Liv og virksomhet

R. vokste opp i Skien, men oppholdt seg i USA sammen med faren 1892-94. Da R. bosatte seg i Kristiania i 1894, begynte han i lære i Brødrene Paolis gipsstøperi. Han laget små gipsbyster og lærte støping og ornamentsmodellering. På Tegneskolen hadde han Brynjulf Bergslien som lærer, og etter dennes død, Lars Utne. R. arbeidet også på Utnes atelier og var med på å støpe Gutten og løven på Nationaltheatrets tak. Han utførte flere gipsrelieffer, bl.a. til Stortorvets Gjæstgiveri, Kristiania (1900). R. forsøkte å få plass ved et billedhuggeratelier i Berlin, men måtte nøye seg med et kortvarig opphold på modellerskole. Etter debuten som billedhugger på Høstutstillingen 1901, oppholdt R. seg 8 måneder i Paris og studerte ved akademiene Colarossi og Julian. Selv oppgir han å ha mottatt sterke inntrykk fra Auguste Rodins kunst. Den eldre kunsten fanget hans interesse, bl.a. under reisen til Italia i 1906. R. hadde vanskelig for å slå igjennom som billedhugger, men penger han hadde tjent på en byste av Wollert Konow (H) bidrog til Italia-reisen.

R. mottok avgjørende impulser fra Gustav Vigeland. På dennes sterke anbefaling overtok han fra 1907 ledelsen av skulpturarbeidene ved Trondheim domkirke. I 1909 foretok han en reise for å studere middelalderske forbilder. Hans arbeider ved domkirken er alle i tilstrebet "høygotisk stil", og omfatter en serie skulpturer på korbuen og skipets yttervegger. Hans fantasifulle, sikkert stiliserte vannspyere (kleberstein 1907-17) på nord- og sydveggen har et overbevisende middelalder preg. De 12 relieffene over vestskipets arkader er milde, nesten idylliske i sitt uttrykk, og har likhetstrekk med tilsvarende relieffer i Lincoln-katedralen. Golgata (kleberstein 1914) på vestfronten er R.s hovedverk ved domkirken. Spesielt er Kristus-skikkelsen dyktig modellert. Arbeidene viser R.s kunnskaper om og evne til å tilpasse seg det historiske monumentets stilpreg uten å oppgi sin egen uttrykksform. Etter at den såkalte "systemstriden" i 1917 avbrøt de videre arbeidene ved domkirken, utførte R. to viktige offentlige monumentoppgaver. Bronsestatuen over Frederik 2 på torget i Gamlebyen, Fredrikstad tar stilistisk utgangspunkt i gravrelieffer fra Frederik 2s tid og tilpasser seg meget vellykket det omgivende arkitekturmiljøet som et formidlende mellomledd mellom bygrunnleggerens by og den bevarte arkitektur. Plasseringen og utformingen av monumentet over OlavTryggvason på Torget i Trondheim var en krevende monumentaloppgave; byens store torg krysses av brede gater med domkirken som krevende silhuett. R. løste oppgaven med en kolossalsøyle som bærer Olavsstatuen. Gjennom sin nyklassisistisk pregede oppfatning av monumentet som del av et monumentalt anlagt byrom, var R. nyskapende i Norge i forhold til den naturalistisk-impresjonistiske tradisjonen som f.eks. Gunnar Utsond var eksponent for.

Under Trondheims-tiden hadde R. en tid vært lærer i modellering ved Norges Tekniske Høyskole, og i 1921 ble han utnevnt til professor i skulptur ved Kunstakademiet. Som eksponent for 1920-årenes klassisisme fremhevet R. det strenge formstudium og skulpturens konstruktive oppbygning. Erfaringene fra Trondheim domkirke hadde gjort ham fortrolig med sentrale formproblemer, og hans strenge krav til modellering og formsans bidrog til en tiltrengt fornyelse av norsk billedhuggerkunst. Blant R.s elever var Stinius Fredriksen, Nic. Schiøll, Asbjørg Borgfelt, Per Hurum og Per Palle Storm, som alle videreførte hans ideer. Samspillet mellom skulptur og arkitektur er også avgjørende for de 12 karyatider (1920-22) R. utførte til Sjømannsskolen i Tønsberg. Kvinneskikkelsene representerer forskjellige oversjøiske samfunn, enkelte av dem er både fantasifulle og dekorative. Til Ullern kirke, Oslo har R. laget et tympanonrelieff Jesus velsigner barna (1921), som imidlertid er mer stivt og stilisert. Relieffet Grete Ruzt Nissen (marmor 1922) viser i lavt relieff både liv og sensualitet i danserinnens bevegelser. Stoffbehandlingen røper hvor grundig R. hadde studert antikkens reliefftradisjon. Portrettene utgjør for øvrig hans viktigste og mest markante bidrag. Mer enn å fastholde flyktige minespill eller uttrykk, fremheves selve kraniets form, mens sporene etter arbeidet utviskes mest mulig. Skuespilleren Harald Stormoen (bronse 1920, Nationaltheatret), modellert i Trondheim , er inspirert av romersk portrettkunst. Også hodet av arkitekt Magnus Poulsson (kleberstein 1921, Nasjonalgalleriet, Oslo) er sterkt preget av kraniets fortettede form. Et senere portrett, dikterenOlav Aukrust (bronse 1929-31, Nasjonalgalleriet), knytter i sin underlige langstrakte, men følsomt modellerte form forbindelsen tilbake til R.s arbeider i Trondheim domkirke. Spenning mellom uttrykk for vilje og sensibilitet preger bysten av maleren Anders C. Svarstad (gips).

Det monumentet som opptok det meste av R.s tid var Eidsvollssøylen. Tanken om et nasjonalmonument over Riksforsamlingen var lansert i pressen alt i 1836. Etter at Karl Johan-monumentet ble oppført på Slottsplassen, utpekte Eidsvolls plass foran Stortinget seg som monumentets naturlige plass. Etter konkurranser i 1906 og -08, oppfordret monumentkomiteen kunstnerne til å sende inn forslag på egen hånd, men ingen av de fremsatte forslag vakte tilstrekkelig oppmerksomhet. I 1925 vant R. en ny konkurranse om Eidsvollsmonument med et 31,5 meter høyt søylemonument Fra Hafrsfjord til Eidsvoll med relieffscener inspirert av den romersk antikke triumfsøyle. Motivrekken var basert på tidens vanlige historiesyn, at frigjøringsverket i 1814 bygde på Norges tidligere storhetstid og nasjonale, kulturelle forutsetninger. Relieffene nederst viser en rekke vikinghøvdinger i nesten fullt relieff, og over disse ses 12 flatere relieffbånd med scener fra Norgeshistorien, spesielt middelalderen. øverst avsluttes søylen med en rekke Eidsvollsmenn. På toppen av søylen var tenkt plassert den norske løve, men denne ble senere erstattet med en middelalderkonge til hest. Prøveoppstillingen av modellen i 1926 viste at den planlagte underbygning med trapper og fire ulver i hjørnene helt ville dominere plassen. Med underbygningen erstattet av en rund basis, vedtok Stortinget i 1935 at monumentet skulle utføres. Huggingen ble påbegynt, men stoppet opp i 1939 pga. manglende økonomiske midler. Etter en ny bevilgning i 1942 var toppskulpturen klar til støping i bronse 1945. R.s dom i landssvikoppgjøret i 1945 førte til at monumentplanene ble henlagt og først gjenopptatt i 1964, da komiteen ble rekonstruert. Arbeidet ble likevel utsatt. Etter at Norsk kulturråd i 1968 til slutt frarådet å reise monumentet, vedtok Stortinget i 1971 å oppheve vedtaket fra 1935 om å reise søylen på Eidsvolls plass. Forslag om å reise den et annet sted ble også forkastet. Den ferdig huggede høvdingrekken og syv tromler ble vist utenfor Kunstnernes Hus ved R.s minneutstilling i 1969. Eidsvollssøylen hadde vært behandlet i sammenheng med omfattende reguleringsforslag preget av nyklassisismen i 20-årene. Planene ville ha medført store inngrep i Stortingets nærmeste omgivelser. Formale kvaliteter til tross, tiden hadde løpt fra det sterkt heroisk/nasjonale program som var monumentets idé.

R. utførte imidlertid flere offentlige oppdrag i 50-årene. Monumentet over polfarerenHjalmar Johansen (bronse 1958) i Skien, har driv og bevegelse, men fremstillingen er sterkt heroisk.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Søren Rasmussen, konditor
  • Elise Anisdahl

Gift med

  • Dorothy Phyllis Coke (f. 1892)
  • 1936 med Signe Sundt (f. 1911)

Utdannelse

Modellerelev i Brødrene Paolis gipsstøperi, Kristiania 1894-95; Den kgl. Tegneskole fra 1895 under bl.a. Brynjulf Bergslien (1896-98) og Lars Utne (1898-1900); modellerskole i Berlin 3 mnd. 1900; Académie Colarossi og Académie Julian, Paris 1902-03; assistent for Gustav Vigeland, Trondheim domkirke 1907-08.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Henrichsens legat 1902; Trondheim domkirkes stipend 1909; Bosatt i New York 1892-94; opphold i Berlin 1900; Paris 1902; Firenze, Siena og Roma 1906; reise til England, Frankrike og Tyskland 1909; Danmark og Tyskland 1934 og -39; New York 1939.

Stillinger, medlemskap og verv

Fast billedhugger restaureringsarbeidet Trondheim domkirke 1908-17, kunstnerisk konsulent til 1940; lærer i modellering Norges Tekniske Høyskole 1913-14; professor Statens Kunstakademi, Oslo 1921-40(45), innsatt av okkupasjonsmakten som direktør fra 1941; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre (fratatt 1945-59), varaformann 1925 og 1937-39, formann 1926-30, styremedlem 1931-37; medlem juryen for arkitektkonkurransen Kunstnernes Hus, Oslo fra 1928, viseformann tilsynsrådet samme sted 1931-39; medlem Den faste Jury 1931-40; medlem direksjonen Trondheim Kunstforening 1912-17 og byggekomiteen fra 1918; Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1922-31; medlem utsmykkingskomiteen Oslo Rådhus 1935-40.

Priser, premier og utmerkelser

Gullmedalje den internasjonale utstilling, Barcelona 1929.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Relieff, Torsø hovedgård, Borge (gips 1899-1900)
  • Relieff, Stortorvets Gjæstgiveri, Oslo (gips 1900)
  • Relieff (floral utsmykking på fronten), Observatoriegt. 2 B (1901-03) sammen med arkitekt Alf Hurum
  • Byste, Wollert Konow (H), Tjerne gård, Ringerike (kleberstein 1905)
  • Relieff, Dante Alighieri, San Godenzo, Toscana (1906, ødelagt 1944)
  • Byste, Legatstifteren Thoning Owesen, Dalen offentlige skole for blinde, Trondheim (1912)
  • Fredrik 2, torget, Gamlebyen, Fredrikstad (bronse 1917)
  • Fontenegruppe, Ilaparken, Trondheim (reist 1918)
  • Olav Tryggvason, Trondheim (reist 1921)
  • Byster, Harald Stormoen (bronse 1920) og Bjørn Bjørnson (marmor 1920), Nationaltheatret
  • 12 karyatider, Sjømannsskolen i Tønsberg (1922)
  • Jesus velsigner barna, Ullern kirke (bronserelieff 1921)
  • Komponist Eyvind Alnæs, Oslo Håndverkeres Sangfor. (1923)
  • Fernanda Nissen, Torshovparken, Oslo (bronse 1931)
  • Overlege Carl Albert Bull, parken, Fylkessykehuset, Gjøvik (marmor 1932)
  • Minnestein, Bjørnstjerne Bjørnson, Kvikne, Tynset (granitt med bronserelieff 1932)
  • Gutten og fisken, Bjergsted, Stavanger (betong 1933)
  • Dir. Chr. Hansson, Storebrand forsikring, Oslo (bronserelieff 1940)
  • Hjalmar Johansen (bronse), Gregorius Dagsson og Dag Eilivsson (alle 1958), Skien
  • Knut Vesthassel, Røldalsfjellet, Sauda (bronserelieff 1959)
  • Statsråd Niels Aall, Ulefoss hovedgård, Nome (bronse 1956)
  • Knut Hamsun, Nørholm gård, Grimstad og minnestein med relieffer, Garmo, Lom (bronse, begge 1960)
  • Visdomsuglen, Skien videregående skole (plast og betong 1963)
  • Cleng Peerson, Tysvær (bronserelieff på bauta 1965) sammen med Staale Kyllingstad
  • Pike med fisk, Drammens Sparebank (bronse)
  • Ole Ulfert Brumbas Lied, Buskerud sentralsykehus, Drammen (bronserelieff)
  • Prost Harbo Songedal, Notodden kommune (bronseplate på stein)
  • Henrik Ibsen, bygningen tidligere Stockmannsgårdens tomt, Skien (bronserelieff)
  • Hannibal Feght, Christiania Roklub, Oslo (bronse)
  • Richard Hansen, Vestre Gravlund, Oslo (relieff på bauta)
  • Nicolay Nissen Paus, Vestfold sentralsykehus, Tønsberg (bronse)
  • Skulpturer Trondheim domkirke: Vannspyere (kleberstein 1907-17, enkelte skiftet ut med kopier 1970-80-årene)
  • Hodene til dekkbuene over skipets arkader (kleberstein 1912)
  • 12 relieffer til feltene over vestskipets arkader (kleberstein 1912)
  • Golgata, Vestfronten (kleberstein 1914)
  • Madonna, korbuen (kleberstein 1930-årene)
  • Krusifiks, korsalteret (sølv 1930-årene)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim (medalje)
  • Kunstindustrimuseet i Oslo (medalje)
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Trondheim domkirke
  • Skien Kunstforenings Faste Galleri
  • Asker museum
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Universitetet i Oslo
  • Lillestrøm videregående skole
  • Gjøvik, Trondheim , Drammen, Grimstad, Stavanger, Fredrikstad, Lom, Skien, Tynset og Nome kommuner

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1901
  • Høstutstillingen, 1930
  • Høstutstillingen, 1932-1933
  • Høstutstillingen, 1939
  • Høstutstillingen, 1949-1953
  • Høstutstillingen, 1957-1958
  • Høstutstillingen, 1961-1962
  • Høstutstillingen, 1965
  • De unges utstilling, Kristiania, 1902
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Nordisk utstilling, Göteborg, 1923
  • Den internasjonale utstilling, Barcelona, 1929
  • Landsutstilling, Trondheim, 1930
  • Nordisk utstilling, Unionalen, København, 1931
  • Norsk skulpturutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1934
  • Verdensutstillingen i New York, 1939
  • Norsk skulpturutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1950
  • Norsk nutidskonst., Stockholm, 1951
  • Modern nordisk konst, Karlstad, 1962
  • Vår skulptur i dag, Kunstnernes Hus, Oslo, 1962
  • Statens Kunstakademi 60 år, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1969
  • Kunstakademiets professorer gjennom 75 år, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1984

Separatutstillinger

  • Kristiania, 1901
  • Trondheim Kunstforening, 1916
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1921
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1953
  • Skiens Kunstforening, 1954
  • Telemark fylkes Handelsstevne, Skien, 1965
  • Minneutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1969

Portretter

  • Byste (gips 1902) utført av Willie Wulff i Paris gjengitt i B. Hansen: Mannen bak søylen, Skien 1979, s. 57
  • Tegning utført av Astri Aasen gjengitt i Tidens Tegn 1.9.1921
  • Tegning utført av Kristofer Sinding-Larsen gjengitt i Tidens Tegn 15.6.1929
  • Tegning utført av Per Palle Storm (1964) gjengitt i B. Hansen: Mannen bak søylen, Skien 1979, s. 2

Eget forfatterskap

  • Reisebrev fra Italia, Posten, (Kristiania, 04.05.1906
  • Reisebrev fra Italia, Posten, (Kristiania, 14.06.1906
  • Reisebrev fra Italia, Posten, (Kristiania, 20.07.1906
  • Reisebrev fra Italia, Posten, (Kristiania, 15.08.1906
  • artikler i Fri Presse, 1907-1908
  • Rasmussen, Wilhelm, Herman Wildenvey, Nyinger, i Fri Presse, 10.12.1907, Litterær debut
  • Arkitektene og Abelhaugen, St. Hallvard, 1916, s. 161–66
  • Hamsun ved skampelen, Tidens Tegn, 19.12.1935
  • Hamsun ved skampelen, Tidens Tegn, 23.12.1935
  • Kunsten og nyordningen i Norge, Aftenposten, 23.11.1940
  • En rekke artikler og innlegg i fag- og dagspressen

Litteratur

  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1905, bd. 3, s. 331
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 45–51
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 39–41
  • Teknisk Ukeblad, 03.12.1909
  • Laurin, C. G., Nordisk konst, Stockholm, 1925, bd. 3, s. 353–56 (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1925, bd. 19, s. 943
  • Byggekunst, 1926, s. 17–21
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • St. Hallvard, 1928, s. 78–79
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930-1937
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1934, bd. 28, s. 24
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, Oslo, 1936, s. 173
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, s. 179
  • Vem är vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 830
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 338–40 (ill.)
  • Durban, A., Norsk skulptur gjennem hundre år, Oslo, 1942, s. 74–77 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 198 (ill.)
  • Bonytt, 1949, s. 188
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 11, s. 332–35
  • Revold, R., Norges billedkunst, Oslo, 1953, bd. 2, s. 404–05 (ill.)
  • Flønes, O., Grimelund, J. J., Trondhjems Kunstforening 1845-1945, Trondheim, 1955, register
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register (ill.)
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1958, bd. 4, s. 20
  • Seierstad, J., østvedt, E., Skiens historie, (Skien, 1959, bd. 3, register (ill.)
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register
  • Stangeland, A., Eidsvollsmonumentet 1836-1962, Oslo, 1962, (ill.)
  • Kunsten idag, 1963, hefte 66 s. 8
  • Kunsten idag, 1966, hefte 77 s. 27
  • Østvedt, E., Wilhelm Rasmussen. Nestoren i norsk billedhuggerkunst. Årbok for Telemark, (Skien, 1964, s. 79–103 (ill.)
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Parmann, ø., i Norsk kunst i dag, Oslo, 1967, register
  • Østvedt, E., Telemark i norsk billedhuggerkunst, (Skien, 1967, register (ill.)
  • Thue, O., Christian Krohg. En bibliografi, Oslo, 1968, register
  • Katalog nr. 335, Kunstnernes Hus, Oslo, 1969, (ill.)
  • Parmann, ø., Norsk skulptur i femti år, Oslo, 1969, register (ill.)
  • Fischer, G., Nidaros domkirke.Gjenreisning i 100 år 1869-1969, Oslo, 1969, s. 68, 73–76 (ill.), 185
  • Thue, O., Statens Kunstakademi 60 år, Oslo, 1969, s. 18, 25, 70–71, 114 (ill.), katalog Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 45, 121, 238
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 116
  • Kunst og Kultur, 1983, s. 278
  • Silseth, E., i Kunst og kunstnere, Oslo, 1970, s. 4–8 (ill.)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1969, bd. 5 spalte 350
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 16 spalte 110
  • Telemark, Bygd og by i Norge, Oslo, 1975, register
  • Christiansen, O. H., Monumenter i Trondheim by, Trondheim, 1976, s. 24–25 (ill.)
  • Opstad, L., i Kunstindustrimuseet i Oslo. En kavalkade av aktuell kunstindustri gjennom hundre år, Oslo, 1976, (ill.)
  • Trøndelag. Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, register (ill.)
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 8, s. 611
  • Agder. Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, s. 251
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Østfold. Bygd og by i Norge, Oslo, 1978, register
  • Hansen, B., Mannen bak søylen, (Skien, 1979, (ill.)
  • Nilsen, K., Blant kunstnere i det gamle Asker, 1979, s. 152 (ill.), utg. Asker og Bærum Historielag
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 3 s. 580
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 9 s. 671
  • Gjessing, S. (Red.), Kunstnernes Hus 1930-1980, Oslo, 1980, s. 29, 31, 33, 35, 45, 76, 210, 224
  • Johnsrud, E. H., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 6, s. 264–66, 268–77 (ill.)
  • Thue, O., Kunstakademiets professorer gjennom 75 år, Oslo, 1984, s. 8–9, katalog Nasjonalgalleriet
  • Posten, 20.09.1906, Aviser
  • Tidens Tegn, 08.1910
  • Aftenposten, 09.09.1910
  • Sinding, S., i Dagen, Stockholm, 23.04.1914
  • Norske Intelligenssedler, 28.06.1914
  • Verdens Gang, 29.09.1918
  • Tidens Tegn, 01.09.1921
  • Morgenposten, 01.09.1921
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 05.09.1921
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 04.10.1921
  • i Dagbladet, 11.10.1921-13.01.1921
  • Nationen, 06.09.1921
  • Verdens Gang, 07.09.1921
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 09.09.1921
  • Øverland, A., i Verdens Gang, 10.09.1921
  • Øverland, A., Social-Demokraten, 10.09.1921
  • Svarstad, A. C., i Aftenposten, 12.09.1921
  • Svarstad, A. C., i Aftenposten, 24.09.1921, (ill.)
  • Verdens Gang, 16.09.1921
  • Tidens Tegn, 30.09.1921
  • Aftenposten, 09.11.1921
  • Aftenposten, 30.11.1921
  • Aftenposten, 23.12.1921
  • Tidens Tegn, 23.12.1921
  • Verdens Gang, 20.05.1922
  • Aftenposten, 12.08.1922, (ill.)
  • Haug, K., Aftenposten, 13.06.1929
  • Abrahamsson, O., i Social-Demokraten, 30.08.1922, (ill.)
  • Dagbladet, 09.01.1926
  • Aamodt, A., i Arbeiderbladet, 14.06.1929
  • Hølaas, O., i Tidens Tegn, 15.06.1929
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 15.06.1929
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 17.06.1929
  • Strøm, C. W., i Middagsavisen, 18.06.1929
  • Morgenbladet, 01.02.1932
  • Aftenposten, 07.04.1945
  • Dagbladet, 26.10.1950, (ill.)
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 17.09.1953
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 18.09.1953
  • Parmann, ø., i Morgenbladet, 21.09.1953, (ill.)
  • Verdens Gang, 14.06.1954
  • Varden, 18.09.1954
  • Aftenposten, 13.03.1959
  • Blakstad, G., Aftenposten, 10.01.1961
  • Vårt Land, 11.08.1962
  • Varden, 02.10.1963
  • Aftenposten, 16.11.1963
  • Aftenposten, 20.02.1964
  • Storm, P. Palle, Aftenposten, 07.12.1965
  • Aftenposten, 13.12.1966
  • Bast, ø., Aftenposten, 02.03.1967
  • Aftenposten, 08.02.1967
  • Aftenposten, 13.03.1967
  • Johnsrud, E. H., Aftenposten, 12.06.1968
  • Blakstad, G., Aftenposten, 25.06.1968
  • Aftenposten, 08.07.1968
  • Dagbladet, 07.02.1964
  • Dagbladet, 18.02.1964
  • Verdens Gang, 25.10.1969
  • Michelet, J. F., Verdens Gang, 31.10.1969
  • Durban, A., i Morgenposten, 30.10.1969
  • Orud, K., i Arbeiderbladet, 01.11.1969
  • Steen Johnsen, S., i Aftenposten, 04.11.1969
  • Parmann, ø., i Morgenbladet, 04.11.1969
  • Dagbladet, 06.11.1969
  • Eggum, A., Dagbladet, 12.11.1969
  • Arbeiderbladet, 12.11.1969
  • Sørebø, H., i Arbeiderbladet, 13.11.1969
  • Woll, G., i Arbeiderbladet, 15.11.1969
  • Kortner, O., i Dagbladet, 17.11.1969
  • Scheen, O. L., i Dagbladet, 18.11.1969
  • i Dagbladet, 20.11.1969
  • Eggum, A., i Dagbladet, 26.11.1969
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 03.04.1970
  • Norland, A., i Aftenposten, 17.04.1971
  • i Aftenposten, 04.05.1971
  • i Aftenposten, 14.05.1971
  • i Aftenposten, 26.08.1971
  • Dagbladet, 05.07.1974
  • Dagen, 16.06.1978
  • Morgenbladet, 16.06.1978
  • Telemark Arbeiderblad, 05.04.1979
  • Telemark Arbeiderblad, 23.04.1979
  • Telemark Arbeiderblad, 06.06.1979
  • Telemark Arbeiderblad, 03.11.1979
  • Telemark Arbeiderblad, 23.11.1979
  • Arbeiderbladet, 18.04.1979
  • Arbeiderbladet, 30.04.1979
  • Østvedt, E., i Varden, 26.11.1979
  • Dagbladet, 14.02.1981
  • Aftenposten, 21.02.1981
  • Glåmdalen, 14.07.1983

Arkivalia

  • Håndskriftsamlingen Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv