D. debuterte på Høstutstillingen i 1921 som billedhugger, og i 1922 som maler. En separatutstilling hos Blomqvists Kunsthandel i 1925 viste bl.a. enkelte Degas-inspirerte maleristudier. I Kunstnerforbundet 1929 gav han eksempler på en høyt utviklet plastisk sans. Senere har han vesentlig arbeidet som billedhugger i Fredrikstad, men er også representert med portrettbyster i andre kommuner. I midten av 30-årene malte han til rådhussalen i Fredrikstad et 16 kvm stort fondmaleri, en stilisert oversikt over Gamlebyen. De polychrome treskulpturer til byens Vestre kirke ble i sin tid betegnet som en fornyelse innen norsk kirkekunst, og fontenen Mannen og slangen er hans sikreste arbeide innen den mer dramatiske uttrykksform. I konkurransen om Chr. Krohg-monumentet i 1950 ble hans utkast premiert for sin portrettlikhet og gjennomførte skulpturale form. Dette må betraktes som hans hovedverk. Utkastet eies nå av Riksgalleriet, og et eksemplar i granitt står ved Skagen Museum i Danmark. Det kraftige portretthodet av Fridtjof Nansen fra Høstutstillingen 1960 ble Tromsø Sparebanks gave til Fridtjof Nansens plass i Tromsø. Fredrikstad har et eksemplar ved Gudeberg skole.
D. utarbeidet også planer og tegninger for ivaretagelse og restaurering av Gamlebyen i Fredrikstad. Han var selv ansvarlig for restaureringen av Donkejongården i 1960. Her hadde han året etter en retrospektiv utstilling med 50 malerier og 25 skulpturer som viste de veldige skiftninger i hans maleriproduksjon, fra akademitidens aktbilde til stilleben, Gamlebyen-stemninger, landskap og enkelte senere blomsterbilder med kraftigere koloritt. Av hans store produksjon av portrettbyster bør nevnes Jacob Sande (1966) i Dale i Sunnfjord (også i Nasjonalgalleriet), og granittsokkelen med bysten med Roald Amundsens karakteristiske profil (1975) i Fredrikstad.
D.s beste portretthoder viser en markering av modellenes ytre kjennetegn, forsterket og karakterisert ved den følsomme behandlingen av materialet.
