Som 17-åring reiste D. til Oslo for å utdanne seg til kunstner. Han ble imidlertid hjemkalt for å gå i boktrykkerlære, senere overtok han farens boktrykkeri. I over tjue år arbeidet han i dette faget, inntil han solgte hele bedriften og ble kunstner på heltid i 1967. D. maler portretter og landskap, lager skulpturer, materialarbeider, glassmosaikker og glassmalerier. Hans portretter, landskap og skulpturer er naturtro. Hans grafikk er presis, ofte med naturtro gjengivelse av forskjellige motiver satt sammen på en overraskende måte. I sine dekorative arbeider uttrykker D. seg med mer abstraherte former. I glassmaleriene til Tromsø Domkirke (1979) har D. følt seg bundet av Emanuel Vigelands vinduer i samme kirke, særlig mht. fargevalget, mens hans mange dekorative friser i forskjellige materialer er langt friere i utførelsen.