A. fikk avgjørende impulser som elev ved Umprum, under professor Frantisek Muzikas innflytelse. "Praha-våren" 1968 satte i høyeste grad preg på det kunstneriske miljøet, og en rekke, nye uortodokse synsmåter fikk komme fram. Det var oppfatninger som lå fjernt fra de dominerende tendensene i Norge, og alt fra sin første utstilling i Galleri Musk, høsten 1974, markerte A. seg med en særegen profil i det hjemlige miljø. De opptil seks meter høye mobilene eller "værhanene", utstyrt med propeller og kraftige fargefelter, skilte seg klart ut fra det som ellers ble oppfattet som skulptur her hjemme. Året etter stilte A. ut grafikk og tegninger i Club 7, Oslo, symbolsk og satirisk i sin karakter, men har siden ikke presentert arbeider innenfor de tradisjonelle teknikker. Mens de store "værhanene" kunne gi assosiasjoner til popkunsten og denne retningens sterke interesse for masseproduserte hverdagsting (Claes Oldenburg), var de smekre konstruksjonene som ble utstilt på Høvikodden i 1976 av en annen karakter. Materialene var aluminium og plast, og oppsettingen med barduner gav det hele et midlertidig preg. Regn, vind og lys spilte inn, men utendørs-plasseringen var ikke noe funksjonelt poeng slik som i de foregående arbeidene. Visse elementer kunne tolkes som symboler, men for A. var noe av ideen å gi oppsettingen et så åpent preg som mulig. Å bygge opp et midlertidig prosjekt, for så å demontere det, var i pakt med en utbredt internasjonal tendens, som var lite kjent i Norge. Ideen er hovedsak, ikke at det resulterer i et objekt som for alltid blir stående. De samme tanker lå bak A.s bidrag til Ungdomsbiennalen i Paris året etter, hvor han deltok som eneste norske representant. Mer direkte provoserende var hans rekonstruksjon, i full skala utendørs og forminsket skala innendørs, av et utstillingsrom i Galleri F 15 høsten 1978. Som Duchamp seksti år tidligere i sine såkalte "ready-mades", leverte A. et kritisk utspill mot kunstinstitusjonene, den rammen og de vilkårene de gir verk og opplevelse. I katalogen henviste han til Ortega y Gassets kjente skrift Kunsten bort fra det menneskelige. For Middelheimbiennalen 1979 i Nederland leverte A. et utkast til en stort anlagt "idéarkitektur" i glass og aluminium, men praktiske vansker gjorde at bare en del av det lot seg realisere. For tida er han involvert i et større prosjekt med nordiske avant-garde-kunstnere som skal utføres på Island. A. har også i skrift vendt seg mot det konvensjonelle som etter hans mening preger norsk kunst og kunstliv.