S. arbeider parallelt med maleri og grafikk i sort-hvitt. Hans tidligste produksjon er dominert av landskapsbilder, ofte i et realistisk formspråk, men også av mer eksperimentelle, abstraherte landskapsmalerier. Andre malerier har et nonfigurativt formspråk hvor form- og farge-eksperimenter var det sentrale. Geometriske figurer som står i bestemte størrelsesforhold til hverandre og gir inntrykk av dybde og rom er motiver som går igjen. S. kan også tendere mot det mystiske, som f.eks. i Den sorte porten som gir assosiasjoner til middelalderen. Her har han benyttet plastisk materiale som stemningsskapende virkemiddel. Etter hvert blir det lyset og tingenes eksistens i rommet som opptar ham. Dagligdagse ting han omgir seg med, som pensler, tuber, sparkelkniv, en gammel vask osv. blir behandlet på en måte som gir gjenstandene egenverdi. Fargeskalaen er avdempet, ofte i gråtoner. Miljøbevaring og det absurde i opprustningskappløpet er emner som opptar S. og han vil med sine bilder fremkalle refleksjoner.