T. var utdannet som tannlege. Under studietiden var han ett år elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. Siden drev han sin kunstneriske virksomhet parallelt med tannlegeyrket. Han debuterte på Høstutstillingen i 1931 som tegner, året etter som maler. I sine yngre år dyrket han vesentlig malerkunsten i landskaper, figurbilder og enkelte portretter. Omkring 1940 tok han opp tresnittet som siden var hans viktigste uttrykksform. Innenfor fargetresnittet ble han en av de ledende i etterkrigstidens norske grafikk. Men fremdeles var svart-hvitt-kontrasten det dominerende med brutte jordfarger eller rosa satt varsomt inn. Motivene er hovedsakelig hentet fra Ryfylke, Jæren og Telemark. T. skildret mennesker i arbeid på gård, i skog og ved sjø. Ikke sjelden har bildene et innslag av humor. De kan også ha et symbolsk innhold. Hans arbeider er utpreget norske i sin karakter med en enkelhet og kraft i slekt med folkekunsten. Han arbeidet i store, enkle flater hvor treets struktur og sporene av jernene fikk spille med. De djervt skårne
Spellemann (1946) og Mann og stut (1948) innleder en rik periode i T.s produksjon. Noe av det samme konsentrerte uttrykk finnes igjen i det monumentalt oppfattede Bosettere (1948) og det kraftig formede Naust i Høgsfjord (1951), mens Tømmerhoggere (1952) med sitt rike linjespill gjenspeiler samhørigheten mellom menneske og natur. Fra de senere år kan nevnes det stramt forenklede Ensom rytter (1965).
