Etter endt utdannelse var S. fram til 1916 assistent hos arkitekt Jakob Holmgren, Trondh., og 1916-17 hos arkitekt Johan Osness, sst. S.' assistenttid fortsatte i Bergen hos henholdsvis Ole Landmark 1917-18 og Fredrik Konow-Lund 1918-20. Fra 1920 var S. byarkitekt i Porsgrunn, men selv om han i mellomtiden også fikk tittel av stadskonduktør ble stillingen nedlagt 1923. Deretter etablerte S. privat arkitektpraksis i Porsgrunn, som han drev til han i 1946 ble medarbeider ved Nidarosdomens restaureringsarbeider. Her var han administrasjonsleder 1948-66.
S. var ved siden av sin praksis som nyskapende arkitekt, som det ennå ikke finnes noen samlet oversikt over, en av de ledende restaureringsarkitekter i Norge. Spesielt i sine kirkerestaureringer har han vist seg som en romkunstner av første klasse. Her står restaureringen av Hjartdal kirke (1941) sentralt. Her har han med gjenbruk av eldre interiørdetaljer integrert disse i et helstøpt kirkerom som klart dokumenterer S.' dype forståelse for eldre norsk bygningskunst. Blant hans mange arbeider med profanbebyggelse står restaureringen av Austråt (1949-61) som det viktigste.