Liv og virksomhet

Ung kvinne. Nasjonalmuseet,

. fri

Interiør, 1904. Nasjonalmuseet,

. fri

Fra Langesund, 1875. Nasjonalmuseet,

. fri

Eldre kvinne med hvitt hodeplagg, 1883. Nasjonalmuseet,

. fri

H. virket i flere år som jurist. Han utdannet seg til å begynne med til landskapsmaler under Hans Gude i Karlsruhe, men gikk under inntrykk av Carl Gussow over til figurmaleriet og fulgte ham høsten 1875 til Berlin. Etter læretidens slutt i 1878 fortsatte H. å bo i Berlin til 1884, hvor han ledet en malerklasse i Verein der Künstlerinnen fra 1882. I perioden 1884–85 underviste han ved kunstakademiet i Leipzig. Han tiltrådte våren 1885 direktørstillingen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo og virket her til han tok avskjed i 1912. Som maler debuterte han med en figurkomposisjon Aus alten Mären på Akademi-utstillingen i Berlin 1879 hvor han året etter utstilte et dameportrett i helfigur og i 1883 Dame med vifte. Særlig det første av disse portrettene (malt 1879, modellen antagelig fru Marie Løscher) vakte oppmerksomhet ved sin fine karakteristikk og figurbehandling. H. kom i det hele til å gjøre sin betydeligste innsats som portrettmaler. Blant hans senere arbeider kan nevnes portrettene av den engelske militærattaché i Berlin, Colonel Swaine (utstilt i Berlin 1884), riksarkivar H.J. Huitfeldt-Kaas (1888), et bilde som i 1891 skaffet ham gullmedalje i Berlin, fru Heise (1894), maleren C.W. Barth (1896), Broren Iver H. og maleren Johan Nielssen. Blant hans mange portretter av vitenskapsmenn kan ellers nevnes Sophus Bugge (1889–90), L.M.B. Aubert (1897), Oluf Rygh (1900), Ludvig Daae (1902), Julius Nicolaysen (1908). Hans portretter er sikkert tegnet og har en plastisk gjennomarbeidet form, men en viss nøkternhet og tørrhet preger mange av dem. Leilighetsvis malte han også norske og danske landskaper. I sine interiører og genrebilder var han særlig påvirket av de gamle hollendere, f.eks. Grøntselgere og Kjøkkeninteriør (1891, Drammen Faste Galleri). Som lærer i en årrekke ved Den kgl. Tegneskole var han streng, men hans korrektur var fortrinnlig, klar og rasjonell. H.s organisasjonstalent brakte i det hele nytt liv inn i skolen. H. levde som kunstner meget tilbaketrukket og utstilte sjelden. Et samlet overblikk over hans kunst fikk man først på minneutstillingen i Kristiania Kunstforening 1916. Hans maleri nøt likevel en viss popularitet, således kjøpte Kristiania Kunstforening i årene 1879–1916 19 bilder av ham. Han utførte også en del raderinger, vesentlig landskaper.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Caroline Theodora Børresen
  • Caspar Georg Holter (1812 - 1880)

Gift med

  • 1886 med Marie Severine Heise Christine (1853 - 1907)

Utdannelse

Juridisk embetseksamen 1868; Knud Bergsliens og Morten Müllers malerskole våren 1873; kunstakademiet i Karlsruhe under Hans Gude 1873–75 og under Carl Gussow våren 1875; kunstakademiet i Berlin under Carl Gussow 1875–78.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Schäffers legat 1878–79; Opphold i Karlsruhe, Berlin, Leipzig 1873–85.

Stillinger, medlemskap og verv

Underviste i malerklassen ved Verein der Künstlerinnen, Berlin 1882–84; Underviste ved Kunstakademiet i Leipzig 1884–85; direktør Den kgl. Tegneskole 1885-1912; Styremedlem Bildende Kunstneres Styre 1888–91; Medlem av direksjonen for Kunstindustrimuseet i Oslo; styremedlem Statens kvinnelige industriskole, Oslo; formann i Det norske Husflidsbolag og medlem av Fagskolekomiteen 1905–06.

Priser, premier og utmerkelser

Lille gullmedalje, Berlin 1891; R1 St. O. O. 1894.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Oslo Bymuseum
  • Skiens Faste Galleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Christianssands Faste Galleri
  • Kragerø museum
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Universitetet i Oslo
  • Oslo Sparebank

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1878-1889
  • Akademiutstilling, Berlin, 1879
  • Akademiutstilling, Berlin, 1880
  • Akademiutstilling, Berlin, 1883
  • Nordisk utstilling, Gøteborg, 1881
  • Drammens Kunstforening, 1881
  • Drammens Kunstforening, 1882
  • Kristiania Kunstforening, 1882
  • Charlottenborgutstillingen, Charlottenborg, 1883
  • Kunstnerforeningens vårutstilling, Kristiania, 1887
  • Internasjonal utstilling, Berlin, 1891
  • 3. internasjonale utstilling, Wien, 1894
  • Den norske utstillingen, Kungliga Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm, 1904
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Høstutstillingen gjennom de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Drammensmalere fra naturalismen til nyromantikken, Drammens Kunstforening, 1967

Separatutstillinger

  • Minneutstilling, Kristiania Kunstforening, 1916

Portretter

  • Tegning utført av Edvard Diriks (ca. 1876) gjengitt i M. Schulerud: Norsk kunstnerliv, Oslo 1960, s. 335
  • Radering utført av Johan Nordhagen gjengitt i S. Willoch: Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo 1936 s. 179

Litteratur

  • Aubert, A., i Morgenbladet, 02.02.1882, (nr. 33A)
  • Kunstchronik 19, Leipzig, 1884, sp. 358, 380
  • Krohg, Chr., Dilettantutstillingen, Dagbladet, 11.06.1887, (nr. 199) gjenopptrykt i Chr. Krohg
  • Kampen for tilværelsen, København, 1920, bd. 1, s. 48-53 og 2. utg.s. 52-60
  • Kunstakademie und Kunstgewerbeschule Leipzig, Leipzig, 1890, s. 43, (festskrift)
  • Kunstchronik, Leipzig, 1894, s. 496, Neue Folge 5
  • Häuser, A. Deckel, Geschichte der badischen Akademie der bildenden Künste, Karlsruhe, 1904, s. 162
  • Allers Familie Journal, (Kristiania, 1904, tillegg nr. 24
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bd. 2 register (ill.)
  • Nielsen, Y., En Christianensers Erindringer, (Kristiania, 1910, s. 208–09
  • Bergwitz, J., Studenterne fra 1860, (Kristiania, 1910, s. 17
  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912, s. 119
  • Johnsen, R., i Folkebladet, (Kristiania, 11.05.1912, s. 217-18
  • 1916, (ill.), Minneutst., katalog Kristiania. Kunstforening
  • Tidens Tegn, 20.11.1916
  • Haug, K., i Aftenposten, 21.11.1916
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 22.11.1916
  • Harbitz, A., i Verdens Gang, 24.11.1916
  • Tidskrift för konstvetenskap, Lund, 1917, s. 40
  • Dietrichson, L., Svundne tider, (Kristiania, 1917, bd. 4. s. 203, 439
  • Salmonsen, København, 1921, bd. 11, s. 682
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B., Leipzig, 1924, bd. 17, s. 405
  • Thiis, J., Edvard Munch og hans samtid, Oslo, 1933, s. 66, 68, 70
  • Gulbransson, O., Det var engang, Oslo, 1934
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1934, bd. 6, s. 313-14
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, s. 180
  • Bötticher, V., Malerwerke des 19. Jahrhunderts, Leipzig, 1941, bd. 1, del 2, s. 566
  • Sinding Larsen, K., Norsk grafikk i det tyvende århundre, Oslo, 1941, register
  • Amundsen, O. Delphin, Den Kgl. St. Olavs Orden 1847–1947, Oslo, 1947, register (ill.)
  • Alsvik, H., Østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, s. 180, 266
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 148
  • Dette er Norge 1814–1964, Oslo, 1964, bd. 3, s. 104 (ill.)
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Oslo Sparebanks portrettgalleri, Oslo, 1965, pl. 19, 39, 42, 57, 63, 85, 91, 109
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register (ill.)
  • Parmann, Ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1970, s. 240–47, 255, 262, 264, 270
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 208
  • Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, s. 973
  • Bénézit, Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 5, s. 598
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv