H. virket i flere år som jurist. Han utdannet seg til å begynne med til landskapsmaler under Hans Gude i Karlsruhe, men gikk under inntrykk av Carl Gussow over til figurmaleriet og fulgte ham høsten 1875 til Berlin. Etter læretidens slutt i 1878 fortsatte H. å bo i Berlin til 1884, hvor han ledet en malerklasse i Verein der Künstlerinnen fra 1882. I perioden 1884–85 underviste han ved kunstakademiet i Leipzig. Han tiltrådte våren 1885 direktørstillingen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo og virket her til han tok avskjed i 1912. Som maler debuterte han med en figurkomposisjon Aus alten Mären på Akademi-utstillingen i Berlin 1879 hvor han året etter utstilte et dameportrett i helfigur og i 1883 Dame med vifte. Særlig det første av disse portrettene (malt 1879, modellen antagelig fru Marie Løscher) vakte oppmerksomhet ved sin fine karakteristikk og figurbehandling. H. kom i det hele til å gjøre sin betydeligste innsats som portrettmaler. Blant hans senere arbeider kan nevnes portrettene av den engelske militærattaché i Berlin, Colonel Swaine (utstilt i Berlin 1884), riksarkivar H.J. Huitfeldt-Kaas (1888), et bilde som i 1891 skaffet ham gullmedalje i Berlin, fru Heise (1894), maleren C.W. Barth (1896), Broren Iver H. og maleren Johan Nielssen. Blant hans mange portretter av vitenskapsmenn kan ellers nevnes Sophus Bugge (1889–90), L.M.B. Aubert (1897), Oluf Rygh (1900), Ludvig Daae (1902), Julius Nicolaysen (1908). Hans portretter er sikkert tegnet og har en plastisk gjennomarbeidet form, men en viss nøkternhet og tørrhet preger mange av dem. Leilighetsvis malte han også norske og danske landskaper. I sine interiører og genrebilder var han særlig påvirket av de gamle hollendere, f.eks. Grøntselgere og Kjøkkeninteriør (1891, Drammen Faste Galleri). Som lærer i en årrekke ved Den kgl. Tegneskole var han streng, men hans korrektur var fortrinnlig, klar og rasjonell. H.s organisasjonstalent brakte i det hele nytt liv inn i skolen. H. levde som kunstner meget tilbaketrukket og utstilte sjelden. Et samlet overblikk over hans kunst fikk man først på minneutstillingen i Kristiania Kunstforening 1916. Hans maleri nøt likevel en viss popularitet, således kjøpte Kristiania Kunstforening i årene 1879–1916 19 bilder av ham. Han utførte også en del raderinger, vesentlig landskaper.