Faktaboks

Wilhelm Hanstein
Hanstein, Georg Fredrik Wilhelm
Født
24. mars 1820, Vinger, Hedmark
Død
24. april 1862, Drammen

H. reiste til Trondheim etter bybrannen i 1842. Her arbeidet han som tømmermann samtidig som han i 1843 assisterte Heinrich Ernst Schirmer ved undersøkelser og oppmåling av domkirken. Året etter reiste han sørover langs kysten for å studere og tegne "de endnu tilstedeværende Bygninger af gotisk Bygningskunst". H. var bl.a. i Bergen, hvor han laget en skisse fra Domkirken. I 1847 slo han seg ned i Drammen som arkitekt, årene 1851–61 var han dessuten tegnelærer ved Latinskolen i Drammen og fra 1853 også førstelærer ved Drammens offentlige tegneskole. H. fikk flere store private og offentlige oppdrag i Drammen og Buskerud: kirker, skoler, rådhus, distriktsfengsler og bankbygg, dessuten bygårder og lystgårdsanlegg. Mange av hans bygg er brent eller ombygd. Noen av de første bygg han tegnet i Drammen, var nye hovedbygninger på gårdene Fløya og Frydenhaug (1847). Bygningene sett som helhet er senklassisistiske, mens snekkerdetaljer viser innflytelse fra den nye sveitserstil. H.s interesse for middelalderen kommer sterkest til uttrykk i det første restaureringsforslag som han utarbeidet for Stavanger domkirke. Han har brukt kirkens kor og oktogonen i Domkirken i Trondheim som inspirasjonskilde til en fri og fantasifull nyskapning av et gotisk kirkebygg. Bortsett fra Strømm kirke, Svelvik, er kirkene han tegnet hvitmalte trekirker med snekkerdetaljer i nygotikk eller sveitserstil. Vinduene, som er meget karakteristiske for hans kirkebygg, har en trekantformet avslutning øverst med et rikt profilert listverk over. Strømm kirke er av murstein og har i tillegg til nygotiske detaljer, rundbuete vinduer og andre nyromanske stiltrekk. Etter H.s forslag ble kirken orientert nord/sør med inngang gjennom tårnfoten. Dette ble kritisert av stadskonduktør Christian Henrik Grosch i Kristiania, men H. fikk medhold av de lokale myndigheter. Derimot måtte han på andre punkter rette tegningene etter Grosch' forslag. Tegningene han utførte til Latinskolen i Drammen ble også sendt Grosch til uttalelse og korrigert av ham. Skolen ble en senklassisistisk bygning med mange felles trekk med Universitetet i Kristiania. Rådhuset og Sparebanken han oppførte på Kongsberg, er preget av tysk influert historisme og har mange likhetspunkter med Schirmer og von Hannos bygg fra 1850–60-årene.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Samuel Ferdinand Hanstein, regimentskirurg
  • Johanne Sophie Augusta Wiskott

Gift med

  • Christiania, 1845 med Laura Hansen

Utdannelse

  • Borger- og Latinskolen i Drammen og privatundervisning i tegning 1833–34
  • tømmerlære hos tømmer- og byggmester H. H. Struch i Christiania 1836–42, det siste året som svenn ved marinens bygningsarbeider i Horten
  • Den kgl. Tegneskole 1838–39

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Statens reisestip. for kunstnere 1839

Utførte arbeider

  • I Drammen når ikke annet er nevnt. Fløya på Landfalløya for stadshauptmann Backe (1847)
  • Frydenhaug på Austad, for kjøpmann Niels Kiær (1847)
  • Høeghgården, Havnegt. 97, for seilmaker Høegh (1850, brent 1870)
  • Knudsen-gården, Havnegt. 3, for urmaker Knudsen (ca.1850)
  • Drammens Sparebank på Bragernes torg (1855–57, brent 1866)
  • Latinskolen ved Strømsø torg (1859–61, tilbygg og forandringer 1908)
  • Drammen rådhus med fengselsbygg (om- og tilbygg til Albumgården, delvis revet 1864, brent 1866)
  • Distriktsfengselet i Nes, Hallingdal (1861)
  • Distriktsfengselet på Kongsberg (1861)
  • Kongsberg rådhus og sparebank (1861–64). Kirker: Grimstad (1846, flyttet til Nedenesengene i Øyestad 1882)
  • Strømm, Svelvik (1855–59)
  • Spir på Hurum kirke (1856)
  • Nedre Eiker (1856–59)
  • Olberg, Krødsherad (1857–59, tillemping av G.A. Lammers tegninger til Bamble og Holmen kirker)
  • Konnerud (1859)
  • Nyinnredning av Haug, Øvre Eiker (1861–62). Prosjekter: Restaurering av Stavanger domkirke (1844)
  • Nytt sykehus i Drammen (1846)
  • Nytt tårn på Hurum kirke (1856)
  • Forandring av Den gamle Latinskole i Drammen (ant. 1858)
  • Utvidelse og ombygging av Fiskum kirke (1858)

Litteratur

  • Buskeruds amtsthingsforhandlinger, 1858, s. 106
  • Buskeruds amtsthingsforhandlinger, 1869, s. 7
  • Buskeruds amtsthingsforhandlinger, 1860, s. 49
  • Buskeruds amtsthingsforhandlinger, 1862, s. 123-26
  • Ill. Nyhedsblad, 1862, s. 39–40, 99, nr. 9
  • Pedersen, T., Drammen 1811–1911, Drammen, 1911, s. 131, 151, 194
  • Berg, N.G., Kongsberg, Kongsberg, 1914, s. 80
  • Kongsberg Sparebank 1839–1939, Kongsberg, 1939, s.43–45
  • Eier, S.L., Svelviks historie, Drammen, 1845, s. 230, 232
  • Eier, S.L., Strømms historie, Drammen, 1951, bd. 1, s. 362
  • Gjesdahl, K.M., Trekk av Drammens bybilde, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1958, s. 128, 133
  • Lillevold, E., Nedre Eiker, Drammen, 1960, s. 216 (ill.), 221, 223, 230
  • Gløersen, H., Drammens Latinskole gjennom 150 år, Drammen, 1966, s, 54–55
  • Eier, S.L., Hurums historie, Drammen, 1969, s. 466–67
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 267
  • Thorson, O.W., Drammen - en norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, register s. 971
  • Lexow, J.H., Stavanger domkirkes restaurering i 1800-årene, Stavanger Museums årbok 1979, Stavanger, 1980, s. 8–10
  • Noach, K. Gjesdahl, Et byggemiljø - Trondheim 1800–1850, Oslo, 1975, s. 40
  • Christie, S., Christie, H., Buskerud, Norges kirker, Oslo, 1981, bd. 1, s. 253–54 (ill.)
  • Hamran, U., Norsk arkitektur 1814–1870, Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s. 99, 125

Arkivalia

  • Opplysninger fra kunstneren 1843 og 1845, Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren
  • tegninger i, Drammens Museum arkiv