Liv og virksomhet

R. var assistent hos arkitekt Otto L. Scheen, Oslo 1924–25 og hadde egen praksis 1926–27. Han var assistent hos arkitektfirmaet Gehron, Ross & Alley, New York 1927; hos Arthur Loomus Harmon samme sted 1927–28 og ved Interstate Bridge and Tunnel Commission, New York 1928–29. Han hadde en kortere praksis i Marseille 1929, var assistent hos arkitekt Bruno Taut, Berlin 1929 og hos arkitekt Arnstein Arneberg, Oslo 1930–32. R. drev egen praksis i Oslo fra 1932 bortsett fra årene 1948–50 da han var regulerings- og bygningssjef i Kristiansand.

R.s arbeider fra 1930-årene er gjerne utført i et behersket funksjonalistisk formspråk, ofte med reminisenser av 1920-årenes klassisisme. Et hovedverk er den monumentale forretningsgården for Christianssands Sparebank (1934–36) som dessuten ble oppført med overlyssaler for Christianssands Kunstforening i den vindusløse overetasjen. Fasader er i rød tegl med detaljer i marmor. Eneboligen i Hannevigen, Kristiansand (1938) har en tradisjonell form hvor det er lagt vekt på tilpassingen til kupert terreng, og to sommerhus i Gamle Hellesund og Blindleia, Lillesand (ca. 1950) er utformet som tradisjonelle sjøhus. R.s industrianlegg er utformet mer i pakt med samtidens rasjonelle og funksjonalistiske formspråk.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Bernt Reinhardt, grosserer
  • Marie Brodtkorb

Gift med

  • 1962 med Venke Lund

Utdannelse

Examen artium 1919; Norges Tekniske Høyskole arkitektavdelingen fra 1919, eksamen 1923; Statens Kunstakademi, Oslo, København et semester 1925; Architectural Association School of Architecture, London et semester 1926; Institute of Beaux-Arts, University of Columbia, New York to semestre 1927–28.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereiser i Tyskland, Frankrike, England, Nederland, Spania, Italia, Østerrike, Sverige, Danmark, USA og Canada 1925–30; Opphold i Sverige og Storbritannia under 2. verdenskrig.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Oslo Arkitektforenings komité for Sundts premie 1937; medlem konkurransejury, regulering, Kristiansand 1947; styremedlem Norske Arkitekters Landsforbund 1955–57.

Utførte arbeider

  • Hagebystrøk i Sauda (før 1933)
  • Arbeiderboliger, Høyanger (før 1933)
  • Høyanger sykehus (1933–34) etter engere konkurranse
  • Christianssands Sparebank (1936) etter konkurranse 1934
  • Kristiansand domkirkes menighets aldershjem, Gimle (1935–36)
  • Fabrikkbygning, Svenska Aluminiums-Companiet, Avesta, Sverige (ca. 1936)
  • Enebolig, Baneheia, Kristiansand
  • Enebolig, Hannevigen, Kristiansand (1938)
  • Mandals reperbane (etter brann 1940)
  • To sommerhus, Gamle Hellesund og Blindleia, Lillesand (ca. 1950)
  • Bygg for Kristiansand Elektrisitetsverk
  • Sammen med Odd Nansen: Fabrikkbygning
  • Tekstilforedling A/S - TEFAS, Brekke, Oslo (omkring 1949)
  • Tre og fire etasjers boligbygg, rekkehus forretningsbygg, velferdsbygg, laboratorium, bygg for inntak av elektrisk kraft og pumpestasjon for Årdal og Sunndal Verk, Sunndalsøra (ca. 1954)
  • Aas & Wahls trykkeri, Sørkedalsvn. 10, Oslo (1954–59)
  • Tre ti-etasjers boligblokker, Silurvn., Oslo (1961)

Eget forfatterskap

  • Ny-Hellesund, Byggekunst, 1952, s. 133–35

Litteratur

  • Brochmann, G., Vi fra Norges Tekniske Høyskole. De ti første kullene 1910–1919, Stavanger, 1933, s. 457
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1948-1964
  • Eliassen, G., Norske hus, Oslo, 1950, s. 395 (ill.), m.fl.
  • Tønnesen, J. N., Kristiansands historie 1914–1945, Kristiansand, 1974, s. 250–51, 253 (ill.)
  • Byggekunst, 1934, tillegg s. 36, 45
  • Byggekunst, 1936, s. 239–43 (ill.), tillegg s. 36
  • Byggekunst, 1937, s. 14–15, 18–19 (ill.)
  • Byggekunst, 1938, s. 169 (ill.)
  • Byggekunst, 1946, s. 154 (ill.)
  • Byggekunst, 1947, s. 68
  • Byggekunst, 1949, s. 186 (ill.)
  • Byggekunst, 1952, s. 144–45 (ill.)
  • Byggekunst, 1957, s. 50–51, 56 (ill.)
  • Byggekunst, 1962, s. 70–71 (ill.), tillegg s. 10