grafiker, billedhugger, arkitekt og maler

Wilhelm von Hanno

Faktaboks

Født
15. desember 1826
Fødested
Hamburg
Død
12. desember 1882
Dødssted
Kristiania
Alternative navn
Hanno, Andreas Friedrich Wilhelm von

Stortingsbygning. Nasjonalmuseet,

. fri

I sine nedtegnelser forteller H. at han opprinnelig hadde tenkt å gå i tømmerhåndverkslære, men gjennom sin tegnelærer Martin Gensler kom han i kontakt med og ble senere engasjert hos arkitekt Alexis de Chateauneuf. De Chateauneuf tilrettela H.s utdannelse både gjennom praktisk arbeid og studiereiser. Han medvirket også til at H. fikk stipend, vesentlig til oppholdet i Köln. Det har vært en alminnelig oppfatning at H. mottok undervisning av domkirkebyggmester E. F. Zwirner personlig, men ifølge H.s egne nedtegnelser fra oppholdet i Köln utførte han kun et mindre oppdrag for Zwirner, "riktignok ikke ved Domen, det var umulig, men ( ... ) et slott i middelalderstil", som det måtte hugges kapiteler til.

På anmodning fra de Chateauneuf kom H. til Christiania sommeren 1850 for å bistå ham ved oppførelsen av Trefoldighetskirken som byggelederassistent og ornamentbilledhugger. Men på grunn av Chateauneufs tiltagende sykdom og brå avreise til Hamburg, kom H. som 24-åring straks over i et nært samarbeid med den 12 år eldre landsmann, arkitekt Heinrich Ernst Schirmer. I den første tid kom Schirmer derfor til å spille en helt avgjørende rolle for H.s etablering som arkitekt i Christiania Bygningen av Trefoldighetskirken kan f.eks. ikke tenkes gjennomført uten at den erfarne Schirmer stod bak. Formelt fungerte H. som selvstendig arkitekt for Trefoldighetskirken fra høsten 1851, da arbeidet skulle påbegynnes. Det er imidlertid grunn til å anta at han mottok en grundig og praktisk opplæring gjennom de mangfoldige oppgaver ved Schirmers arkitektkontor fram til 1853, da de offisielt inngikk i kompaniskap.

Under samarbeidet H. hadde med de Chateauneuf sommeren 1850, ble han nok fortrolig med vesentlige sider ved Trefoldighetskirkens bygningsmessige problemer, ikke bare ny materialbruk, men også statiske forhold. Økonomisk knapphet ledet fram til en revidert kompromissløsning året etter. Den bygger i hovedtrekk på de Chateauneufs originale ideer, men da kirken stod ferdig i 1858, må resultatet kunne karakteriseres som stilmessig langt tørrere med bruk av tunge, forenklede gotiske former. Ved siden av hovedansvaret for arbeidsledelsen, hugde H. selv kirkens kapiteler og ornamentikk. Denne håndverksmessige nærhet til utøvelsen av sin arkitektpraksis, karakteriserer en viktig side av H.s mangfoldige virksomhet. H.s samarbeid med Schirmer førte ham ikke bare inn i store og omfattende byggeoppgaver omkring i landet, men gav ham også viktige personlige forbindelser og dermed grunnlaget for senere arbeidsoppgaver. Selvstendige arbeider av H. kan vanskelig påvises før etter 1862, da kompaniskapet opphørte.

H.s første store selvstendige oppgave ble konkurransen om Grønland kirke, skole, brannvakt og politistasjon (1864, ferdig 1869). De prøyssiske kirketypetegninger fra 1840-årene må her ha ligget vesentlig til grunn for denne kombinerte løsning av offentlige bygninger for den nye bydelen i Oslo Samtidig viste utfallet av konkurransen at Eisenach-regulativets prioritering av langkirkeformen endelig hadde slått igjennom i Norge, idet Schirmers og Emil Victor Langlets sentralkirkeutkast ble satt ut av betraktning. H.s bygningskompleks er oppført i upusset teglstein i romansk stil.

De viktigste byggverk blant H.s senere oppdrag ble utført i puss, som Gjertsens skole (1868), Oslo Militære Samfund (1876) og Norges Geografiske Oppmåling (1876–79). Disse bygninger atskiller seg fra Schirmers særpregede og nøkterne teglsteinsarkitektur gjennom bruk av puss. De karakteriseres ved H.s sikre kunnskap om og bruk av stilelementer, der han står fram som en verdig representant for tidens historisme. Denne eklektisisme overskygger kanskje til en viss grad de mer nyskapende sider ved hans virksomhet.

H. har oppnådd en sentral posisjon i norsk arkitekturhistorie også gjennom sin lærervirksomhet, tegneundervisning og ekskursjoner for vordende arkitekter. Ved siden av dette hadde han utviklet seg til å bli en habil tegner og maler av arkitekturmotiver i både olje og akvarell. Han var fremfor alt en produktiv tegner, og til sammen utgjorde hans produksjon av skisser en kronikk over dagliglivet i hovedstaden. En rekke av disse tegninger ble benyttet som illustrasjoner i bøker og tidsskrifter, deriblant Illustreret Nyhedsblad, Skilling-Magazin og Norsk Folkeblad. H. utførte også en del grafiske arbeider, bl.a. av grunnsteinsnedleggelsen til Trefoldighetskirken og av forarbeidene til Chr. Tønsbergs illustrasjoner av Oscarshall. Ved siden av sin virksomhet som arkitekt arbeidet H. som nevnt også som ornamentbilledhugger. Han spesialiserte seg på gravmæler utført etter egne tegninger, gjerne i tysk sandstein. Særlig leverte hans verksted mange monumenter til Vår Frelsers Gravlund i Kristiania.

(Arbeider H. har utført sammen med Heinrich Ernst Schirmer er omtalt under denne).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg