Liv og virksomhet

C. var huslærer på Finnaas prestegård for den senere sogneprest i Ullensvang Niels Hertzberg. Han ble ansatt som konduktør og landmåler i Bergens Stift i 1774; han var cancellieråd fra 1780; lagmann i Gulating 1783–97.

C. hadde på utenlandsreiser og ved selvstudium skaffet seg omfattende kunnskap bl.a. om byggekunst. Hovedhuset og kirken han reiste på sin gårdWernersholm på Hop ved Bergen var på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet en av datidens severdigheter og ble omtalt i samtidig norsk og utenlandsk litteratur både på grunn av den arkitektoniske utforming og materialene de var bygd av. Bygningene ble oppført i begynnelsen av 1790-årene, kirken stod ferdig 1793, men allerede i 1820-årene var de forfalne og omkring 1830 ble de revet. Våningshuset og kirken hadde yttervegger av rydningssten uten kalkforbindelse. Veggene både utvendig og innvendig var dekket av papp masjé med dekorasjoner av det samme materiale. Søylene i kirken hadde en kjerne av tre og var kledd med leire, deretter dekket med et tykt lag papirmasse som var formet til korintiske søyler. Denne søyleform hadde også to av hovedhusets ovner som samtlige var utformet på forskjellig måte. Innvendig var de av jern mens de på utsiden var bygd opp av papp masjé. Figurfremstillinger og andre dekorasjoner var stort sett laget i relieff i samme materiale. Alt var tegnet av C. og ble oppført av bønder som han hadde opplært til dette arbeid.

Våningshuset var en klassisistisk bygning og som bygningstype synes den ikke å skille seg vesentlig fra tilsvarende samtidig bebyggelse i og rundt Bergen, men kirkens form var derimot uvanlig for dette distrikt. Den var utvendig åttekantet og innvendig rund med åtte søyler, og hadde et sylindrisk tårn i midten med en halvkuleformet kuppel avsluttet med et lite tårn. Kirken var oppført etter klassisistiske bygningsidealer slik de ble utformet i England og på kontinentet i siste halvdel av 1700-årene. Den kunne romme ca. 800 mennesker.

C. har utført flere arbeider som også skulle være "seeværdige", men hvilke bygninger dette er opplyses ikke i samtidig litteratur. Som konduktør og landmåler i og omkring Bergen har han laget flere situasjonskart og oppmålingskart av stor kulturhistorisk betydning bl.a. et som viser byens grenser mot sør/sørøst.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Magdalene Margrethe Koren
  • Edvard Christie, sogneprest

Gift med

  • Stavanger, 1780 med Helene Margrethe Kamstrup

Utdannelse

Privatundervisning i Bergen; student ved Universitetet i København fra 1765.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

I 1769 til England og Frankrike; senere flere utenlandsreiser.

Litteratur

  • Weinwich, N. H., Maler-, Billedhugger-, Kobberstik-, Bygnings- og Stempelskiærer-kunstens Historie, København, 1811, s. 227
  • Weinwich, N. H., Dansk, Norsk og Svensk Kunstner-Lexikon, København, 1829, s. 35
  • H. Foss, Sagen, Bergens Beskrivelse, Bergen, 1824, s. 693
  • Nicolaysen, Norsk Magasin II, Christiania, 1868, ill. s. 661
  • Bendixen, B. E., Kirkebygningen paa Hop i Fana, Bergens Historiske Forenings Skrifter, 1909, s. 2–8 (ill.)
  • FNFB årbok, 1914, s. 120
  • Schetelig, H., Geelmuyden, C., Bergen 1814–1914, Bergen, 1919, bd. 3, s. 349–50
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1926, bd. 3, s. 11–12
  • Kloster, R., Nordåsvannet, Bergen, 1976, s. 20, 21 (ill.), 22, 23 (ill.)