Liv og virksomhet

Etter endt utdannelse bosatte H. seg i Kristiania i 1881. De følgende tre år arbeidet han dels som byggeleder, dels som arkitekt. I 1884 ble han ansatt som overlærer ved Skiens tekniske aftenskole og opprettet dessuten egen arkitektpraksis i byen. I perioden 1890–1918 var han overlærer i husbygging ved Kristiania tekniske skole, samtidig som han arbeidet som selvstendig arkitekt i Kristiania. Både her og i Skien har H. hatt mange store byggeoppgaver. Han har dessuten oppført kirker i andre landsdeler, og utført noen restaureringsarbeider. I Skien var han etter storbrannen 1886 en av de få arkitekter med egen praksis. Følgelig kom han til å få en rekke forskjellige oppgaver de kommende år. Han satt f.eks. i byggekomitéen for oppførelse av ny kirke og laget planer til ominnredning av et bedehus til midlertidig kirke sammen med to andre privatpraktiserende arkitekter, Andreas Fredrik Bugge og Sjøstedt. Også andre oppgaver utførte han sammen med dem. Det første kommunale bygg som ble gjenreist etter brannen, Brannstasjonen, var tegnet av H. Av hans andre arbeider i Skien kan nevnes to bankbygg, Skiensfjordens Creditbank og Skiens Sparebank. De er meget tidstypiske bygg i internasjonal historisme. Den sistnevnte har stilelementer fra sengotikk og renessanse, hjørnetårn med kobbertekket tårnhette og høyt spir, mange små arker og takoppbygg lignende gotiske gavler, dessuten mange dekorative detaljer. I Kristiania tegnet han to bankbygg for Centralbanken. Det eldste ligger i Tollbugt. og er fra 1902. Her har H. søkt å lage et bygg i nasjonal stil. Utgangspunktet for de dekorative elementer er norsk middelalderkunst, og fasadene er forblendet med norsk, grovt tilhugget sandstein, for første gang brukt som forblendingstein i Norge. Centralbankens nye bygg i Kirkegt. (nå Fellesbanken) ble først fullført etter hans død. Det ble påbegynt 1912 og er det bygg hvor hans interesse for og kunnskap om bygningskonstruksjon kommer klarest til uttrykk. Bygningen var en av de første i Oslo med jernskjelett. I eksteriøret er sokkeletasjen forblendet med grovt tilhugget granitt, mens fasaden for øvrig er glattpusset med pilastre og andre klassisistiske detaljer. Men det som fremfor alt karakteriserer dette bygg, er det avrundete voluminøse hjørnetårnet med kobbertekket hette og spir. H. er blitt tilskrevet en del bygg som er tegnet av hans sønn Valdemar Scheel H., f.eks. Sjømannshjemmet i Stavanger.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Christopher Hansteen, høyesterettsassesor (1822 - 1912)
  • Lagertha Cecilie Wulfsberg (1820 - 1897)

Gift med

  • Elisabeth Catharine Scheel (1867 - 1908)
  • Elisabeth Gabrielle Hauge

Utdannelse

Examen artium 1874; cand.philos. 1875; arkitekt von Hannos tegneskole for arkitekter og samtidig i murarbeid 1875–77; arkitektassistent 1877–79; Technische Hochschule, Hannover 1879–81, under bl.a arkitekt Conrad Wilhelm Hases ledelse.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereise til Østerrike, Tyskland og verdensutstillingen i Antwerpen i 1885; Statens stip. til verdensutst. i Chicago 1893.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Polyteknisk Forening fra 1884; medlem NIAF fra 1884, styremedlem 1898; styremedlem Den Norske Husflidsforening 1896–1904; medlem av komité for utarbeidelse av nye byggeregler for de brente bydeler i Skien 1887; medlem av byggekomité for ny kirke i Skien; formann i den departementale komité for innstilling av professorater i byggekunst ved Norges Tekniske Høyskole; formann NIAFs arkitektavdeling; medlem Kristiania Arkitektforenings timannsutvalg; varamann for Kristiania Arkitektforenings representant i Norske Arkitekters Landsforbunds styre; styremedlem NAF 1912; medlem konkurransejuryen for Frogner kirke; medlem av byggekomité for ny Latinskole i Skien 1920; medlem konkurransejury for arbeiderboliger i Kristiania. 1897.

Priser, premier og utmerkelser

Meister av "Bauhütte zum weissem Blatt" i Hannover; kong Oscar 2s medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet.

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt: Villa for senere borgermester P. Birch-Reichenwald, egen bolig, Ths. Heftyes gt. 23 (begynnelsen av 1890-årene
  • Eilert Sundts gt. 36 (1879
  • Norges bygning på Verdensutstillingen i Chicago (1893
  • Cathinka Guldbergs barnehjem, Lovisenberggt. 7 b (1893
  • Alle konstruksjonene ved ombyggingen av Tostrup-gården (1898
  • Centralbankens bygg, Tollbugt. 20 (1900–02
  • Vanføreanstalten Sophies Minde i Skådalen (1902
  • Centralbankens nybygg (nå Fellesbanken), Kirkegt. 14–16-18 (1912–22
  • I Skien: Gjerpen og Solum Sparebank, Torggt. 13, sm.m. A.F. Bugge og Sjøstedt (1887)
  • Brannstasjonen (1887
  • Skiensfjordens Creditbank (1887–88
  • Skiens Sparebank i Liebakken (1887–91)
  • Innredning av bedehuset ved prestegården sm.m. A.F. Bugge og Sjøstedt
  • Bygningskomplekset Grubbe terrasse sm.m. A.F. Bugge. Kirker: Solvorn i Hafslo (1882–83
  • Vangsåsen i Vang, Hedmark (1907
  • Restaureringsarbeider: Flytting og rekonstruksjon av Gol stavkirke til kongsgården på Bygdøy (nåNorsk Folkemuseum) sm.m. arkitekt Torolf Prytz (1884)
  • Istandsetting av Bamble kirkeruiner (1884)

Eget forfatterskap

  • Den gamle stavkirke fra Gol i Hallingdal
  • Bygninger fra Norges middelalder hvilke H.M. kong Oscar Il har ladet flytte til Bygdøy Kongsgaard, (Kristiania, 1888
  • Gammel norsk kirkearkitektur og dens forskning, TU, 1904, s. 226, 233–34

Litteratur

  • Norsk teknisk Tidsskrift, (Kristiania, 1888, bilag
  • Studentene fra 1874, (Kristiania, 1899, s. 63–64
  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912, s. 102
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 135
  • With, N., lllustrert biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 339
  • Prytz, T., Arkitekt Hansteen in memoriam, Byggekunst, 1921, s. 6–7
  • Laberg, I., Hafslo, Bergen, 1926, s. 65
  • Østvedt, E., Seierstad, I., Skiens historie, (Skien, 1959, bd. 3, register s. 678
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, Sarpsborg, 1963, register bd. s. 325
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 98, 163, 183, 296, 308
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 267
  • Østvedt, E., Tradisjonsrike bygninger i Skien, (Skien, 1978, s. 114–22
  • Teknisk Ukeblad, 1884, s. 59, 72, 180
  • Teknisk Ukeblad, 1887, s. 129-30
  • Teknisk Ukeblad, 1887, s. 29-31
  • Teknisk Ukeblad, 1893, s. 102, 167-68
  • Teknisk Ukeblad, 1894, s. 381
  • Teknisk Ukeblad, 1895, s. 7, 158
  • Teknisk Ukeblad, 1896, s. 335
  • Teknisk Ukeblad, 1897, s. 183, 432, 433
  • Teknisk Ukeblad, 1898, s. 11, 35-37, 47-53, 95, 270, 372
  • Teknisk Ukeblad, 1901, s. 597
  • Teknisk Ukeblad, 1903, s. 435-38 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 226, 234, 298
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 176-77
  • Teknisk Ukeblad, 1906, s. 89, 141, 404, 446
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 303
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 188, 256

Arkivalia

  • Opplysninger fra sønnen, arkitekt Valdemar Scheel H., Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, 1922