo, 02.1976, (ill.), katalog minneutstilling Kunstnerforbundet
  • Steen Johnsen, S., Willi Midelfart, en minneutstilling, Kunst og Kultur, 1976, s. 64–76 (ill.)
  • Aftenposten, 13.02.1976, (ill.)
  • Rostad, B., i Dagbladet, 14.02.1976
  • Larsen, T., i Arbeiderbladet, 17.02.1976, (ill.)
  • Durban, A., i Norges Handels og Sjøfartstidende, 24.02.1976
  • Egeland, E., i Aftenposten, 25.02.1976, (ill.)
  • Grøtvedt, P., i Morgenbladet, 26.02.1976, (ill.)
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 25.02.1976, (ill.)
  • Flor, H., i Dagbladet, 28.02.1976, (ill.)
  • Andersen, S., i Arbeiderbladet, 02.03.1976
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1978, bd. 2, register (ill.)
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1981, bd. 8, s. 259

Arkivalia

  • Boym, P., Malarkunsten og arbeidarrørsla i Norge i mellomkrigstida, Universitetet i Bergen, 1974, magistergradsavhandling
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv